Sandviksvassdraget: Forskjell mellom sideversjoner
(Viken -> Akershus) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 20. aug. 2024 kl. 14:17
| Sandviksvassdraget | |||
|---|---|---|---|
 Sandvikselva ved Sandvika sentrum. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune | Bærum | ||
| Lengde | 27,6 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 225,94 km²[1] | ||
| Middelvannføring | 4,25 m³/s[1] | ||
| Fjerneste kilde | Myr sør for Abborås, Hole | ||
| – Høyde | ca 490 moh. | ||
| – Koord. | 60°01′58″N 10°18′32″Ø ⧼validator-fatal-error⧽ | ||
| – Vannstreng | Bekk uten navn–Dalebekken–Auretjern–Auretjernbekken–Isielva–Sandvikselva | ||
| Munning | Indre Oslofjord ved Sandvika | ||
| – Koord. | 59°53′10″N 10°31′48″Ø ⧼validator-fatal-error⧽ | ||
| Sideelver | Lomma, Øverlandselva | ||
Foto: Pål Giørtz
Sandviksvassdraget i Bærum renner ut i Oslofjorden. Vassdraget dekker omtrent kommunens areal og strekker seg i nord også inn i kommunene Hole og Ringerike. Om lag halvparten av nedbørsfeltet på 225 km² ligger i utenfor Bærum kommune, men alle elvene Sandvikselva, Isielva, Lomma og Øverlandselva renner i Bærum.
Sandviksvassdraget er det største og viktigste lakse- og sjøørretvassdraget i Oslo og Akershus.
Geologi og næringsforhold[rediger | rediger kilde]
Sandviksvassdraget tilhører Oslomarkavassdragene som ligger i Oslofeltet. Berggrunnen består av kambrosilurske kalkrike skifre som gir et fruktbart jordsmonn og god kantvegetasjon langs elvebredden. I de høyereliggende områdene i nord vokser barskog, mens i dalområdene og i de lavereliggende områdene finnes løvskog og også edelløvskog. Deler av vassdraget er vernet på grunn av disse spesielle naturforholdene.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Langs Sandviksvassdraget finnes mange kulturminner spesielt fra industrivirksomheten på 1900-tallet. Mest kjent er Franzefoss kalkmølle som i dag benyttes til konsert- og selskapslokale. På Wøyen mølle har Vestre Bærum Sportsfiskere sitt tilholdssted. I Sandvika utgjør Løkke bru en del av Løkkeparken og Løkke gård sees fra sjøsiden ved Kalvøya.
Fiske[rediger | rediger kilde]
Laks og sjøørret kan vandre opp til Vøyenfossen (Lomma) og til Bjørum sag (Isielva). Denne strekningen er totalt på om lag 9 km. Fisket har gått tilbake de siste årene, og kommunen har derfor igangsatt tiltak for å verne vassdraget. Spesielt utsatt er elva for industrien i området. Firmaet Technoterm jobbet i 2005 med et kjøleanlegg for en bedrift i Rud-Hauger næringspark da ammoniakk rant ut i Sandvikselva og drepte all fisk og skadet miljøet i elva nedstrøms Løxa.
Bærum kommune kultiverer vassdraget. I samarbeid med flere lag og foreninger driver de Hamang klekkeri for laks- og ørretrogn. På sommeren er Franzefoss et sosialt samlingspunkt for fiskeinteresserte som observerer laks som hopper i fossen eller står i kulpen nedenfor.
Bærum Jeger og Fiskeforbund og Vestre Bærum Sportsfiskere deler fiskeretten i vassdraget mellom seg og det kreves medlemskap i en av foreningene for å få kjøpt fiskekort.
Bekkene i Bærum[rediger | rediger kilde]
Bærum har fremdeles bygdepreg selv om 1/3 av arealet er tett bebygget og kommunen har to tett trafikkerte motorveier. Utbyggingen har foregått i raskt tempo siden 1950-tallet og Sandvika har i dag bystatus. Frem til 1982 gikk kloakk og avløp direkte ut i bekker, elver og Oslofjorden, men i dag blir mye samlet i VEAS-anlegget. De fleste bekker er lagt i rør som også for de største:
Kommunen har planer om å åpne Dælibekken og Stovibekken.
Flommer i Sandviksvassdraget[rediger | rediger kilde]
- Se også: Norges flomhistorie
Sandvikselva er ei flomelv. Spesielt utsatt for flom er Vøyenenga og elvestrekningen nedenfor. Ras har forekommet ved Bjørnegårdsvingen.
Nyere flomhistorie:
- 1638 – dammer og driftsbygninger på Bærums Verk (bedrift) ble ødelagt.
- August 1951 – Vannet fra Lomma sto 50 cm over gulvet på Værtshuset Bærums Verk.
- September 1965
- Oktober 1987 100–års flom Flommen i Sandviksvassdraget 1987
- Oktober 1997 Middelflom
- Oktober 2000 10-års flom
- Oktober 2001 15-års flom
- Mai 2002 10-års flom
- Mars 2007 10-års flom
- Mars 2008 10-års flom
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. juli 2017
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kjell Baalsrud: Bekkene i Bærum som ble borte. Naturvernforbundet 2000. ISBN 82-995824-0-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Bærum kommunes hjemmesider
- Rapport om Sandviksvassdraget[død lenke] på Biofokus.