Dramatiker: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 26. mai 2026 kl. 14:49

William Shakespeare (1564-1616) regnes som verdenslitteraturens største dramatiker siden antikken.
Henrik Ibsen (1828–1906) er Norges mest kjente dramatiker. Et av hans mange skuespill er det dramatiske diktet Peer Gynt.

Dramatiker er en forfatter som skriver drama (fra gresk δρᾶμα, drâma, «handling, skuespill»),[1] som er den spesifikke fiksjonsformen som er representert i en oppsetning: et skuespill, en opera, en mime, en ballett og lignende, framført i et teater, eller på radio eller TV.[2] Drama kan defineres som «en komposisjon som presenterer et menneskelig handlingsforløp i dialog, beskrivelsen av en historie omgjort til handlingen i et skuespill».[3]

Forskjellen mellom dramatekst og en narrativ fiksjonstekst ligger i type virkemidler og måten dramatikeren strukturerer teksten på.[4] Dramatikerens tekstarbeid preges av at den er konstruert av to forskjellige teksttyper. På den ene siden er preget av dialoger som består av serie med replikker mellom én litterær figur (monolog) eller flere (dialog), og på den andre siden består den av sceneanvisninger, det vil si kommentarer til regien og utformingen.[4]

For at en dramatiker kan skrive drama må det meste av teksten bestå av replikkvekslinger, enten dialoger eller monologer. Litteraturvitenskapen forholder seg til dramateksten, mens teatervitenskapen forholder seg til framførte forestillingen.[4]

De fleste dramatiske verk er skrevet spesielt for å bli framført av skuespillere, men kan også være lesedramaer som ikke er ment for oppførelse, det vil si skjønnlitterære fortellinger eller dikt skrevet på en dramatisk måte, for eksempel med teksten satt opp som replikker. En dramatiker samarbeider ofte tett med en instruktør eller regissør underveis i utviklinga av et teaterstykket.

Skriveprosessen

Det første utkastet til en film, en bok, en fjernsynsserie eller et fjernsynsprogram, innledes ofte med at det skrives et synopsis. Det er en kort idéskisse som forteller om hvordan forfatteren forestiller seg det ferdige verket. Fra sammendraget utvikles det så et manuskript. Deretter utvikles det en scenografi (ofte i samarbeide med/eller av en dramaturg eller regissør)for så å utvikle en dreiebok, som er en arbeidsplan for filmatisering. Til forskjell fra vanlige fortellinger, har manus gjerne en mer systematisk beskrivelse av dialog, handling og scener. En skjønnlitterær fortelling er skrevet for å bli lest som den står skrevet. Et (film)manuskript skal leses av en regissør og tolkes videre som enten et teaterstykke eller en film. På den måten trenger ikke et manuskript beskrivende adjektiv for å engasjere leseren. Tvert i mot kan dette virke dempende på regissørens muligheter for egen tolkning. Manusforfattere skriver enten originale verker, eller tilrettelegger andre verker, vanligvis romaner, for film eller teater.

Etymologi

Synonymt til dramatiker er dramaturg, som har blitt sjeldnere i bruk.[5] Det er avledet fra gresk dramatourgos, sammensatt av drama + ergos, «arbeider». Det kom inn i bruk på fransk fra midten av 1700-tallet, og på engelsk et århundre senere.[6] På norsk er skuespillforfatter også egnet som et prosaisk synonym, men mangler konnotasjon av dramatisk tekst.[7]

Engelsk har tilsvarende til skuespillforfatter i playwright, hvor play kommer fra middelengelsk pleye, «lek», «sport», «spill» og «drama»,[8] mens wright er et arkaisk, gammeldags engelsk begrep for en håndverker.[9] Ordene kombineres for å betegne en person som har formet ord, temaer og andre elementer til en dramatisk form – et skuespill. Likheten med write, «skrive», er tilfeldig. Den første registrerte bruken av begrepet playwright er fra 1605,[10] 73 år før den første skriftlige nedtegnelsen på engelsk av begrepet dramatiker.[11] Det ser ut til å ha blitt brukt i en nedsettende betydning av Ben Jonson for å antyde en enkel håndverker som laget verk for teatret:[12]

«PLAYWRIGHT me reads, and still my verses damns,

He says I want the tongue of epigrams;
I have no salt, no bawdry he doth mean;
For witty, in his language, is obscene.
Playwright, I loath to have thy manners known
In my chaste book ; I profess them in thine own.»

Jonson beskrev seg selv som en poet, ikke en dramatiker, ettersom skuespill på hans tid ble skrevet i versets rytmiske struktur og derfor ble ansett som poetenes domene.

Kjente dramatikere

Lista viser noen internasjonalt berømte dramatikere ordnet etter fødselsår:

Se også

Referanser

  1. drama, NAOB
  2. Elam, Keir (1980): The Semiotics of Theatre and Drama. New Accents Ser. London and New York: Methuen. ISBN 0-416-72060-9; s. 98.
  3. «drama(n.)», Online Etymology Dictionary
  4. 4,0 4,1 4,2 Lothe, Jakob; Refsum, Christian; Solberg, Unni (2015): Litteraturvitenskapelig leksikon, Kunnskapsforlaget; s. 45.
  5. «dramaturg», NAOB
  6. «dramaturge(n.)», Online Etymology Dictionary
  7. skuespillforfatter, NAOB
  8. «Definition of play», Merriam-Webster
  9. «Definition of wright», Merriam-Webster
  10. «Definition of playwright», Merriam-Webster
  11. Definition of dramatist, Merriam-Webster.
  12. Jonson, Ben (1853): The Works of Ben Jonson, Boston: Phillips, Sampson and Co., s. 788. Via Luminarium: Anthology of English Literature.

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata