Konsonant: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: En '''konsonant''' (også kalt ''medlyd'') er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen. Det vil si at for eksempel ''t'' og ''v'' er konsonanter, mens ''a'' og ''o'' ikke er det. Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder kalles konsonanter imens resten av bokstavene i alfabetet kalles vokaler. Fonologisk sett, er derimot hovedregelen at en konsonant ikke e…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''konsonant''' (også kalt ''medlyd'') er fonetisk sett en lyd i tale[[språk]]et som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen. Det vil si at for eksempel ''t'' og ''v'' er konsonanter, mens ''a'' og ''o'' ikke er det. |
En '''konsonant''' (også kalt ''medlyd'') er fonetisk sett en lyd i tale [[språk]]et som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen. Det vil si at for eksempel ''t'' og ''v'' er konsonanter, mens ''a'' og ''o'' ikke er det. |
||
Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder kalles konsonanter imens resten av bokstavene i alfabetet kalles [[vokaler]]. |
Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder kalles konsonanter imens resten av bokstavene i alfabetet kalles [[vokaler]]. |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
[[Kategori:Konsonanter| ]] |
[[index.php?title=Kategori:Konsonanter| ]] |
||
Siste sideversjon per 23. feb. 2024 kl. 23:06
En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i tale språket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen. Det vil si at for eksempel t og v er konsonanter, mens a og o ikke er det.
Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder kalles konsonanter imens resten av bokstavene i alfabetet kalles vokaler.
Fonologisk sett, er derimot hovedregelen at en konsonant ikke er stavingsbærende. På det grunnlaget kan en si at n på norsk som regel er en konsonant. Den norske j-en uttales i mange varianter av norsk akkurat som en kort i, som er en vokal. Men likevel regnes den for en konsonant (eller i noen tilfeller for en halvvokal), siden den ikke er stavingsbærende.
Ubykhisk, som døde ut i 1992, hadde 2 eller 3 vokaler og 84 konsonanter.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Georges Dumézil and Tevfik Esenç, 1975, Le verbe oubykh: études descriptives et comparatives. Adrien Maisonneuve: Paris.