Lesjavatna: Forskjell mellom sideversjoner
→Referanser: GA |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 7. mai 2026 kl. 05:08
Lesjavatna var grunne innsjøer i Lesja langs Gudbrandsdalens bunn, øst og vest for kirken fra Bottemstraumen i øst (omtrent 6 km vest for Dombås) omtrent til Loras innløp i vest. Den vestligste delen ble kalt Siemsvatnet (eller Liasjø) og den østlige Lesjavatn. Samlet areal var på omkring 10 km2 over en strekning på omkring 16 km langs dalen. De ble tappet ned på 1800-tallet og bunnen som ble blottlagt ble etterhvert dyrket opp.[1][2][3][4] Nedtappingen ga omkring 8 000 dekar dyrkbar mark (10.000 dekar ifølge NVE) etter kanalisering rundt 1980.[5] Det er satt opp legjerder på tvers av dalbunnen som har fått et klart mosaikkpreg.[2]
.jpg)
.jpg)
Vannene inngikk i Gudbrandsdalslågens løp gjennom Lesja på om lag 540 moh. Området er vindutsatt. For å få mer dyrket mark og for å unngå flomskader ble vannene tappet ut 1857–1865. Vannene var svært grunne og sjelden dypere 1 m om sommeren. Ørretfisket var trolig svært godt og det skal ha vært tatt ørret på opp mot 12-18 kg. Gerhard Schøning skrev i 1775 at vannet stort sett var så grunt at man kunne vasse over, men det var også noen dype høler der den stort fisken samlet seg og ble fanget.[1]
Nedtappingen var kostbar og ble opprinnelig regnet som ugunstig blant annet på grunn av ufullstendig senking av vannstanden og tapt fiske. Etter nedtappingen var det også problemer med flygesand og ved flom gravde elven nye løp i den tidligere sjøbunnen. Det ble til dels brukt sprengstoff i Bottemstraumen for å få senket Lågens løp tilstrekkelig. I 1865 var den samlede kostnaden for prosjektet kommet opp i 88 000 kroner. En «formidabel sum» på den tiden ifølge Per Jordhøy i NVE. De tørrlagte arealene ble etter hvert brukt til beite og senere som fullverdig dyrket mark. Området er blant Norges mest nedbørfattige (omkring 330 millimeter nedbør) og vintrene er kalde. Innsjøbunnen er fin sand og humuslaget er dannet etter nedtappingen.[6]
Den vestligste delen, det tidligere Siemsvatnet vestover fra kirken til Loras utløp i Lågen, kalles Lesjaleira eller Lesjaleirene. Dette området med tidligere innsjøbunn er ti kilometer langt og 500 til 1 500 meter bredt. Lågens fall fra Loras munning til kirken er to meter, i gjennomsnitt 0,2 millimeter per meter elvestreng. Denne øvre (eller vestligste) delen har vært utsatt for oversvømmelser og truet av den sterkt materialførende sideelven Lora. Området ble kanalisert og flomsikret med omfattende og høye flomverk (forbygging) på 11,5 km 1977-84 og omgjort til god matjord. Kanaliseringen har gjort elvens relativt rett og avskåret tidligere meanderbuer.[5][7][8] Lesjaleira var lite egnet til dyrking etter nedtapping og før kanalisering rundt 1980. Anlegget er det størst utført av NVE.[9] Tidligere var området utsatt for årviss flom som etterlot et lag grått slam.[6] Det er fortsatt litt våtmark igjen i dalbunnen[1] som stadig er utsatt for flom.[9] Det er rikt fugleliv på Lesjaleira.[7]
«Lessøe-Vandet, som egentlig kan regnes for en halv Miil langt, er ei af nogen betydelig Brede. Luagen-Elv løber igiennem dette Vand, som har paa de fleste steder Leerbund, og har uden Tvivl i de ældste Tider været kaldet Leer-Siøe, hvoraf Lessøe menes at have faaet sit navn. I samme fiskes Øret og en Deel Harr.»
Hiorthøy: Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie (1785)[10]
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Jordhøy, Per: Lesjaleira - landskap og fugleliv. Snøhetta forlag, 2005.
- ↑ 2,0 2,1 Jordhøy, Per: Lesjaleirene gjennom 130 år. Oslo : Norges vassdrags- og energiverk, Natur- og landskapsavdelingen, 1989.
- ↑ «Lesja – Store norske leksikon». Besøkt 25. august 2016.
- ↑ Kleiven, Ivar: Lesja og Dovre. Kristiania: Aschehoug, 1923.
- ↑ 5,0 5,1 Andersen, Bård (1996). Flomsikring i 200 år. Norges vassdrags- og energiverk.
- ↑ 6,0 6,1 Jordhøy, Per (1989). Lesjaleirene gjennom 130 år =. Oslo: Norges vassdrags- og energiverk, Natur- og landskapsavdelingen.
- ↑ 7,0 7,1 Seip, Kalle (2002). Valdres, Gudbrandsdalen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8252543545.
- ↑ Brandrud, Tor Erik (1996). Undersøkelser av vannvegetasjonen på Lesjaleirene, Oppland fylke, 1989-94 =. Oslo: Norges vassdrags- og energiverk, Vassdragsavdelingen.
- ↑ 9,0 9,1 Kulturminner i vassdrag. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. 2010. ISBN 8241006975.
- ↑ Hiorthøy, H.F.: Physisk og ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie i Aggershuus Stift i Norge, Kiøbenhavn, Nicolaus Møller, 1785.