Peter Mansfield

Peter Mansfield
Kjent for		Magnetresonanstomografi

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2003

Peter Mansfield (født 9. oktober 1933 i Lambeth i London, død 8. februar 2017 i Nottingham) var en britisk fysiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2003 sammen med Paul C. Lauterbur for oppdagelser vedrørende billeddannelse ved hjelp av magnetresonanstomografi.

Liv og virke

Bakgrunn

Peter Mansfield var sønn av gassinstallatøren Sidney George Mansfield og hans hustru Rose Lillian. Han var yngstemann av tre brødre. Hans eldre søsken var Conrad William og Sidney Albert. Han vokste opp i Camberwell. Da han var seks år gammel, brøt andre verdenskrig ut, og han ble i barndommen evakuert fra London tre ganger. Første gang var det til Sevenoaks og så to ganger til Torquay. Etter krigen avsluttet han skolen i 1948 i Peckham.

Deretter arbeidet han sammen med en maler i tre år. Han ble så interessert i raketter, og fikk arbeid i Ministry of Supplys Rocket Propulsion Department i Westcott i Buckinghamshire. Etter 18 måneder ble han innkalt til British Army og tjenestegjorde der i to år. Så kom han tilbake til Westcott.

Fysiker

I 1956 begynte Mansfield på sine høyere studier i fysikk ved Queen Mary College ved University of London. Der ble han uteksaminert i 1959, og han begynte så på en forskerkarriere.

Mansfield og hans samarbeidspartner Lauterber har gjort avgjørende oppdagelser av hvordan magnetresonans kan utnyttes for å avbilde ulike strukturer i kroppens indre organer.^{[trenger referanse]} Disse oppdagelsene har ledet frem til det moderne magnetkameraet (magnetresonanstomografi, MRT) som innebar et stort gjennombrudd innen sykebehandling og medisinsk forskning.

Paul Lauterbur oppdaget muligheten for å skape et todimensjonalt bilde gjennom å innføre gradienter som forandret magnetfeltenes styrke.^{[trenger referanse]} Gjennom å analysere egenskapene hos de tilbakesendte radiobølgene kunne han eksakt bestemme deres opprinnelse. På denne måten kunne man bygge opp todimensjonale bilder av strukturer som ikke kunne utskilles med andre teknikker.

Mansfield videreutviklet arbeidet med å utnytte gradienter i magnetfeltet. Han viste hvordan signalene skulle bearbeides matematisk og dataanalyseres slik at en brukbar avbildningsteknikk kunne utvikles. Mansfield viste også hvordan ekstremt rask avbildning skulle kunne skje, noe som først et titalls år senere ble teknisk og praktisk mulig innen medisinen.^{[trenger referanse]}

Den medisinske anvendelsen av magnetresonanstomografi har utviklet seg svært raskt. De første magnetkameraene innen omsorgen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1980-tallet. I 2002 fantes det mer enn 22 000 magnetkameraer i verden, og det ble gjort over 60 millioner undersøkelser med magnetkamera.^{[trenger referanse]}

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2003 hos Nobelprize.org
• (en) Peter Mansfield hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2003

Autoritetsdata