Oksygen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m Tilbakestilte endring av 77.106.160.6 (bidrag) til siste versjon av DragonBot
m robot legger til: oc:Oxigèn
Linje 162: Linje 162:
[[ja:酸素]]
[[ja:酸素]]
[[nn:Oksygen]]
[[nn:Oksygen]]
[[oc:Oxigèn]]
[[om:Oxygen]]
[[om:Oxygen]]
[[uz:Kislorod]]
[[uz:Kislorod]]

Sideversjonen fra 16. apr. 2008 kl. 00:34

Oksygen
Basisdata
NavnOksygen
SymbolO
Atomnummer8
Utseendefargeløs
Plass i periodesystemet
Gruppe16
Periode2
Blokkp
Kjemisk serieikke-metall
Atomegenskaper
Atomvekt15,9994 u
Empirisk atomradius60 pm
Kalkulert atomradius48 pm
Kovalent atomradius73 pm
Elektronkonfigurasjon[He] 2s2 2p4
Elektroner per energinivå2, 6
Oksidasjonstilstander−2, −1, 0, +1, +2
Krystallstrukturkubisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstandgass
Smeltepunkt−218,79 °C
Kokepunkt−182,97 °C
Molart volum22,42 · 10-3 m3/mol
Tetthet1,429 kg/m3 ved 273,15 K
Hardhetingen (gass)
Kritisk temperatur154,59 K
Kritisk trykk5,043 MPa
Fordampningsvarme3,4099 kJ/mol
Smeltevarme0,22259 kJ/mol
Damptrykk10 · 103 Pa ved 61 K
Lydfart317,5 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen3,44
Spesifikk varmekapasitet920 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne0 S/m
Termisk konduktivitet0,02674 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Oksygen eller surstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.


Historie

Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av Michał Sędziwój, en polsk alkymist og filosof. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet kaliumnitrat (salpeter), og kalte den «livseliksiren».

Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den svenske farmasøyten Carl Wilhelm Scheele noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen av Joseph Priestley den 1. august 1774. Priestley utgav sine oppdagelser i 1775 og Scheele i 1777; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme opp kvikksølvoksid.

Scheele kalte gassen «brannluft», på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt «vitalluft», ettersom den var og er livsviktig for eksistens.

Gassen er navngitt av Antoine Laurent Lavoisier, etter Priestleys utgivelse i 1775, fra greske ὀξύς (oxys), som betyr «syredanner». Navnet gjenspeiler datidens vanlige overbevisning om at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen av det eldre norske navnet på oksygen, surstoff. I Danmark laget Hans Christian Ørsted et eget navn ilt, avledet av ordet ild.

Oksygen-atomets elektronskall

Egenskaper

Oksygen (også kalt surstoff) ligger i gruppe 16 i det periodiske system. Rent oksygen (O2) opptrer som gass i naturen, og er en forutsetning for levende organismer her på Jorden. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye elektronegativitet danner det lett forbindelser med metaller.

Fakta om oksygen

  • I det periodiske system har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 protoner.
  • Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7%) har 8 nøytroner.
  • Oksygen isoleres ved å avkjøle luft ned til minus 183 grader hvor den går over til å bli en væske. Oksygenvæsken samles opp og lagres som rent oksygen
  • Flytende oksygen er magnetisk
  • Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som O2, i dagligtale kalt surstoff
  • 3 atomer satt sammen er Ozon; O3


Forekomst

Oksygen er det vanligste grunnstoffet på jorda; nesten halvparten av jordskorpa består av oksygen. I luften finnes det rent i de to allotrope formene oksygengass (O2) og ozon (O3). Det er om lag 21 % oksygengass i atmosfæren. I tillegg finnes det store mengder bundet i vann (H2O) og i jordskorpa (særlig som SiO2). Oksygen har vanligvis oksidasjonstall -II i kjemiske forbindelser. Oksid kan bli sure, basiske eller amfotære.

Viktige forbindelser

Mange grupper av organiske forbindelser, som alkoholer, karboksylsyrer og aldehyd, inneholder oksygen.

Isotoper

Oksygen har 17 kjente isotoper, med en atommasse som varierer fra 12,03 til 28,06 u. Det er tre stabile isotoper, 16O, 17O og 18O, hvor den mest vanlige er 16O med en naturlig forekomst på mer enn 99,7%. Samtlige radioaktive isotoper av oksygen har en halveringstid på mindre enn tre minutter. 15O blir imidlertid brukt i positronemisjonstomografi.


Se også

Eksterne lenker

Mal:Link AA Mal:Link UA