Oksygen: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av 84.209.130.54 (bidrag) til siste versjon av AlleborgoBot |
m robot legger til: gv:Ocsygien |
||
| Linje 121: | Linje 121: | ||
[[fur:Ossigjen]] | [[fur:Ossigjen]] | ||
[[ga:Ocsaigin]] | [[ga:Ocsaigin]] | ||
[[gv:Ocsygien]] | |||
[[gd:Àile-beatha]] | [[gd:Àile-beatha]] | ||
[[gl:Osíxeno (elemento)]] | [[gl:Osíxeno (elemento)]] | ||
Sideversjonen fra 1. apr. 2008 kl. 14:43
| Oksygen | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Navn | Oksygen | ||
| Symbol | O | ||
| Atomnummer | 8 | ||
| Utseende | fargeløs | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 16 | ||
| Periode | 2 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | ikke-metall | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 15,9994 u | ||
| Empirisk atomradius | 60 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 48 pm | ||
| Kovalent atomradius | 73 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [He] 2s2 2p4 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 6 | ||
| Oksidasjonstilstander | −2, −1, 0, +1, +2 | ||
| Krystallstruktur | kubisk | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | gass | ||
| Smeltepunkt | −218,79 °C | ||
| Kokepunkt | −182,97 °C | ||
| Molart volum | 22,42 · 10-3 m3/mol | ||
| Tetthet | 1,429 kg/m3 ved 273,15 K | ||
| Hardhet | ingen (gass) | ||
| Kritisk temperatur | 154,59 K | ||
| Kritisk trykk | 5,043 MPa | ||
| Fordampningsvarme | 3,4099 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 0,22259 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 10 · 103 Pa ved 61 K | ||
| Lydfart | 317,5 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 3,44 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 920 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 0 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 0,02674 W/(m · K) | ||
Oksygen eller surstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Historie
Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av Michał Sędziwój, en polsk alkymist og filosof. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet kaliumnitrat (salpeter), og kalte den «livseliksiren».
Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den svenske farmasøyten Carl Wilhelm Scheele noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen av Joseph Priestley den 1. august 1774. Priestley utgav sine oppdagelser i 1775 og Scheele i 1777; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme opp kvikksølvoksid.
Scheele kalte gassen «brannluft», på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt «vitalluft», ettersom den var og er livsviktig for eksistens.
Gassen er navngitt av Antoine Laurent Lavoisier, etter Priestleys utgivelse i 1775, fra greske ὀξύς (oxys), som betyr «syredanner». Navnet gjenspeiler datidens vanlige overbevisning om at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen av det eldre norske navnet på oksygen, surstoff. I Danmark laget Hans Christian Ørsted et eget navn ilt, avledet av ordet ild.

Egenskaper
Oksygen (også kalt surstoff) ligger i gruppe 16 i det periodiske system. Rent oksygen (O2) opptrer som gass i naturen, og er en forutsetning for levende organismer her på Jorden. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye elektronegativitet danner det lett forbindelser med metaller.
Fakta om oksygen
- I det periodiske system har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 protoner.
- Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7%) har 8 nøytroner.
- Oksygen isoleres ved å avkjøle luft ned til minus 183 grader hvor den går over til å bli en væske. Oksygenvæsken samles opp og lagres som rent oksygen
- Flytende oksygen er magnetisk
- Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som O2, i dagligtale kalt surstoff
- 3 atomer satt sammen er Ozon; O3
Forekomst
Oksygen er det vanligste grunnstoffet på jorda; nesten halvparten av jordskorpa består av oksygen. I luften finnes det rent i de to allotrope formene oksygengass (O2) og ozon (O3). Det er om lag 21 % oksygengass i atmosfæren. I tillegg finnes det store mengder bundet i vann (H2O) og i jordskorpa (særlig som SiO2). Oksygen har vanligvis oksidasjonstall -II i kjemiske forbindelser. Oksid kan bli sure, basiske eller amfotære.
Viktige forbindelser
- Oksid (karbondioksid (CO2))
- Hydrogenperoksid (H2O2)
- Vann (H2O)
Mange grupper av organiske forbindelser, som alkoholer, karboksylsyrer og aldehyd, inneholder oksygen.
Isotoper
Oksygen har 17 kjente isotoper, med en atommasse som varierer fra 12,03 til 28,06 u. Det er tre stabile isotoper, 16O, 17O og 18O, hvor den mest vanlige er 16O med en naturlig forekomst på mer enn 99,7%. Samtlige radioaktive isotoper av oksygen har en halveringstid på mindre enn tre minutter. 15O blir imidlertid brukt i positronemisjonstomografi.