|
|
| Linje 1: |
Linje 1: |
| {{Grunnstoff|
| | #REDIRECT [[Oksigen]] |
| Grunnstoffnavn = Oksygen |
| |
| Opp = |
| |
| Ned = [[Svovel|S]] |
| |
| Venstre = [[Nitrogen]] |
| |
| Høyre = [[Fluor]] |
| |
| Kjemisk_symbol = O |
| |
| Atomnummer = 8 |
| |
| Kjemisk serie = Ikke-metall |
| |
| Gruppe = 16 |
| |
| Periode = 2 |
| |
| Blokk = p |
| |
| Tetthet = 0,001429 |
| |
| Hardhet = n.a. |
| |
| Farge = Fargeløs |
| |
| Atommasse = 15,9994 |
| |
| Atomradius = 60 (48) |
| |
| Ioneradius = 140 |
| |
| Ioneladning = −2 |
| |
| Kovalent_radius = 73 |
| |
| vanderWaals_radius = 152 |
| |
| Elektronkonfigurasjon = <nowiki>[</nowiki>[[Helium|He]]<nowiki>]</nowiki>2s<sup>2</sup>2p<sup>4</sup> |
| |
| Elektron = 2, 6 |
| |
| Oksidasjonstrinn = '''−2''', −1 |
| |
| Oksid = nøytralt |
| |
| Krystallstruktur = Kubisk |
| |
| Tilstandsform = Gass |
| |
| Smeltepunkt_K = 50,35 |
| |
| Smeltepunkt_C = −222,8 |
| |
| Kokepunkt_K = 90,18 |
| |
| Kokepunkt_C = −182,97 |
| |
| Molart_volum = 11200 |
| |
| Smeltevarme = 0,22259 |
| |
| Fordampningsvarme = 3,4099 |
| |
| Damptrykk = ''(?)'' |
| |
| Damptrykk_temperatur = K |
| |
| Lydhastighet = 317,5 |
| |
| Lydhastighet_temperatur = 25°C |
| |
| Elektronegativitet = 3,44 |
| |
| Varmekapasitet = 920 |
| |
| Elektrisk_konduktivitet = ''(?)'' |
| |
| Termisk_konduktivitet = 0,02674 |
| |
| Ioniseringspotensial = 1320 kJ/mol <br /> 3395 kJ/mol <br /> 5307 kJ/mol <br /> 7476 kJ/mol <br /> 10996 kJ/mol <br /> 13333 kJ/mol <br /> 71343 kJ/mol <br /> 84086 |
| |
| Isotoptabell =
| |
| <tr><td><sup>15</sup>O <td>''(kunstig)'' <td>122 [[sekund|s]] <td>[[positron|β]]<sup>+</sup> <td>2,754 <td><sup>15</sup>[[Nitrogen|N]] </tr>
| |
| <tr><td><sup>16</sup>O <td>'''99,762%''' <td colspan=4>''(stabil)'' </tr>
| |
| <tr><td><sup>17</sup>O <td>0,038% <td colspan=4>''(stabil)'' </tr>
| |
| <tr><td><sup>18</sup>O <td>0,2% <td colspan=4>''(stabil)'' </tr> |
| |
| }}
| |
| '''Oksygen''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''O''' og [[atomnummer]] 8. Det ligger i gruppe 16 i [[det periodiske system]] og kalles i norsk dagligtale surstoff. Rent oksygen (O<sub>2</sub>) opptrer som gass i naturen og er en forutsetning for levende organismer. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye [[elektronegativitet]] dannes lettest forbindelser med metaller.
| |
| | |
| Oksygen er det vanligste grunnstoffet på [[jorda]]; nesten halvparten av jordskorpa består av oksygen. I luften finnes det rent i de to [[Allotrope former|allotrope]] formene [[oksygen]]gass (O<sub>2</sub>) og [[ozon]] (O<sub>3</sub>). Det er om lag 21% oksygengass i [[atmosfære]]n. I tillegg finnes det store mengder bundet i [[vann]] (H<sub>2</sub>O) og i jordskorpa (særlig som SiO<sub>2</sub>). Oksygen har vanligvis [[oksidasjonstall]] -II i sammenbindinger.
| |
| | |
| == Viktige sammenbindinger ==
| |
| * [[Oksid]] ([[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>))
| |
| * [[Hydrogenperoksid]] (H<sub>2</sub>O<sub>2</sub>)
| |
| * [[Vann]] (H<sub>2</sub>O)
| |
| | |
| Mange grupper av [[organiske sambindinger]], som [[alkohol]]er, karboksyl[[syre]]r og [[aldehyd]], inneholder oksygen.
| |
| | |
| Oksid kan bli [[syre|sure]], [[base|basiske]] eller [[amfotære]].
| |
| | |
| == Historie ==
| |
| Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av [[Michał Sędziwój]], en polsk [[alkymi|alkymist]] og [[filosof]]. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet [[kaliumnitrat]] (salpeter) og kalte den "livseliksiren".
| |
| | |
| Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den [[Sverige|svenske]] [[farmasøyt|farmasøyten]] [[Carl Wilhelm Scheele]] noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke utgitt før etter den uavhengige oppdagelsen av [[Joseph Priestley]] den [[1. august]] [[1774]]. Priestley utgav sine oppdagelser i [[1775]] og Scheele i [[1777]]; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å oppvarme [[kvikksølv|kvikksølvoksid]].
| |
| | |
| [[Carl Wilhelm Scheele|Scheele]] kalte gassen 'brannluft', på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt 'vitalluft', ettersom den var og er livsviktig for eksistens.
| |
| | |
| Gassen er navngitt av [[Antoine Lavoisier|Antoine Laurent Lavoisier]], etter Priestleys utgivelse i 1775, fra [[Gresk språk|greske]] røtter, ordet betyr "syredanner". Navnet gjenspeiler den da vanlige overbevisningen at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen av det eldre norske navnet på oksygen, '''surstoff'''. I Danmark laget [[Hans Christian Ørsted]] et eget navn '''ilt''', avledet av ordet ild.
| |
| | |
| ==Isotoper==
| |
| Oksygen har 17 kjente [[isotoper]], med en [[atommasse]] som varierer fra 12,03 til 28,06 u. Det er tre stabile isotoper, <sup>16</sup>O, <sup>17</sup>O og <sup>18</sup>O, hvor den mest vanlige er <sup>16</sup>O med en naturlig forekomst på mer enn 99,7%. Samtlige radioaktive isotoper av oksygen har en [[halveringstid]] på mindre enn tre minutter. <sup>15</sup>O blir imidlertid brukt i [[positronemisjonstomografi]].
| |
| | |
| == Fakta om oksygen ==
| |
| *I [[det periodiske system]] har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 [[proton]]er.
| |
| *Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7%) har 8 nøytroner.
| |
| *Oksygen lages ved å avkjøle luft ned til minus 183 grader hvor den går over til å bli en væske. Oksygenvæsken samles opp og lagres som rent oksygen
| |
| *Flytende oksygen er magnetisk
| |
| *Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som O<sub>2</sub>, i dagligtale kalt surstoff
| |
| *3 atomer satt sammen er [[Ozon]]; O<sub>3</sub>
| |
| | |
| == Se også ==
| |
| *[[Chalkogen 16|Chalkogen]]
| |
| *[[Ozonlaget]]
| |
| | |
| == Eksterne lenker ==
| |
| *[http://www.webelements.com/webelements/elements/text/O/key.html Webelements - informasjon om oksygen på engelsk]
| |
| | |
| [[Kategori:Grunnstoffer]]
| |
| [[Kategori:Gasser]]
| |
| | |
| {{Link AA|de}}
| |
| | |
| [[af:Suurstof]]
| |
| [[als:Sauerstoff]]
| |
| [[ar:أكسجين]]
| |
| [[ast:Oxíxenu]]
| |
| [[az:Oksigen]]
| |
| [[bn:অক্সিজেন]]
| |
| [[zh-min-nan:O (goân-sò͘)]]
| |
| [[bs:Kiseonik]]
| |
| [[br:Oksigen]]
| |
| [[bg:Кислород]]
| |
| [[ca:Oxigen]]
| |
| [[cs:Kyslík]]
| |
| [[co:Ossigenu]]
| |
| [[cy:Ocsigen]]
| |
| [[da:Ilt]]
| |
| [[de:Sauerstoff]]
| |
| [[et:Hapnik]]
| |
| [[el:Οξυγόνο]]
| |
| [[en:Oxygen]]
| |
| [[es:Oxígeno]]
| |
| [[eo:Oksigeno]]
| |
| [[eu:Oxigeno]]
| |
| [[fa:اکسیژن]]
| |
| [[fr:Oxygène]]
| |
| [[fy:Soerstof]]
| |
| [[fur:Ossigjen]]
| |
| [[ga:Ocsaigin]]
| |
| [[gd:Àile-beatha]]
| |
| [[gl:Osíxeno (elemento)]]
| |
| [[gu:ઑક્સીજન]]
| |
| [[ko:산소]]
| |
| [[hy:Թթվածին]]
| |
| [[hi:आक्सीजन]]
| |
| [[hr:Kisik]]
| |
| [[io:Oxo]]
| |
| [[id:Oksigen]]
| |
| [[ia:Oxygeno]]
| |
| [[is:Súrefni]]
| |
| [[it:Ossigeno]]
| |
| [[he:חמצן]]
| |
| [[pam:Oxygen]]
| |
| [[kn:ಆಮ್ಲಜನಕ]]
| |
| [[ka:ჟანგბადი]]
| |
| [[ht:Oksijèn]]
| |
| [[ku:Oksîjen]]
| |
| [[la:Oxygenium]]
| |
| [[lv:Skābeklis]]
| |
| [[lb:Sauerstoff]]
| |
| [[lt:Deguonis]]
| |
| [[li:Zoerstof]]
| |
| [[ln:Oksijɛ́ní]]
| |
| [[jbo:kijno]]
| |
| [[hu:Oxigén]]
| |
| [[mk:Кислород]]
| |
| [[ml:ഓക്സിജന്]]
| |
| [[mi:Hāora]]
| |
| [[ms:Oksigen]]
| |
| [[nah:Ehēcayoh]]
| |
| [[nl:Zuurstof]]
| |
| [[new:अक्सिजन]]
| |
| [[ja:酸素]]
| |
| [[nn:Oksygen]]
| |
| [[om:Oxygen]]
| |
| [[uz:Kislorod]]
| |
| [[nds:Suerstoff]]
| |
| [[pl:Tlen]]
| |
| [[pt:Oxigénio]]
| |
| [[ksh:Sauerstoff]]
| |
| [[ro:Oxigen]]
| |
| [[qu:Muksichaq]]
| |
| [[ru:Кислород]]
| |
| [[sq:Oksigjeni]]
| |
| [[si:ඔක්සිජන්]]
| |
| [[simple:Oxygen]]
| |
| [[sk:Kyslík]]
| |
| [[sl:Kisik]]
| |
| [[sr:Кисеоник]]
| |
| [[sh:Kiseonik]]
| |
| [[su:Oksigén]]
| |
| [[fi:Happi]]
| |
| [[sv:Syre]]
| |
| [[tl:Oksiheno]]
| |
| [[ta:ஆக்ஸிஜன்]]
| |
| [[th:ออกซิเจน]]
| |
| [[vi:Ôxy]]
| |
| [[tg:Оксиген]]
| |
| [[tr:Oksijen]]
| |
| [[uk:Кисень]]
| |
| [[yi:אקסיגען]]
| |
| [[zh-yue:氧]]
| |
| [[zh:氧]]
| |