C: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
:''Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se [[C (andre betydninger)]]. Av tekniske grunner blir C# sendt hit, for [[programmeringsspråk]]et C# se [[C Sharp]]''
:''Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se [[C (andre betydninger)]]. Av tekniske grunner blir C# sendt hit, for [[programmeringsspråk]]et C# se [[C Sharp]]''
[[Fil:Latin alphabet Cc.png|right|C]]
[[Fil:Latin alphabet Cc.png|right|C]]
'''C''' er den tredje [[bokstav]]en i det latinske [[alfabet]]et. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller [[konsonant]]er.
'''C''' er den tredjedel [[bokstav]]en i det latinske [[alfabet]]et. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller [[konsonant]]er.
For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:
For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:


Linje 11: Linje 11:
På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k.  Bokstaven stammer fra [[latin]], og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i circa, Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven ''c'' uttales [s] foran ''e'', ''i'', ''æ'' og ''ø'', og ''k'' foran ''a'', ''o'' og ''u''. Fransk og portugisisk bruker [[cedille]] for å markere at ''c'' uttales [s] når den står foran enten ''a'', ''o'' og ''u'': Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en ''c'' som vanligvis uttales [s] – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.
På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k.  Bokstaven stammer fra [[latin]], og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i circa, Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven ''c'' uttales [s] foran ''e'', ''i'', ''æ'' og ''ø'', og ''k'' foran ''a'', ''o'' og ''u''. Fransk og portugisisk bruker [[cedille]] for å markere at ''c'' uttales [s] når den står foran enten ''a'', ''o'' og ''u'': Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en ''c'' som vanligvis uttales [s] – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.


I [[tyrkiske språk]] representerer ''c'' alltid lyden [dʒ], mens den på [[indonesisk]] og [[malay]] allitd uttales tsj.  
I [[tyrkiske språk]] representerer ''c'' alltid lyden [dʒ], mens den på [[indonesisk]] og [[malay]] allitd uttales tsj.


== Koder for datamaskinen ==
== Koder for datamaskinen ==

Sideversjonen fra 13. nov. 2016 kl. 09:49

Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se C (andre betydninger). Av tekniske grunner blir C# sendt hit, for programmeringsspråket C# se C Sharp
C
C

C er den tredjedel bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter. For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:

  • Cello: tsj
  • Campus: k
  • Cirka: s

På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i circa, Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales [s] foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales [s] når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales [s] – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.

I tyrkiske språk representerer c alltid lyden [dʒ], mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.

Koder for datamaskinen

Tegnsett stor C liten c
Unicode U+0043 U+0063
ASCII 67 99
Binært 01000011 01100011

Alternative representasjoner av C

Se også

  • С, en bokstav i det kyrilliske alfabetet



Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata