C: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
om uttalen av c og cedille
m robot endrer: id:C
Linje 73: Linje 73:
[[io:C]]
[[io:C]]
[[ilo:C]]
[[ilo:C]]
[[id:C (huruf)]]
[[id:C]]
[[ia:C]]
[[ia:C]]
[[is:C (bókstafur)]]
[[is:C (bókstafur)]]

Sideversjonen fra 16. apr. 2010 kl. 02:39

Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se C (andre betydninger).
C
C

C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter. For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:

  • Cello: tsj
  • Campus: k
  • Cæsar: s

På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i circa, Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales [s] foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales [s] når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales [s] - en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.

I tyrkiske språk representerer c alltid lyden [ʒ], mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.

Koder for datamaskinen

Tegnsett stor C liten c
Unicode U+0043 U+0063
ASCII 67 99
Binært 01000011 01100011

Alternative representasjoner av C

(en) C – kategori av bilder, video eller lyd på Commons