Brugde: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av 93.94.15.237 (bidrag) til siste versjon av 4ingBot |
vekt og lengde |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
'''Brugde''' (''Cetorhinus maximus'') er en [[haier|haiart]] som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er [[filtereter]] som i hovedsak eter [[plankton]] og er ufarlig for mennesker. | '''Brugde''' (''Cetorhinus maximus'') er en [[haier|haiart]] som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er [[filtereter]] som i hovedsak eter [[plankton]] og er ufarlig for mennesker. | ||
Som voksen har brugda vanligvis en lengde på | Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 20centimeter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 30 centimeter og 0,2 kilo. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter [[hvalhai]]en. | ||
Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav. | Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav. | ||
Sideversjonen fra 25. jan. 2021 kl. 12:06
| Brugde | |||
|---|---|---|---|
 Brugde
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cetorhinus maximus Gunnerus, 1765 | |||
| Populærnavn | |||
| brugde | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Underrekke | Virveldyr | ||
| Klasse | Haier og skater | ||
| Orden | Håbranner | ||
| Familie | Brugdefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  VU — Sårbar | |||
| Norsk rødliste:[1] | |||
 EN — Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | tempererte hav | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
Brugde (Cetorhinus maximus) er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er filtereter som i hovedsak eter plankton og er ufarlig for mennesker.
Som voksen har brugda vanligvis en lengde på 20centimeter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 30 centimeter og 0,2 kilo. Dette gjør den til havets nest største fisk, etter hvalhaien.
Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugda er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.
Brugdas lever kan utgjøre ca. 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.
Brugda er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen, men også finnen, som er populær å bruke i haifinnesuppe. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i tradisjonell kinesisk medisin og som afrodisiakum i Japan, noe som har lagt ytterligere press på bestanden.
Bruk av hai i tradisjonell kinesisk medisin er i stor grad begrunnet i overtroen om at haier ikke får kreft (noe som ikke stemmer), og at hai derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- «Brugde på bytur», fra en side om turmål i Lofoten
- «Brugde», fra fiskeri.no
- «Sjekk det beistet!», nyhetsartikkel om fisker fra Vågsøy som fanget en 250 kg tung brugde