Brugde: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
{{Taksoboks-art | {{Taksoboks-art | ||
| habitat=tempererte [[hav]] | | habitat=tempererte [[hav]] | ||
| utbredelse=hele verden}} | | utbredelse=hele verden | ||
}} | |||
'''Brugde''' (''Cetorhinus maximus'') er en [[haier|haiart]] som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er [[filtereter]] som i hovedsak eter [[plankton]] og er ufarlig for mennesker. | |||
Brugden har som oftest en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter, noe som gjør den til havets nest største fisk, etter [[hvalhai]]en. | Brugden har som oftest en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter, noe som gjør den til havets nest største fisk, etter [[hvalhai]]en. | ||
Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugden er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav. | |||
Brugdens [[lever]] kan utgjøre ca. 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje. | Brugdens [[lever]] kan utgjøre ca. 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje. | ||
Sideversjonen fra 11. jun. 2016 kl. 18:15
| Brugde | |||
|---|---|---|---|
 Brugde
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cetorhinus maximus Gunnerus, 1765 | |||
| Populærnavn | |||
| brugde | |||
| Hører til | |||
| håbranner, haier og skater, bruskfisker | |||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  VU — Sårbar | |||
| Norsk rødliste:[1] | |||
 EN — Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | tempererte hav | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
Brugde (Cetorhinus maximus) er en haiart som er utbredt i de fleste tempererte havområder. Arten er filtereter som i hovedsak eter plankton og er ufarlig for mennesker.
Brugden har som oftest en lengde på 8-10 meter, men kan i noen enkelte tilfeller bli opp til 13,7 meter, noe som gjør den til havets nest største fisk, etter hvalhaien.
Når brugda eter svømmer den nær overflaten med gapet åpent, og siler ut planktonet gjennom gjellegitteret. Brugden er et sosialt dyr, og danner gjerne grupper etter kjønn. Den legger ut på lange turer, og trekker inn mot varme hav om våren. Om høsten trekker den tilbake til dypere hav.
Brugdens lever kan utgjøre ca. 25 % av totalvekten. Den antas å spille en rolle både for lagring av energi og for regulering av oppdrift. Leveren utnyttes kommersielt for utvinning av olje.
Brugden er i dag utrydningstruet på grunn av overfiske og er fredet i de fleste farvann. Fisket etter brugde er hovedsakelig på grunn av oljen men også finnen, da denne er populær å bruke i haifinnesuppe. Ellers benyttes også andre deler av haien for eksempel i tradisjonell kinesisk medisin og som afrodisiakum i Japan, noe som har lagt ytterligere press på bestanden.
Benyttelse av hai innen kinesisk tradisjonell medisin er i stor grad begrunnet i overtroen om at haier ikke får kreft (noe som ikke stemmer) og at denne derfor kan brukes til behandling av kreft hos mennesker.
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- «Brugde på bytur», fra en side om turmål i Lofoten
- «Brugde», fra fiskeri.no
- «Sjekk det beistet!», nyhetsartikkel om fisker fra Vågsøy som fanget en 250 kg tung brugde