Achel (øl): Forskjell mellom sideversjoner
(La til infoboks) |
m (Én sideversjon ble importert) |
(Ingen forskjell)
|
Siste sideversjon per 28. mai 2024 kl. 18:05
Achel |
---|

Achel Bryggeri eller Brouwerij der Sint-Benedictusabdij de Achelse Kluis er et belgisk bryggeri. De holder til ved klosteret Sint-Benedictusabdij de Achelse Kluis i den belgiske kommunen Hamont-Achel.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Bryggeriets historie starter i 1648 når nederlandske munker bygget et kapell i Achel. Kapellet ble kloster i 1686, men ble ødelagt i 1794 under den den franske revolusjonen.[1] I klosteret ble senere gjenoppbygget av ruinene av munker fra Westmalle som flyttet inn i 1846.[1] Det første ølet ble brygget i 1852.[1] Bryggeriet brygde i den tiden to typer øl, hvorav Patersvaatje ("faders lille tønne") var den beste.[1]
I 1914, under første verdenskrig, forlot munkene klosteret da tyskerne okkuperte det.[1][2] I 1998 bestemte munkene å brygge igjen.[3] Munker fra trappist-klosteret Westmalle og Rochefort-klosteret hjalp til med byggingen av det nye bryggeriet.[3]
Inntil 2021 var bryggeriet sertifisert til å selge ølet sitt som trappistøl, da de siste munkene som var assosiert med bryggeriet sluttet.[4]
Ølsorter[rediger | rediger kilde]
De brygger fem ølsorter:[trenger referanse]
- Achel Blond 5°, 5 %
- Achel Bruin 5°, 5 %
- Achel Blond 8°, 8 %
- Achel Bruin 8°, 8 %
- Achel Extra 8°, 9,5 % Brown (kun 75 cl)
Blond 5° og Bruin 5° er kun tilgjengelig på fat ved klosteret mens de andre er tilgjengelig i resten av verden. I 2001 lanserte bryggeriet Achel 8°-ølene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 Steen 2018, s. 91.
- ↑ Steen 2018, s. 92.
- ↑ 3,0 3,1 Steen 2018, s. 96.
- ↑ «Belgium loses Trappist beer Achel but adds new brewery at Maredsous abbey». BRAUWELT (på English). Besøkt 29. januar 2024.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Steen, Jaf van den (2018). Belgian Trappist and Abbey Beers. Lannoo. ISBN 978-94-014-3455-3.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata