Turid Vogt Grinde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 415 redigeringer
Finpuss. Fjernet Arbeid pågår-mal.
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 17. apr. 2026 kl. 03:19

Turid Vogt Grinde

Turid Vogt Grinde (1923–2019) var en norsk psykolog, spesialist i klinisk psykologi og forsker som har jobbet med barnevernfaglige utfordringer. Hun var sentral for utviklingen av psykologifaget i Norge og ble kalt «psykologlovens mor» for sitt arbeid for å beskytte psykologtittelen. Hun ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen psykologi og barnevern.

Virke

Grinde ble utdannet cand. psychol. ved Universitetet i Oslo i 1948, som en av de første etter at denne ordningen var innført.[1] Grinde var medlem av Norsk Psykologforening, hun var foreningens formann i periodene 1963–65 og 1968–69, og ble utnevnt til æresmedlem på landsmøtet i 1995.[2]

Fra 1969 var Grinde ansatt i Sosialdepartementet, først i Helsedirektoratet for å arbeide med psykologloven og utbyggingen av barne- og ungdomspsykiatrien i Norge, og fra 1978 som byråsjef for Barnevernkontoret.[3][4] Hun omtales ofte som «psykologlovens mor». Hun utformet Psykologiforeningens forslag til psykologloven og skrev det første lovutkastet som Stortinget vedtok i 1973. Da denne loven trådte i kraft i 1974 ga den norske psykologer selvstendig behandlingsansvar, den bidro til å sikre en psykologutdanning av høy kvalitet og et forsvarlig psykologisk helsetjenestetilbud.[1][5][6]

Som første norske psykolog tok Grinde en master i Public Health i USA i 1976, etter dette ble hun en sentral formidler av samfunnspsykologi.[7] Hun brant for opprettelsen av psykologstillinger i kommunene, og det er takket være hennes grunnarbeid at det i 2020 ble lovpålagt med psykologitilbud i førstelinjetjenesten i alle norske kommuner.[1]

Grinde satt på begynnelsen av 1980-tallet i de statlige utvalgene «Det kriminalitetsforebyggende råd» og Innstillingsutvalget for «Sentralrådet for narkotika».[8] Fra 1980-tallet og utover ble hun en aktiv pådriver for opprettelsen av fylkesnemndene for barnevernet og sosialomsorgen, for å kvalitetssikre fagligheten i disse, og for psykologers sakkyndighetsarbeid.[1]

Hun har forsket på funksjonshemmede barn og på sentrale problemstillinger i barnevernet, samt arbeidet i pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste.[4] Hun drev forskning ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), med studier av nordiske ulikheter i hva som skal til for å gripe inn mot omsorgssvikt overfor barn.[1] Fra 1983 til 1988 hadde hun permisjon fra Sosialdepartementet for å lede Nordisk ministerråds prosjekt Samfunnets respektive familiens ansvar for barna.[9]

For sin innsats innen psykologi og barnevern ble hun i 2002 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[10][11]

Oppvekst og andre verdenskrig

Grinde var datter av Fredrik Vogt og Signe Fjalstad. Hun ble født i Trondheim og vokste opp i Øvre Allé, bortsett fra ett år i USA. Moren Signe tok med seg henne og søsknene på DS «Stavangerfjord» til USA i 1928 for å besøke Grindes far.[12]

Hennes onkel Jørgen Vogt ble arrestert i august 1940, dette var den første politiske arrestasjonen i Trondheim. Samme ettermiddag møtte hun sin framtidige ektemann Hans Grinde. Denne høsten ble hun elev ved Trondheim katedralskole, men fordi tyskerne hadde tatt skolen til forlegning var skolens klasser spredt rundt i byen og hennes klasse mottok undervisning i et bedehus. Grinde og medelevene demonstrerte sine antinazistiske holdninger på ulike vis, som bruk av binders på jakkeslaget og rød topplue.[7]

Grinde var tilstede da tusenvis av mennesker samlet seg foran Nidarosdomen den 1. februar 1942 for å demonstrere mot at nazistene hadde inntatt kirken, dette var en del av Kirkekampen.[13] Hun flyktet med familien til Sverige rundt nyttår 1943, hun hadde da forlovet seg med Hans Grinde. Hun ble registrert ved Den norske lagasjons flyktningkontor i Stockholm i 1943.[14] I februar samme år ble hun elev ved Det norske gymnasium i Uppsala der hun hadde Oskar Mendelsohn som lærer. Hun startet å studere ved en svensk lærerhøyskole i Stockholm før hun ble overflyttet til et norsk lærerkurs i Uppsala. I Uppsala hadde hun kun de to fagene psykologi og pedagogikk, det var utslagsgivende for at hun studerte psykologi ved Uppsala universitet høsten 1944, og tok norske forberedende prøver og svensk eksperimentalpsykologi.[7]

Hans ble arrestert ved grensen på vei inn i Sverige og satt i fangenskap blant annet i Falstad, Grini og Natzweiler.[15] I mai 1945 reiste Grinde som frivillig til flyktningmottaket i Ramlösa brunnspark i Helsingborg. Der arbeidet hun som hjelpepleier ved en samlesentral med sengeplasser for de svakeste fangene som hadde blitt hentet med de hvite bussene. I Ramlösa traff hun Hans før han ble sendt videre til en interneringsleir. Grinde var registrert for norsk brevsensur ved fredsslutningen, og ble sendt med det det andre troppetoget for å drive brevsensur i Trondheim. Hans hadde kommet til byen med det første troppetoget, paret ble gjenforent og kunne feire 17. mai og frigjøringsfesten sammen i Trondheim. De giftet seg i januar 1946 med Arne Fjellbu som vigsler.[7][16]

Grinde flyttet til Bærum i 1954.[4]

Bibliografi

Bøker:

  • 1972: Barn med hjerneskader og vanførhet : livssituasjon og personlighetstrekk, Akademisk forlag
  • 1985: Barnevern i Norden : samfunnets respektive familiens ansvar for barna, Nordisk ministerråd
  • 1989 Barn og barnevern i Norden : samfunnets respektive familiens ansvar for barna, Tano ISBN 9788251826761
  • 1992: Kunnskapsstatus for forskning om barnevernet, Norges råd for anvendt samfunnsforskning
  • 1993: Kunnskapsstatus for barnevernet, ISBN 9788251831291
  • 1996: Barnevernsklager og rettssikkerhet : overprøvinger etter tidligere barnevernslov ved seks fylkesmannsembeter, Barnevernets utviklingssenter
  • 2003: Nordisk barnevern: Likheter i lovgivning - forskjeller i praksis : om kultur, normer og holdninger, NOVA
  • 2004: Nordisk barnevern : terskelen for barneverntiltak og beslutningsprosessen ved bruk av tvang, NOVA ISBN 8278942005 (red.)

Publikasjoner:

  • Backe-Hansen, Elisabeth /Galtung, Terje / Grinde, Turid Vogt m.fl. (2002). Vurderingsgrunnlaget i alvorlige barnevernssaker – forskningsrapport. NOVA
  • Grinde, Turid Vogt / Egelund, Trine / Bunkholdt, Vigdis (2004). Nordisk barnevern – forskningsrapport. OsloMet: NOVA[17]

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Turid Vogt Grinde». Tidsskrift for Norsk psykologforening. 6 (på norsk). 56: 451. 3. juni 2019. ISSN 2703-9528. Besøkt 26. mars 2026. 
  2. ↑ «Æresmedlemmer». Psykologforeningen. Besøkt 25. mars 2026. 
  3. ↑ «70 år». Arbeiderbladet (Oslo). 23. november 1993. s. 45. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 «Forsker i barnevern». Asker og Bærums budstikke. 22. november 1993. s. 18. 
  5. ↑ «– En sprek nittiåring». Psykologforeningen. 4. september 2024. Besøkt 25. mars 2026. 
  6. ↑ «Psykologforeningen fyller 90 år: En historisk reise». Psykologforeningen. Besøkt 25. mars 2026. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 Grinde, Turid Vogt (6. januar 2009). «Ungdomstid i skyggen av krig». Tidsskrift for Norsk psykologforening. 1 (på norsk). 46: 15–20. ISSN 2703-9528. Besøkt 25. mars 2026. 
  8. ↑ «Turid Vogt Grinde - Person Utvalg - Sikt». forvaltningsdatabasen.sikt.no. Besøkt 25. mars 2026. 
  9. ↑ «Forskjellig praksis i barnevernet». Troms Folkeblad. 4. desember 1986. s. 20. 
  10. ↑ redaksjon, Aftenpostens (10. mai 2019). «Nekrologer: Turid Vogt Grinde». www.aftenposten.no. Besøkt 25. mars 2026. 
  11. ↑ «Utnevnt til ridder.». Gjengangeren. 14. juni 2002. s. 29. 
  12. ↑ «Turid Vogt - Trondheim politikammer, Første avlevering, Emigrantprotokoller, nr. 17: Emigrantprotokoll, 1926-1975 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 25. mars 2026. 
  13. ↑ Landrø, Juliet (1. februar 2012). «70 år siden kirkas nazi-protest». NRK. Besøkt 25. mars 2026. 
  14. ↑ «Skanna materiale: Utenriksstasjonene, Legasjonen i Stockholm, Flyktningkontoret, AV/RA-S-6753/V/Va/L0007: Kjesäterkartoteket, flyktninger med registreringsnr. 12700-15723, 1940-1945, s. 64». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 25. mars 2026. 
  15. ↑ «Hans Grinde - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 26. mars 2026. 
  16. ↑ «Personalia». Øvre Smaalenene. 4. januar 1946. s. 2. «Bryllup feires på Vestrådt, Trondheim 4. ds. av stud. filol. Turid Vogt, Trondheim og stud. arch. Hans Grinde, Enebakk.» 
  17. ↑ «Ulike terskler». fontene.no. 6. september 2005. Besøkt 26. mars 2026. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Turid_Vogt_Grinde&oldid=153509»