Ise Glassverk: Forskjell mellom sideversjoner
m Lagt til informasjon om Frantz Ferdinand Landgraff |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 8. apr. 2026 kl. 06:14
Ise Glassverk var et foretak som ble oppretta i 1810 på vestsiden av Isesjøen i Østfold. Det ble trolig lagt ned i 1818.[1] Jens Kraft omtaler at verket i 1820 "har, tildels i mangel av brende, i nogle aar ikke været i drift", nedleggelsestidspunktet varierer derfor i senere kilder fra 1816 til 1820. Verkets forvalter, Ole Severin Krefting, omtaler verket som nylig nedlagt i et brev til myndighetene datert oktober 1818 [2] og alle glassblåserne forlot verket i 1818 og 1819.[3] Bare Jan Anderson med familie ble boende på verket livet ut som ordinær glassmester og vindusmaker.[3] Frantz Ferdinand Landgraff (1754-1817) flyttet til Skjeberg i 1811/1812 i forbindelse med Ise Glassverk, hvor han bodde til han døde.
I 1806 ble monopolet de statlige glassverkene hadde vært priveligert med siden 1760 opphevet. Dette førte til anleggelse av en rekke nye private glassverk, de fleste i Namdalen, men også Eid Glassverk i Høland og Ise Glassverk i Skjeberg. 4. februar sender provst Andreas Melchior Glückstad, forvalter Knut Biørnschou og forvalter Ole Severin Krefting inn ansøkning om å få anlegge en glasshytte ved den nordre ende av Isesjøen i Smålenene. Søknaden tar sikte på å benytte skogavfall som fantes i distriktet til brensel. Rentekammeret i København erklærer 7. februar 1810 at det har intet å invende mot anlegget.
Eiendommen blir tinglyst arvefæstet fra Nes 4. oktober 1810[4] Det er også oppført et skissekart over tomten uten at selv verket er inntegnet.
Verket kom i gang i 1811, men først to år sendere var det i full drift.[1][5]
Verket oppgis i 1812 [1][5] å ha hatt 7 personer i fast drift og 12 i dagleie, kvarts fra lokal kilde og leire importert fra England. I Østfoldarv oppgis at koboltslig ble kjøpt fra Modum blåfargeverk, uten at dette oppgis med noen kilde.
Verkets hovedprodukt var vindusglass av typen taffelglass og lægerglass[5].
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Jens Kraft Topographisk-statistisk Beskrivelse over Smaalehnenes Amt, Christiania 1820
- ↑ Riksarkivet, 5. departement for finans-, handels- og tollfaget - RA/S-3893 Kopibøker, journaler og journalsaker 1818
- ↑ 3,0 3,1 Digitalarkivet / Statsarkivet i Oslo - Skjeberg Klokkerbøker og Ministerialbøker 1810-1850.
- ↑ Idd og Markers sorenskriveris skjøte- og pantebok IV 1810
- ↑ 5,0 5,1 5,2 "De gamle glassverk i Østfold", Einar Mæhlum, Østfoldarv III 1954-1955, s.51