Frederiksberg kommune: Forskjell mellom sideversjoner
m Én sideversjon ble importert |
|
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 7. apr. 2026 kl. 13:41
| Frederiksberg kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Land | |||||
| Region | Hovedstaden | ||||
| Adm. senter | Frederiksberg | ||||
| Areal | 8,7 km² | ||||
| Befolkning | 104 899 (2024[1]) | ||||
| Bef.tetthet | 12 057,36 innb./km² | ||||
| Nettside | www | ||||
Frederiksberg kommune er en kommune på Sjælland i Danmark. Frederiksberg kommune ligger helt omsluttet av København kommune. Den indre delen av Frederiksberg regnes også til det sentrale København. Etter kommunereformen i 2007 inngår Frederiksberg i Region Hovedstaden sammen med resten av storbyområdet København.
Frederiksberg er den arealmessig minste kommunen i Danmark, men den femte mest befolkede og den klart tettest befolkede. Kommunen omfatter den tidligere selvstendige byen Frederiksberg, som på 2000-tallet danner en sammenhengende bebyggelse med resten av det sentrale København. Med sin autonomi og utpreget lave bebyggelse er det er vanlig å betrakte Frederiksberg som en forstad.
Historie
I 1842 ble Frederiksberg en del av Frederiksberg-Hvidovre sognekommune. I 1857 kom en lov som opprettet det daværende Frederiksberg sogn til en selvstendig kommune i Københavns amt. Den nye kommunen fikk snart rettigheter som handelsplass. Med dette ble sogneforstanderskapet omdannet til et kommunestyre, mens forstanderskapets formann ble titulert «borgermester».
I 1900 overtok kommunestyret også amtsrådets oppgaver. Etter kommunereformen i 1970 beholdt Frederiksberg, København og Bornholm statusen som amtskommuner. I 2007 ble amtene avskaffet og Frederiksberg innlemmet i Region Hovedstaden. Flere landkommuner ble innlemmet i København kommune i 1902, men Frederiksberg har ønsket å forbli selvstendig.
Politikk og administrasjon

Frederiksberg og Aarhus er de eneste kommunene i landet som i prinsippet har magistratstyre, en styreform som er forbeholdt de største byene. En magistrat forestår den daglige politiske og administrative ledelsen av kommunen.[3] Siden 1998 har Frederiksberg praktisert en delt administrativ ledelse, men beholdt de gamle benevnelsene. Magistraten er et kollektivt organ valgt av flertallet i kommunestyret, og tilsvarer økonomiutvalget i danske kommuner med utvalgsstyre. Magistraten har elleve medlemmer,[4] som tituleres «rådmenn», og ledes av borgermesteren og to viseborgermestre. Kommunestyret har 29 medlemmer (2022-). Ni faste utvalg utarbeider forslag og innstillinger til kommunestyret, og har det overordnede økonomiske ansvaret for sitt fagområde.
Kommunen sysselsetter i alt knappe 7 000 ansatte, hvorav 700 arbeider i administrasjonen. Av nødetater betjenes Frederiksberg av Københavns Politi og Frederiksberg Brandvæsen. Frederiksberg kommune er aksjonær i Metroselskabet I/S, som eier Københavns metro.
Borgermestre
| Periode | Borgermester | Parti |
|---|---|---|
| 1858–1861 | Godseier Ernst Emil Rosenørn | Højre |
| 1861–1862 | Justisråd Niels Frederik Jespersen | |
| 1862–1872 | Etatsråd Rasmus Carl Stæger | |
| 1872–1891 | Justitiarius Niels Frederik Schlegel | Højre |
| 1891–1896 | Høyesterettssakfører Frederik Asmussen | Højre |
| 1896–1908 | Dr.med. Eduard Moritz Jacoby | |
| 1908–1909 | Overrettssakfører Niels Petersen | Radikale |
| 1909–1936 | Overrettssakfører M. Godskesen | Konservative |
| 1936–1948 | Direktør Vilhelm Fischer | Konservative |
| 1948–1950 | Statsrevisor Aksel Møller | Konservative |
| 1950–1954 | Branndirektør Arne Stæhr Johansen | Konservative |
| 1954–1958 | Statsrevisor Aksel Møller | Konservative |
| 1958–1978 | Branndirektør Arne Stæhr Johansen | Konservative |
| 1978–2001 | Visedirektør John Winther | Konservative |
| 2001–2009 | Sjefjurist Mads Lebech | Konservative |
| 2009–2019 | Seniorproduktsjef Jørgen Glenthøj | Konservative |
| 2019–2021 | Advokat Simon Aggesen | Konservative |
| 2022– | Advokat Michael Vindfeldt | Socialdemokratiet[5] |
Kommunalrådet[note 1]
| År | Tot | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2005 | 5 | 2 | 13 | 2 | 1 | 2 | 25 | |||
| 2009 | 6 | 1 | 12 | 4 | 1 | 1 | 25 | |||
| 2013 | 4 | 2 | 10 | 2 | 1 | 1 | 2 | 3 | 25 | |
| 2017 | 4 | 3 | 11 | 1 | 1 | 1 | 3 | 1 | 25 | |
| 2021 | 5 | 3 | 13 | 1 | 1 | 6 | 29 | |||
| 2025 | 7 | 3 | 11 | 2 | 1 | 2 | 5 | 31[6] |
Vennskapskommuner
Frederiksberg kommune har vennskapssamarbeid med følgende kommuner:[7]
Bærum, Norge (1948)
Cēsis, Latvia (1996)
Hafnarfjörður, Island (1948)
Palanga, Litauen (1993)
Tartu, Estland (1991)
Tavastehus, Finland (1948)
Uppsala, Sverige (1947)
Noter
- ↑ Data hentet fra Danmarks Statistik, KMD Valg, Statens Arkiver og Valg.dk
Referanser
- ↑ «De Kommunale Nøgletal» (på dansk). Indenrigs- og Sundhedsministeriet. Besøkt 5. mai 2024.
- ↑ «Folketal den 1. i kvartalet efter sogn og folkekirkemedlemsskab». Danmarks Statistik. 1. oktober 2013. Besøkt 16. desember 2013.
- ↑ Hvidtfeldt, Johan. Håndbog for danske lokalhistorikere. Dansk Historisk Fællesforening.
- ↑ Bjerregaard, Jakob Krarup (3. desember 2013). «Sådan fordeler de borgerlige posterne». enklaven.dk. Arkivert fra originalen 16. desember 2013. Besøkt 16. desember 2013.
- ↑ «Frederiksberg Kommune» (på dansk). Danske Kommuner / Borgmesterfakta. Besøkt 12. januar 2022.
- ↑ «Frederiksbergs kommunalbestyrelse udvides til 31» (på dansk). Frederiksbergnyt. 10. mars 2025. Arkivert fra originalen 8. november 2025. Besøkt 8. november 2025. «Et flertal i kommunalbestyrelsen har nu besluttet at antallet af medlemmer udvides fra 29 til 31 efter det næste valg til november.»
- ↑ «Fakta om venskabsbyer». Frederiksberg kommune. Besøkt 16. desember 2013.[død lenke]
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata