Wilhelm Rasmussen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 7. feb. 2026 kl. 06:35

Wilhelm Rasmussen
FeltSkulptur
Kjente verkOlav Tryggvason-monumentet i Trondheim, Sagasøylen

Wilhelm Robert Rasmussen (døpt Vilhelm Robart Rasmussen;[1] 1879–1965) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.

Fra gipsstøperlære til professor

[rediger | rediger kilde]
Skulptøren Wilhelm Rasmussen med Vidkun Quisling, leder i nazistpartiet Nasjonal Samling (NS), under et nasjonalistisk NS-stevne på Stiklestad i 1944.
Wilhelm Rasmussens 18 meter høye Olav Tryggvason-monumenttorvet i byen ble oppført 1921. Det regnes som et av kunstnerens hovedverk. Foto fra 1960-tallet.
«Korsfestelsen med Maria og Johannes» modellert av Wilhelm Rasmussen i høygotisk stil på vestfronten av Nidarosdomen

Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.

Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav TryggvasonTorvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.

Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.

Medlemskap i Nasjonal Samling

[rediger | rediger kilde]
Rasmussens bronsebyste av Quisling står utstilt i «krigsrommet» i Justismuseet i Trondheim.

Allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen med i Nasjonal Samling (NS), et fascistisk parti som samarbeidet med den tyske, nazistiske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig 1940–1945. I 1941 laget Rasmussen en byste av partiets «fører» Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt i Justismuseet i Trondheim.

Wilhelm Rasmussens «NS-monumentet», som bestod av en høy obelisk, trappegang og rundmur, ble innviet på Stiklestad i 1944. Bildet viser NS-lederen Quisling, Rasmussens relieff og søyla med dikt av Per Sivle. Monumentet ble revet rett etter krigen.

I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Det omfattet en bauta med partiets solkors og dikt av Per Sivle, en trappegang og ringmur, og et relieff av Rasmussen med motiv av vikinger under slaget på Stiklestad.[2] Partiets nasjonalistiske propagandamonument ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad, Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord i Rogaland var de viktigste minnestedene for NS.

«Eidsvollssøylen»

[rediger | rediger kilde]

Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.[3]

Kunstnerisk virke etter krigen (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

NS ble forbudt etter krigen, og som medlem ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag.

I fødebyen Skien fikk han imidlertid flere oppdrag etter krigen. Bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen ble avduket i Skien i 1958, og to granittskulpturer av henholdsvis Dag Eilivsson og Gregorius Dagsson ble også avduket i Skien i 1958.[4] Skulpturene av de to middelalderherskerne utgjør en portal, og var en gave i 1957 til Skien kommune fra driftsselskapet Telemark fylkes Handelstevne, forut for feiringen av Skiens byjubileum i 1958.[5]

Kunstverk (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «(no) Wilhelm Rasmussen» i Norsk biografisk leksikon.
  2. kildenett.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.
  3. Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»
  4. 4,0 4,1 «Modeller av Eilifsson og Dagsson i Skien». Porsgrunns Dagblad. 31. juli 1957. «Professor Rasmussen regner å ha sin del av arbeidet ferdig 1. oktober og fra Eriksrød steinhuggeri skal statuene bli levert 1. mars til montering på stevneplassen.» 
  5. «Skien kan få statuer av Gregorius Dagsön og Dag Eilivson til 1958». Telemark Arbeiderblad. Skien. 3. juli 1957. 
  6. Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017
  7. Hagen, Dan (26. juni 2025). «(+) Ønsker seg fire meter høye skulpturer i rundkjøring i nabolaget: – Flytt dem hit nå». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 26. juni 2025. «Det er billedhogger Wilhelm Rasmussen fra Skien som laget skulpturene av Gregorius Dagsson og Dag Eilivsson.» 
  8. Hagen, Dan (31. juli 2025). «– Få den bort herfra – jeg vet om et langt bedre sted». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 31. juli 2025. «Eva Kise, som er medlem av Lunde lokalutvalg, har merket seg utspillet tidligere i sommer der beboerne Tom Einar Rasmussen og Dag Hvitsand ønsket seg de fire meter høye skulpturene i naturstein til en ny rundkjøring i Gregorius Dagssons gate. Det er jo en gate oppkalt etter Gregorius Dagsson som er en av skulpturene, den andre er hans far, Dag Eilivsson. [---] Lunde lokallag behandlet en sak om mulig flytting av skulpturene/statuene i fjor. Vedtaket var at en innleder en flytteprosess med tanke på ny plassering på Klosterøya. Kunstrådet i kommunen har behandlet saken og skal på befaring der i neste måned. | Men hvorfor er Klosterøya stedet? | – En viktig grunn er at Dag Eilivsson bygde Gimøy kloster og hans datter ble første abbedisse på klosteret.» 
  9. Refsdal, Frank (2004). Dagsætta. Porsgrunn: Norgesforl. ISBN 8291986711. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata