Wilhelm Rasmussen: Forskjell mellom sideversjoner
→Kunstnerisk virke etter krigen (utvalg): Suppl info og ref. |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 7. feb. 2026 kl. 06:35
| Wilhelm Rasmussen | |||
|---|---|---|---|
| Felt | Skulptur | ||
| Kjente verk | Olav Tryggvason-monumentet i Trondheim, Sagasøylen | ||
Wilhelm Robert Rasmussen (døpt Vilhelm Robart Rasmussen;[1] 1879–1965) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.
Fra gipsstøperlære til professor
[rediger | rediger kilde]_cropped.jpg)
.jpg)
Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.
Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av groteskene rundt omkring på kirken. Seinere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Fredrik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.
Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens Kunstakademi. Der hadde han blant andre Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.
Medlemskap i Nasjonal Samling
[rediger | rediger kilde]
Allerede fra stiftelsesåret 1933 ble Rasmussen med i Nasjonal Samling (NS), et fascistisk parti som samarbeidet med den tyske, nazistiske okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig 1940–1945. I 1941 laget Rasmussen en byste av partiets «fører» Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt i Justismuseet i Trondheim.
I 1944 fullførte Rasmussen «NS-monumentet» på Stiklestad i Nord-Trøndelag. Det omfattet en bauta med partiets solkors og dikt av Per Sivle, en trappegang og ringmur, og et relieff av Rasmussen med motiv av vikinger under slaget på Stiklestad.[2] Partiets nasjonalistiske propagandamonument ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad, Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord i Rogaland var de viktigste minnestedene for NS.
«Eidsvollssøylen»
[rediger | rediger kilde]Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom.[3]
Kunstnerisk virke etter krigen (utvalg)
[rediger | rediger kilde]NS ble forbudt etter krigen, og som medlem ble Rasmussen fradømt professorstillingen i 1945. Han fikk også færre offentlige oppdrag.
I fødebyen Skien fikk han imidlertid flere oppdrag etter krigen. Bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen ble avduket i Skien i 1958, og to granittskulpturer av henholdsvis Dag Eilivsson og Gregorius Dagsson ble også avduket i Skien i 1958.[4] Skulpturene av de to middelalderherskerne utgjør en portal, og var en gave i 1957 til Skien kommune fra driftsselskapet Telemark fylkes Handelstevne, forut for feiringen av Skiens byjubileum i 1958.[5]
Kunstverk (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- 1914: «Golgata» (kleberstein), Nidarosdomens vestfront
- 1917: Fredrik II» (bronse), Gamlebyen i Fredrikstad. Statuen ble i 2017 gjengitt på et norsk frimerke i anledning Fredrikstads 450-årsjubileum.[6]
- 1921: «Olav Tryggvason», Torvet i Trondheim
- 1920-1922: «12 karyatider», Sjømannsskolen i Tønsberg
- 1923: «Magnus Poulsson», byste (marmor), Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo
- 1929-1931: «Olav Aukrust», byste (bronse), Nasjonalgalleriet
- 1944: «NS-bautaen», stein, Stiklestad
- 1945: «Sagasøylen» eller «Eidsvollssøylen», reist 1992 på Elvesæter i Bøverdalen
- 1958: «Hjalmar Johansen» (bronse), Skien
- 1958(?): «Dag Eilivsson» og «Gregorius Dagsson» (granitt), Skien[4][7][8][9]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Wilhelmsens bronsestatue av Frederik III av Danmark og Norge ble reist i 1917 på torget i Gamlebyen i Fredrikstad, byen kongen grunnla i 1567. -
Friseutsmykning på Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg med karyatider av Wilhelm Rasmussen 1920-1922 -
![Nærbilde av Tryggvason-monumentet I Trondheim Postkort: Mittet & Co. / Nasjonalbiblioteket]](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/190_Trondhjem_Munkegaten_-_no-nb_digifoto_20150622_00476_bldsa_PK17552.jpg/250px-190_Trondhjem_Munkegaten_-_no-nb_digifoto_20150622_00476_bldsa_PK17552.jpg)
Nærbilde av Tryggvason-monumentet I Trondheim -
En fullskalamodell av Wilhelm Rasmussens «Fra Hafrsfjord til Eidsvoll» ble satt opp på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo i 1926.
![Nærbilde av Tryggvason-monumentet I Trondheim Postkort: Mittet & Co. / Nasjonalbiblioteket]](/index.php?title=Fil:190_Trondhjem_Munkegaten_-_no-nb_digifoto_20150622_00476_bldsa_PK17552.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «(no) Wilhelm Rasmussen» i Norsk biografisk leksikon.
- ↑ kildenett.no: Stiklestadstevnene Arkivert 25. august 2010 hos Wayback Machine.
- ↑ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»
- ↑ 4,0 4,1 «Modeller av Eilifsson og Dagsson i Skien». Porsgrunns Dagblad. 31. juli 1957. «Professor Rasmussen regner å ha sin del av arbeidet ferdig 1. oktober og fra Eriksrød steinhuggeri skal statuene bli levert 1. mars til montering på stevneplassen.»
- ↑ «Skien kan få statuer av Gregorius Dagsön og Dag Eilivson til 1958». Telemark Arbeiderblad. Skien. 3. juli 1957.
- ↑ Fredag ble Fredrikstad 450 år jubileumsfrimerke lansert.; Fredrikstads blad, 16.6.2017
- ↑ Hagen, Dan (26. juni 2025). «(+) Ønsker seg fire meter høye skulpturer i rundkjøring i nabolaget: – Flytt dem hit nå». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 26. juni 2025. «Det er billedhogger Wilhelm Rasmussen fra Skien som laget skulpturene av Gregorius Dagsson og Dag Eilivsson.»
- ↑ Hagen, Dan (31. juli 2025). «– Få den bort herfra – jeg vet om et langt bedre sted». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 31. juli 2025. «Eva Kise, som er medlem av Lunde lokalutvalg, har merket seg utspillet tidligere i sommer der beboerne Tom Einar Rasmussen og Dag Hvitsand ønsket seg de fire meter høye skulpturene i naturstein til en ny rundkjøring i Gregorius Dagssons gate. Det er jo en gate oppkalt etter Gregorius Dagsson som er en av skulpturene, den andre er hans far, Dag Eilivsson. [---] Lunde lokallag behandlet en sak om mulig flytting av skulpturene/statuene i fjor. Vedtaket var at en innleder en flytteprosess med tanke på ny plassering på Klosterøya. Kunstrådet i kommunen har behandlet saken og skal på befaring der i neste måned. | Men hvorfor er Klosterøya stedet? | – En viktig grunn er at Dag Eilivsson bygde Gimøy kloster og hans datter ble første abbedisse på klosteret.»
- ↑ Refsdal, Frank (2004). Dagsætta. Porsgrunn: Norgesforl. ISBN 8291986711.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arvid Møller (1996). Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. Grøndahl Dreyer. ISBN 8250423364.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Norsk biografisk leksikon om Wilhelm Rasmussen
- nrk.no 8. mai 2012: Denne er laget av nazikunstner
- Søkbar digitalkopi av Arvid Møllers Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen : en søyle i skyggeland (Grøndahl Dreyer, 1996)