Sigrid Bugge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 6. feb. 2026 kl. 14:50

Sigrid Bugge
Født4. september 1915
Oslo
Død13. mai 2011
Bodø

Sigrid Dorothea Bugge (1915–2011)[1] var en norsk sykepleier, organist og sanitetskvinne. Før og under andre verdenskrig utmerket hun seg som sykepleier i Bodø. Hun var også militærsykepleier med kapteinsgrad under Koreakrigen (NORMASH) og var aktiv i Europahjelpen i flere land. Hun virket også som organist i Bodø.[2]

Sigrid Bugge ble født i Oslo, men flyttet etter hvert sammen med familien til Bodø i Nordland. Som barn viste hun seg som et musikalsk talent, og debuterte som organist i Høvik kirke allerede som niåring. Sognepresten der skrev en attest til henne som sa at:

Sist søndag var frk Sigrid Bugge vikar for organist Lindemann i Høvik Kirke. Hun behandlet orglet på en udmerket måte. Hendes preludier var stemningsfulde og vakre og hennes koralspill var fast og sikkert. Hun blir sikkert en god organist.[3]

I Bodø fikk hun orgelundervisning fra organisten og komponisten Fridthjov Anderssen, før hun senere studerte kirkeorgel ved Musikkkonservatoriet i Oslo. I 1937 søkte Bugge stillingen som organist i Bodø kirke, hvor det var blitt ledig etter etter Fridthjov Anderssens død. Hun hadde gode karakterer fra Musikkkonservatoriet, flere glimrende attester og en anbefaling fra Ivar Orestad, formannen i Bodø Meninghetsråd, men fikk ikke organistjobben.

Sykepleier

[rediger | rediger kilde]

Etter avslaget på jobben i Bodø, dro Bugge til Southampton i England. Der bodde hun hos en slektning som underviste i sykepleie for Røde Kors. Etter dette oppholdet startet Bugge på sykepleierstudier.

Da andre verdenskrig brøt ut, jobbet Bugge som sykepleier i Bodø. Da byen ble bombet 27. mai 1940 var hun på vakt på Bodø sykehus, hvor rundt 150 pasienter måtte hjelpes i sikkerhet. Sykehusbygningen ble truffet av flere bomber mens evakueringen pågikk. Under krigen ble Bugge også kjent med sykepleieren Gunvor Haavik, som i 1977 ble tiltalt for å ha spionert for Sovjetunionen.[4] Like etter krigen jobbet Bugge som sykepleier i London, men kom tilbake til Bodø sykehus etter noen år.

I 1953 var Bugge oversøster med kapteinsgrad ved feltsykehuset NORMASH (Norwegian Mobile Army Surgical Hospital). Dette var et norsk feltsykehus som var en del av FN-kommandoens engasjement under Koreakrigen.

Etter Koreakrigen kom Bugge tilbake til Bodø. Her fortsatte hun i helsevesenet og ble blant annet engasjert av Røde Kors til å holde instruktørkurs i sykehjelp 1956. I 1959 fikk hun jobb som sykepleierske ved Bodø Flystasjon. Her tok hun videreutdanning i audiometri, og ble dermed autorisert til å gjennomføre hørselstester av personell i flyvåpnet.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Sigrid Bugges barndomshjem «Bugge-gården» i Bodø ble omgjort til et aktivitetssenter for ungdom, Gimle fritidssenter.

Arkivmateriale etter Sigrid Bugge oppbevares hos Arkiv i Nordland. Dette arkivet inneholder også en del materiale om Fridthjov Anderssen. De fleste av dokumentene etter Anderssen ble oppbevart i Sangerhallen i Bodø, som ble fullstendig ødelagt under bombingen av byen 27. mai 1940.[3]

Sigrid Bugge er en av kvinnene trukket fram som Hederskvinne av foreningen Hederskvinner Nordland.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «Sigrid Dorothea Bugge - Døde 1951-2017 - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 10. mars 2025. 
  2. «Hederskvinner». Hederskvinner Nordland. Besøkt 10. mars 2025. 
  3. 3,0 3,1 forfattere, ULIKE. «Sigrid Bugge - organist og sykepleier - fylkesleksikon Nordland». arkivinordland.no. Besøkt 10. mars 2025. 
  4. «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 10. mars 2025. 
  5. «Hederskvinner Nordland». Hederskvinner Nordland. Besøkt 10. mars 2025.