Blyberghaugen: Forskjell mellom sideversjoner
m Lenkepuss (tidslenker, repeterte lenker) |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 13. mar. 2026 kl. 19:12
Blyberghaugen, tidligere også kalt Lageshaugen, er et lite, opprinnelig arbeiderboligstrøk på Nordsiden av Hønefossen. Den uregulerte bebyggelsen fulgte av sagbruks- og møllevirksomheten rundt fossen på 1700-tallet.[1] Tilkomsten fra Nordre torv går via Hammerbrogate og Lagesens gate eller Gullagata og Ankersgate.[1]
Blyberg- eller Lageshaugen?
Strøket kan være oppkalt etter tidligere bakermester og mølleeier Peter Blyberg (1825–1888),[2] men noen mener det er etter broren Ole Blyberg (1812–1868),[3] som bestyrte landhandleriet der i 1830-årene, på vegne av sin bestemor Olea Lagesen, enken etter Ole Lagesen på Hønen.[4][2] Ole Lagesen var ganske sikkert opphavet til navnet Lageshaugen.
Områdebeskrivelse
Området ligger innenfor de opprinnelige bygrensene til Hønefoss, som fikk bystatus fra 1. januar 1852. Det omfatter den egentlige Blyberghaugen i vest mot søndre del av Molvald, men denne delen ble planert vekk da Begna bru og Roa–Hønefosslinjen ble bygget i forbindelse med byggingen av Bergensbanen i årene 1907–1909, og Sankthanshaugen i øst.[1]
Arbeiderstrøket på Blyberghaugen besto opprinnelig av små stuer reist av laftet tømmer, i utgangspunktet kun bestående av et kjøkken og et kammers, samt ei luke i gulvet til en grunn jordkjeller under kjøkkenet. Bebyggelsen strakk seg fra fossen og opp langs begge sider av Hellebakken, og videre innover på flaten langs begge sider av Lagesens gate, til grensen mot Storløkka og Rabba. I begrenset grad omfattet det også en del av det vi i dag kjenner som Ankersgate, samt de to smågatene Blyberggata og Brandals gate, som alle er tilsluttet Lagesens gate.
Arbeiderstrøket
Det gamle arbeiderstrøket ligger rett nord-nordvest for Nordre park, der bebyggelsen brant ned i bybrannen den 12. august 1878. Rett overfor det bygget ringerikingene i dag kjenner som «Handelsskolen» (Hammerbrogate 9), lå Blyberggården, i det som ble til Nordre park. Både Blyberggården (Hammerbrogate 8) og Skauggården (i Hammerbrogate 9) gikk med i den siste bybrannen. Skauggården ble også kalt Børsemakergården, siden det var børsemaker Skaug som eide den. Ringerike Meieribolag kjøpte branntomten av Skaug og satt opp et bymeieri der. Det startet opp driften 10. mai 1880, under navnet Hønefoss Meieri, og det er denne bygningsmassen som siden ble kjent som «Handelsskolen».
På Blyberghaugen lå i sin tid den vesle stua hans «Sukkertøy-Hans». Dette var ei ettromsstue laftet tømmerstue kledd med stående ukantet panel, trolig reist alt på 1600-tallet. Stua er borte i dag. Det var ogs vannpost der, både på flaten over Hellebakken og i Blyberggata.[2] Brandals gate, som nærmest ikke lenger synes, gikk trolig i sin tid helt ned mot fossen og endte opp mellom Molvaldgata 4 og 6.[2] I folketellingen fra 1865 er byen delt inn i fem bydeler; «Nordre Deel» (Nordsiden), «Søndre Deel» (Sørsiden), «Bjergfjerdingen» (Blyberghaugen), «Øen» (Øya) og Vesterntangen.[5] Det bodde 1 026 personer i byen og Nordsiden var største bydel, med i alt 55 hus. På Sørsiden var det 35 hus, på Blyberghaugen 25 hus, på Øya 19 hus, og Vesterntangen 7 hus.[5]
-
Blyberghaugen til venstre i bildet. -
Hønefossen ga opphav til etableringen av arbeiderstrøket på Blyberghaugen. -
Kartet fra cirka 1880 viser at Brandals gate på Blyberghaugen egentlig gikk helt ned til Molvaldgata ved Hønefossen. -
Kartet fra 1899 viser at Brandals gate på Blyberghaugen egentlig gikk helt ned til Molvaldgata ved Hønefossen. -
Historisk bykart over Hønefoss fra 1888.
Se også
Litteratur
- Hønefoss: Byens Historie 1814–1914. [Hønefoss]: Hønefoss kommune. 1915.
- Drange, Sverre (2001). Hus og historie i Hønefoss. [Hønefoss]: Hønefoss byjubileum. ISBN 8299618215.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 [Red.] (28.06.2022). «8 Blyberghaugen - et gammelt arbeiderstrøk». Ringerike kommune. Arkivert fra originalen 3. august 2022. Besøkt 14. august 2022.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Anne Gro Christensen (2014) Byens gamle strøk. Ringerikes Blad, 13. september 2014. Besøkt 2022-08-14
- ↑ Gudmund Bakke (2017) Gatenavn i Hønefoss i Julehilsen fra Ringerike – Julen 2017, s. 13. Besøkt 2022-08-16
- ↑ A. Lagesen (1927) Ringerikske slekter. Grøndahl. 1927. s. 21–27.
- ↑ 5,0 5,1 Jørn Jensen (2000) De eldste husene i Hønefoss. Heftet Ringerike, 2000 (72): 32–36. Besøkt 2022-08-14