Ingvald Godal: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert)
(→‎Bibliografi: Flikking.)
Linje 15: Linje 15:
== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
=== Familie og utdannelse ===
=== Familie og utdannelse ===
Ingvald Godal vokste opp i [[Rauland]] og [[Furnes]] som sønn av sogneprest Odd Godal og lærerinne Randi Fætten Bojer. Han var bror av [[Tore Godal]] og [[Jon Bojer Godal]]. Han ble oppkalt etter sin farfar, Ingvald Godal, bestyrer (rektor) ved [[Storhaug skole]] i Stavanger. Morfaren var forfatteren [[Johan Bojer]], mens [[Tord Godal]], biskop i Nidaros, var hans farbror.
Ingvald Godal vokste opp i [[Rauland]] og [[Furnes]] som sønn av sogneprest Odd Godal og lærerinne Randi Fætten Bojer. Han var bror av [[Tore Godal]], [[Jon Bojer Godal]] og [[Ellen Bojer Nordstoga]]. Han ble oppkalt etter sin farfar, Ingvald Godal, bestyrer (rektor) ved [[Storhaug skole]] i Stavanger. Morfaren var forfatteren [[Johan Bojer]], mens [[Tord Godal]], biskop i Nidaros, var hans farbror.


Etter [[examen artium|artium]] ved [[Hamar katedralskole]] i 1953 gjennomførte han førstegangstjeneste og sersjantkurs i [[Hans Majestet Kongens Garde]] i 1954/1955, hvorpå han utdannet seg til [[sivilingeniør]] ved bygglinjen ved [[Heriot-Watt University]] i Skottland. Som student var han formann i [[Association of Norwegian Students Abroad|ANSA]]s avdeling i Storbritannia fra 1957 til 1959.
Etter [[examen artium|artium]] ved [[Hamar katedralskole]] i 1953 gjennomførte han førstegangstjeneste og sersjantkurs i [[Hans Majestet Kongens Garde]] i 1954/1955, hvorpå han utdannet seg til [[sivilingeniør]] ved bygglinjen ved [[Heriot-Watt University]] i Skottland. Som student var han formann i [[Association of Norwegian Students Abroad|ANSA]]s avdeling i Storbritannia fra 1957 til 1959.


===Karriere===
===Karriere===
Etter endt utdannelse var Godal konstruktør i Grønvolds konsulentfirma i [[Oslo]], før han arbeidet gjennom 1960-årene som veiingeniør i Afrika, først i det nordlige [[Nigeria]], så i [[Uganda]]. Han ledet [[Det Lutherske Verdensforbund]]s hjelpearbeid under [[Biafrakrigen]] fra 1969 til 1970. I 1970 kom han tilbake til Norge ble ansatt i [[Asplan]], senere selvstendig næringsdrivende i [[Rauland]] (nå i [[Vinje]] kommune).
Etter endt utdannelse var Godal konstruktør i Grønvolds konsulentfirma i [[Oslo]], før han arbeidet gjennom 1960-årene som veiingeniør i Afrika, først i det nordlige [[Nigeria]], så i [[Uganda]]. Han ledet [[Det Lutherske Verdensforbund]]s hjelpearbeid under [[Biafrakrigen]] fra 1969 til 1970. I 1970 kom han tilbake til Norge og ble ansatt i [[Asplan]]. Senere ble han selvstendig næringsdrivende i [[Rauland]] (nå i [[Vinje]] kommune).


===Politiker for Senterpartiet===
===Politiker for Senterpartiet===
Linje 28: Linje 28:


===Politiker for Høyre===
===Politiker for Høyre===
I 1983 meldte han overgang fra Senterpartiet til Høyre. Han var innvalgt på Stortinget fra Telemark fra 1985 til 2001, og satt sin første periode i [[Stortingets energi- og industrikomité]], deretter i [[Stortingets forsvarskomité]]. Godal var visepresident i [[Norges Forsvarsforening]] fra 1985 til 1987 og leder i Norsk støttekomité for Tsjetsjenia fra 2002 til 2007.
I 1983 meldte Godal overgang fra Senterpartiet til Høyre. Han var innvalgt på Stortinget fra Telemark fra 1985 til 2001, og satt sin første periode i [[Stortingets energi- og industrikomité]], deretter i [[Stortingets forsvarskomité]]. Godal var visepresident i [[Norges Forsvarsforening]] fra 1985 til 1987 og leder i Norsk støttekomité for Tsjetsjenia fra 2002 til 2007.


== Utmerkelser ==
== Utmerkelser ==
Linje 34: Linje 34:


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
* {{Litteraturåret|2015}} ''I fulanienes rike - fra nasjonsbygging til Boko Haram''
* {{Litteraturåret|1965}}: ''ZAKI. Med kompass og stikkstenger syd for Sahara''
* {{Litteraturåret|2013}} ''Ansikt til ansikt - intense øyeblikk verden over''
* {{Litteraturåret|1971}}: ''Barna fra Santana: Nigeria under og etter borgerkrigen''
* {{Litteraturåret|2008}} ''Tolv modige kvinner og menn''
* {{Litteraturåret|1984}}: ''Det blåser i grenseland''
* {{Litteraturåret|2007}} ''Afrikansk rapsodi''
* {{Litteraturåret|1993}}: ''Jeg vil dø vakker, Litauen''
* {{Litteraturåret|2003}} ''Tsjetsjenia: der enkene blir selvmordsbombere''
* {{Litteraturåret|2003}}: ''Tsjetsjenia: der enkene blir selvmordsbombere''
* {{Litteraturåret|1993}} ''Jeg vil dø vakker, Litauen''
* {{Litteraturåret|2007}}: ''Afrikansk rapsodi''
* {{Litteraturåret|1984}} ''Det blåser i grenseland''
* {{Litteraturåret|2008}}: ''Tolv modige kvinner og menn''
* {{Litteraturåret|1971}} ''Barna fra Santana: Nigeria under og etter borgerkrigen''
* {{Litteraturåret|2013}}: ''Ansikt til ansikt intense øyeblikk verden over''
* {{Litteraturåret|1965}} ''ZAKI. Med kompass og stikkstenger syd for Sahara''
* {{Litteraturåret|2015}}: ''I fulanienes rike – fra nasjonsbygging til Boko Haram''


== Referanser ==
== Referanser ==

Sideversjonen fra 22. aug. 2024 kl. 21:54

Ingvald Godal
Stortingsrepresentant
1. oktober 1985–30. september 2001
ValgkretsTelemark

Ingvald Åsmund Godal (født 26. oktober 1934 i Aker, død 28. januar 2019[1][2]) var en norsk bygningsingeniør, offentlig tjenestemann og politiker (H). Han var statssekretær og stortingsrepresentant for Telemark fra 1985 til 2001.

Liv og virke

Familie og utdannelse

Ingvald Godal vokste opp i Rauland og Furnes som sønn av sogneprest Odd Godal og lærerinne Randi Fætten Bojer. Han var bror av Tore Godal, Jon Bojer Godal og Ellen Bojer Nordstoga. Han ble oppkalt etter sin farfar, Ingvald Godal, bestyrer (rektor) ved Storhaug skole i Stavanger. Morfaren var forfatteren Johan Bojer, mens Tord Godal, biskop i Nidaros, var hans farbror.

Etter artium ved Hamar katedralskole i 1953 gjennomførte han førstegangstjeneste og sersjantkurs i Hans Majestet Kongens Garde i 1954/1955, hvorpå han utdannet seg til sivilingeniør ved bygglinjen ved Heriot-Watt University i Skottland. Som student var han formann i ANSAs avdeling i Storbritannia fra 1957 til 1959.

Karriere

Etter endt utdannelse var Godal konstruktør i Grønvolds konsulentfirma i Oslo, før han arbeidet gjennom 1960-årene som veiingeniør i Afrika, først i det nordlige Nigeria, så i Uganda. Han ledet Det Lutherske Verdensforbunds hjelpearbeid under Biafrakrigen fra 1969 til 1970. I 1970 kom han tilbake til Norge og ble ansatt i Asplan. Senere ble han selvstendig næringsdrivende i Rauland (nå i Vinje kommune).

Politiker for Senterpartiet

Godal var formann i Oslo Senterparti fra 1969 til 1971, statssekretær for statsråd Trygve Haugeland i Miljøverndepartementet fra 1972 til 1973, og ordfører i Vinje kommune i Telemark fra 1976 til 1979. Fra 1977 til 1985 var han den første formannen i Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, som han tok initiativet til å danne,[3] og fra 1979 til 1981 formann i Telemark Senterparti.

Fra 1982 til 1985 var han ansatt som rådmann i Vinje kommune. Han var også styreformann i Telemarksforsking.

Politiker for Høyre

I 1983 meldte Godal overgang fra Senterpartiet til Høyre. Han var innvalgt på Stortinget fra Telemark fra 1985 til 2001, og satt sin første periode i Stortingets energi- og industrikomité, deretter i Stortingets forsvarskomité. Godal var visepresident i Norges Forsvarsforening fra 1985 til 1987 og leder i Norsk støttekomité for Tsjetsjenia fra 2002 til 2007.

Utmerkelser

Godal ble tildelt Vernepliktsmedaljen i 1955. I 1996 ble han tildelt den litauiske Medaljen for 13. januar og i 2012 ble han utnevnt til kommandør av Litauens fortjenstorden.[4]

Bibliografi

  • 1965: ZAKI. Med kompass og stikkstenger syd for Sahara
  • 1971: Barna fra Santana: Nigeria under og etter borgerkrigen
  • 1984: Det blåser i grenseland
  • 1993: Jeg vil dø vakker, Litauen
  • 2003: Tsjetsjenia: der enkene blir selvmordsbombere
  • 2007: Afrikansk rapsodi
  • 2008: Tolv modige kvinner og menn
  • 2013: Ansikt til ansikt – intense øyeblikk verden over
  • 2015: I fulanienes rike – fra nasjonsbygging til Boko Haram

Referanser

  1. NTB (31. januar 2019). «Tidligere statssekretær og stortingsrepresentant Ingvald Godal er død». VG. Besøkt 31. januar 2019. 
  2. «Ingvald Godal». Stortinget.no. 
  3. «LVKs første leder Ingvald Godal er død». Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. 31. januar 2019. Arkivert fra originalen 7. februar 2019. Besøkt 5. februar 2019. 
  4. Apdovanotų asmenų duomenų bazė Arkivert 8. august 2020 hos Wayback Machine., søkeresultat Godal og Godala i feltet Pavardė i database over tildelinger, Litauens presidentembete.

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata