Stjørdalshalsen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Uttale i fotnote) |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| annet = |
| annet = |
||
}} |
}} |
||
'''Stjørdalshalsen''', eller bare '''Halsen''',{{efn|lokal uttale: ''Hærsj’n''<ref name="Løkken" />}} er et [[tettsted]] i [[Stjørdal]] kommune i [[Trøndelag]]. Med {{Tettsted|7034}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}} er det Trøndelags nest største tettsted. |
|||
'''Stjørdalshalsen''' (lokal uttale: ''Sjørdarshærsj’n''<ref name="Løkken" />), også kalt '''Halsen''' og '''Stjørdal''', er et [[tettsted]] og [[administrasjonssenter]]et i [[Stjørdal]] kommune i [[Trøndelag]]. Med {{Tettsted|7034}} innbyggere per 1. januar {{Tettsted|år|ref}} er det Trøndelags nest største tettsted. Stjørdalshalsen ligger mellom [[Stjørdalselva]] og [[Gråelva]]s utløp i [[Stjørdalsfjorden]], en arm av [[Trondheimsfjorden]]. Stedet ligger også nederst i dalføret [[Stjørdalen]]. Stedsnavnet og innbyggernavnet «halsbygg» viser til plasseringen mellom de to elveløpene.<ref name="Løkken" /> Stjørdalshalsen var etablert som et [[strandsted]] iallfall på 1600-tallet. I 1875 ble Stjørdalshalsen opprettet som egen [[bygningskommune]]. Da hadde stedet vokst til en sammenhengende bebyggelse preget av handels-, håndverks- og industrivirksomhet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=141–147 og 160–163}}</ref> Med vedtak i kommunestyret i 1997 fikk Stjørdalshalsen [[bystatus]]. |
|||
Halsen ligger mellom [[Stjørdalselva]] og [[Gråelva]]s utløp i [[Stjørdalsfjorden]], en arm av [[Trondheimsfjorden]]. Stedsnavnet viser til beliggenheten på en landtunge.<ref name="Løkken" /> |
|||
| ⚫ | {{sitat |
||
Den første [[strandsitter]]en under [[Værnes gård]] er kjent fra 1500-tallet. På 1600-tallet var Halsen etablert som et [[strandsted]]. Midt på 1800-tallet hadde stedet vokst til en sammenhengende bebyggelse preget av handel, håndverk og industri.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Kaare|år=1995|tittel=Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn|forlag=Historielagene i Stjørdalsbygdene|isbn=82-993759-0-8|side=141–147 og 160–163}}</ref> |
|||
I 1875 ble Stjørdalshalsen opprettet som egen [[bygningskommune]] innenfor kommunen. Med vedtak i kommunestyret i 1997 fikk Stjørdalshalsen [[bystatus]]. |
|||
| ⚫ | {{sitat|Det vert ein liten by Halsen eigong, når no alt fær retta seg. Det er no ein liten strandstad med landhandlarar og småhus ikring. Det er so stort eit oppland, at det krev ein liten by nord igjenom Stjørdalen og oppetter Meråk.|[[Aasmund Olavsson Vinje]] i ''[[Ferdaminne]]'' (1861).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Vinje, Aasmund Olavsson|år=1996|opprinnelsesår=1861|tittel=Ferdaminne fraa Sumaren 1860|utgave=4|serie=Norges nasjonallitteratur|side=168|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061900069|isbn=82-05-24326-3}}</ref>}} |
||
== Næringsliv og transport == |
== Næringsliv og transport == |
||
[[Fil:Flyfoto av Stjørdal (ca. 1961) (10805573053).jpg|thumb|left|Stjørdalshalsen rundt 1961. {{byline|Oskar A. Johansen/Trondheim byarkiv}}]] |
[[Fil:Flyfoto av Stjørdal (ca. 1961) (10805573053).jpg|thumb|left|Stjørdalshalsen rundt 1961. {{byline|Oskar A. Johansen/Trondheim byarkiv}}]] |
||
Halsen er et viktig handelssted, og det er mange arbeidsplasser innen hotell, servering og tjenestenæringer. På Tangen og Leira ligger en del industri-, transport- og håndverksbedrifter. [[Equinor]] driftsadministrasjon for den midtre region i [[Norskehavet]] samt administrasjonen for [[Helse Midt-Norge]] ligger her. Halsen er også et stort skolested med en av fylkets største skoler, [[Ole Vig videregående skole]], og en avdeling av [[Nord universitet]]. |
|||
Stedet regnes som et trafikknutepunkt. [[Europavei 6]] krysser [[Europavei 14]] i Halsø-krysset. Jernbanene [[Dovrebanen]], [[Nordlandsbanen]] og [[Meråkerbanen]] møtes på [[Hell]] like vest for Stjørdalshalsen. Fra Hell går også [[Fylkesvei 705]] (tidligere Riksvei 705) fra Europavei 6, via [[Lånke]], [[Selbu]] og [[Tydal]] til [[Brekken]]. [[Trondheim lufthavn, Værnes]] ligger ved Stjørdalshalsen. |
Stedet regnes som et trafikknutepunkt. [[Europavei 6]] krysser [[Europavei 14]] i Halsø-krysset. Jernbanene [[Dovrebanen]], [[Nordlandsbanen]] og [[Meråkerbanen]] møtes på [[Hell]] like vest for Stjørdalshalsen. Fra Hell går også [[Fylkesvei 705]] (tidligere Riksvei 705) fra Europavei 6, via [[Lånke]], [[Selbu]] og [[Tydal]] til [[Brekken]]. [[Trondheim lufthavn, Værnes]] ligger ved Stjørdalshalsen. |
||
| Linje 26: | Linje 32: | ||
[[Fil:Stjørdal tettsteder 2005.jpg|thumb|left|Kart over SSBs definerte tettsteder i Stjørdal kommune. {{byline|Statistisk sentralbyrå|type=Kart}}]] |
[[Fil:Stjørdal tettsteder 2005.jpg|thumb|left|Kart over SSBs definerte tettsteder i Stjørdal kommune. {{byline|Statistisk sentralbyrå|type=Kart}}]] |
||
Stjørdalshalsen |
Stjørdalshalsen tilhører [[Stjørdal (sogn)|Stjørdal sogn]]<ref>[https://kirken.no/nb-NO/sokeside-kirken.no?congregationSearch=true&unitid=976231902 Stjørdal menighet] {{Wayback|url=https://kirken.no/nb-NO/sokeside-kirken.no?congregationSearch=true&unitid=976231902 |date=20180119235202 }} hos Den norske kirke</ref> i [[Stjørdal prosti]] i [[Den norske kirke]]. Hovedkirke i sognet er middelalderkirken [[Værnes kirke]]. Det lenge vært et ønske om en egen bykirke. I 2015 ble [[Stjørdal kirke]] i [[Kimen kulturhus]] vigslet. Stjørdal, [[Skatval]] og [[Lånke]] sogn utgjorde tidligere [[Nedre Stjørdal prestegjeld]]. |
||
| ⚫ | Med [[formannskapslovene]] fra 1837 ble Stjørdal prestegjeld opprettet som eget [[formannskapsdistrikt]] (kommune). Prestegjeldet ble delt i 1849 og kommunen i 1850. I 1902 ble kommunen delt igjen, så de tre sognene ble egne kommuner: Stjørdal (Værnes), Skatval og Lånke. I 1962 ble Stjørdal, Skatval, Lånke og [[Hegra]] kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune. Gamle Stjørdal kommune hadde 6 204 innbyggere ved sammenslåingen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Juvkam, Dag|år=1999|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|serie=Rapport 13/1999|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Statistisk sentralbyrå|side=70–73|isbn=978-82-537-4684-5|url=http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf}}</ref> Stjørdalshalsen ble [[administrasjonssentrum]]. |
||
| ⚫ | Stjørdalshalsen ble opprettet som egen brann- og [[bygningskommune]] i 1875. I 1917 ble bygningskommunens grenser utvidet til å omfatte et område på 2640 dekar. Stjørdalshalsen bygningskommune opphørte i 1956 og ble et bygningsdistrikt etter daværende bygningslov, men underlagt reguleringen i resten av kommunen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ika-trondelag.no/wp-content/uploads/2012/09/stjordalshalsen_bygningskommune_forord.pdf|tittel=Forord til arkivkatalog for Stjørdalshalsen bygningskommune|utgiver=Interkommunalt arkiv (IKA) Trøndelag|besøksdato=3. januar 2019}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Skrivelse fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om oppheving av Stjørdalshalsen bygningskommune m.v.|publikasjon=Norsk Lovtidende|nummer=17|dato=5. mai 1955|side=323–324|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110581013_001}}</ref> Det ble innført [[murtvang]] i sentrum. I 1978 ble det vedtatt en generalplan for Stjørdal, etter bygningsloven av 1965, som også omfattet spredtbygde strøk.<ref name="kommunalteknikk">{{Kilde www|url=http://www.kommunalteknikk.no/getfile.php/2569948.896.tbcptefxfr/Presentasjon+Stj%C3%83%C2%B8rdal+by+og+land+-+en+kommune+i+vekst+.pdf|tittel=Stjørdal. By og land – en kommune i vekst|type=presentasjon til foredrag|utgiver=Norsk Kommunalteknisk Forening|besøksdato=3. januar 2019}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bør Stjørdal bli by?|avis=Stjørdalens Blad|dato=1. mars 1997|side=12–13}}</ref> |
||
| ⚫ | Stjørdal kommunestyre vedtok [[bystatus]] for Stjørdalshalsen med virkning fra 1. juni 1997. Kommunestyret vedtok samtidig «Stjørdal» som bynavn. Tanken var både å gjøre Stjørdal mer kjent og oppmuntre til en mer bymessig stedsutvikling.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nå blir det by|avis=Stjørdalens Blad|dato=20. mai 1997|side=4}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=– Dette er byen min!|avis=Stjørdalens Blad|dato=31. mai 1997|side=2}}</ref> Bystatusen kom ti år etter at kommunestyret vedtok den første sentrumsplanen. Nye sentrumsplaner ble vedtatt i 2002 og 2008.<ref name="kommunalteknikk" /> |
||
| ⚫ | Med [[formannskapslovene]] fra 1837 |
||
Stjørdalshalsen er fortsatt det tettstedsnavnet som er godkjent og prioritert av [[Kartverket]].<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/827680 Oppslag på Stjørdalshalsen i Sentralt stadnamnregister (SSR)]. Kartverket. Besøkt 7. januar 2025.</ref> |
|||
| ⚫ | Stjørdalshalsen ble opprettet som egen brann- og [[bygningskommune]] i 1875. I 1917 ble bygningskommunens grenser utvidet til å omfatte et område på 2640 dekar. Stjørdalshalsen bygningskommune opphørte i 1956 og ble et bygningsdistrikt etter daværende bygningslov, men underlagt reguleringen i resten av kommunen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ika-trondelag.no/wp-content/uploads/2012/09/stjordalshalsen_bygningskommune_forord.pdf|tittel=Forord til arkivkatalog for Stjørdalshalsen bygningskommune|utgiver=Interkommunalt arkiv (IKA) Trøndelag|besøksdato=3. januar 2019}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Skrivelse fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om oppheving av Stjørdalshalsen bygningskommune m.v.|publikasjon=Norsk Lovtidende|nummer=17|dato=5. mai 1955|side=323–324|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015110581013_001}}</ref> Det ble innført [[murtvang]] i sentrum. I 1978 ble det vedtatt en generalplan for Stjørdal, etter bygningsloven av 1965, som også omfattet spredtbygde strøk.<ref name="kommunalteknikk">{{Kilde www|url=http://www.kommunalteknikk.no/getfile.php/2569948.896.tbcptefxfr/Presentasjon+Stj%C3%83%C2%B8rdal+by+og+land+-+en+kommune+i+vekst+.pdf|tittel=Stjørdal. By og land – en kommune i vekst|type=presentasjon til foredrag|utgiver=Norsk Kommunalteknisk Forening|besøksdato=3. januar 2019}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> |
||
== Fotnoter == |
|||
| ⚫ | |||
{{Fotnoter}} |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
<references> |
<references> |
||
<ref name="Løkken">{{Kilde artikkel|forfatter=Løkken, Hans Olav|url=http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=477&sobi2Id=5071&Itemid=305|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110728174802/http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=477&sobi2Id=5071&Itemid=305|arkivdato=28. juli 2011|tittel=1823 Stjørdalshalsen|år=2008|utgiver=historier.no|type=Utdrag fra ''Stjørdalens krønike'', bind 7 og 8.}}</ref> |
<ref name="Løkken">{{Kilde artikkel|forfatter=Løkken, Hans Olav|url=http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=477&sobi2Id=5071&Itemid=305|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110728174802/http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=477&sobi2Id=5071&Itemid=305|arkivdato=28. juli 2011|tittel=1823 Stjørdalshalsen|år=2008|utgiver=historier.no|type=Utdrag fra ''Stjørdalens krønike'', bind 7 og 8.}}</ref> |
||
<ref name="SNL">{{Kilde www|url=http://www.snl.no/Stj%C3%B8rdalshalsen|tittel=Stjørdalshalsen|verk=Store norske leksikon}}</ref> |
|||
</references> |
</references> |
||
Sideversjonen fra 12. sep. 2025 kl. 10:04
| Stjørdalshalsen | |||
|---|---|---|---|
 Flyfoto av Stjørdalshalsen i 2014. Foto: Statens kartverk | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Stjørdal | ||
| Innbyggernavn | Halsbygg[1] | ||
| Postnummer | 7500 Stjørdal | ||
| Areal | 7,45 km² | ||
| Befolkning | 13 596[a] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 1 825 innb./km² | ||
Stjørdalshalsen, eller bare Halsen,[lower-alpha 1] er et tettsted i Stjørdal kommune i Trøndelag. Med 13 596 innbyggere per 1. januar 2023[2] er det Trøndelags nest største tettsted.
Halsen ligger mellom Stjørdalselva og Gråelvas utløp i Stjørdalsfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. Stedsnavnet viser til beliggenheten på en landtunge.[1]
Den første strandsitteren under Værnes gård er kjent fra 1500-tallet. På 1600-tallet var Halsen etablert som et strandsted. Midt på 1800-tallet hadde stedet vokst til en sammenhengende bebyggelse preget av handel, håndverk og industri.[3]
I 1875 ble Stjørdalshalsen opprettet som egen bygningskommune innenfor kommunen. Med vedtak i kommunestyret i 1997 fikk Stjørdalshalsen bystatus.
«Det vert ein liten by Halsen eigong, når no alt fær retta seg. Det er no ein liten strandstad med landhandlarar og småhus ikring. Det er so stort eit oppland, at det krev ein liten by nord igjenom Stjørdalen og oppetter Meråk.»
Næringsliv og transport
_(10805573053).jpg)
Foto: Oskar A. Johansen/Trondheim byarkiv
Halsen er et viktig handelssted, og det er mange arbeidsplasser innen hotell, servering og tjenestenæringer. På Tangen og Leira ligger en del industri-, transport- og håndverksbedrifter. Equinor driftsadministrasjon for den midtre region i Norskehavet samt administrasjonen for Helse Midt-Norge ligger her. Halsen er også et stort skolested med en av fylkets største skoler, Ole Vig videregående skole, og en avdeling av Nord universitet.
Stedet regnes som et trafikknutepunkt. Europavei 6 krysser Europavei 14 i Halsø-krysset. Jernbanene Dovrebanen, Nordlandsbanen og Meråkerbanen møtes på Hell like vest for Stjørdalshalsen. Fra Hell går også Fylkesvei 705 (tidligere Riksvei 705) fra Europavei 6, via Lånke, Selbu og Tydal til Brekken. Trondheim lufthavn, Værnes ligger ved Stjørdalshalsen.
Administrativ inndeling
Kart: Statistisk sentralbyrå
Stjørdalshalsen tilhører Stjørdal sogn[5] i Stjørdal prosti i Den norske kirke. Hovedkirke i sognet er middelalderkirken Værnes kirke. Det lenge vært et ønske om en egen bykirke. I 2015 ble Stjørdal kirke i Kimen kulturhus vigslet. Stjørdal, Skatval og Lånke sogn utgjorde tidligere Nedre Stjørdal prestegjeld.
Med formannskapslovene fra 1837 ble Stjørdal prestegjeld opprettet som eget formannskapsdistrikt (kommune). Prestegjeldet ble delt i 1849 og kommunen i 1850. I 1902 ble kommunen delt igjen, så de tre sognene ble egne kommuner: Stjørdal (Værnes), Skatval og Lånke. I 1962 ble Stjørdal, Skatval, Lånke og Hegra kommuner slått sammen til den nye Stjørdal kommune. Gamle Stjørdal kommune hadde 6 204 innbyggere ved sammenslåingen.[6] Stjørdalshalsen ble administrasjonssentrum.
Stjørdalshalsen ble opprettet som egen brann- og bygningskommune i 1875. I 1917 ble bygningskommunens grenser utvidet til å omfatte et område på 2640 dekar. Stjørdalshalsen bygningskommune opphørte i 1956 og ble et bygningsdistrikt etter daværende bygningslov, men underlagt reguleringen i resten av kommunen.[7][8] Det ble innført murtvang i sentrum. I 1978 ble det vedtatt en generalplan for Stjørdal, etter bygningsloven av 1965, som også omfattet spredtbygde strøk.[9][10]
Stjørdal kommunestyre vedtok bystatus for Stjørdalshalsen med virkning fra 1. juni 1997. Kommunestyret vedtok samtidig «Stjørdal» som bynavn. Tanken var både å gjøre Stjørdal mer kjent og oppmuntre til en mer bymessig stedsutvikling.[11][12] Bystatusen kom ti år etter at kommunestyret vedtok den første sentrumsplanen. Nye sentrumsplaner ble vedtatt i 2002 og 2008.[9]
Stjørdalshalsen er fortsatt det tettstedsnavnet som er godkjent og prioritert av Kartverket.[13]
Fotnoter
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Løkken, Hans Olav (2008). «1823 Stjørdalshalsen» (Utdrag fra Stjørdalens krønike, bind 7 og 8.). historier.no. Arkivert fra originalen 28. juli 2011.
- ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ↑ Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. s. 141–147 og 160–163. ISBN 82-993759-0-8.
- ↑ Vinje, Aasmund Olavsson (1996) [1861]. Ferdaminne fraa Sumaren 1860. Norges nasjonallitteratur (4 utg.). s. 168. ISBN 82-05-24326-3.
- ↑ Stjørdal menighet Arkivert 19. januar 2018 hos Wayback Machine. hos Den norske kirke
- ↑ Juvkam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Rapport 13/1999. Oslo: Statistisk sentralbyrå. s. 70–73. ISBN 978-82-537-4684-5.
- ↑ «Forord til arkivkatalog for Stjørdalshalsen bygningskommune» (PDF). Interkommunalt arkiv (IKA) Trøndelag. Besøkt 3. januar 2019.
- ↑ «Skrivelse fra Kommunal- og arbeidsdepartementet om oppheving av Stjørdalshalsen bygningskommune m.v.». Norsk Lovtidende (17): 323–324. 5. mai 1955.
- ↑ 9,0 9,1 «Stjørdal. By og land – en kommune i vekst» (PDF) (presentasjon til foredrag). Norsk Kommunalteknisk Forening. Besøkt 3. januar 2019.[død lenke]
- ↑ «Bør Stjørdal bli by?». Stjørdalens Blad: 12–13. 1. mars 1997.
- ↑ «Nå blir det by». Stjørdalens Blad: 4. 20. mai 1997.
- ↑ «– Dette er byen min!». Stjørdalens Blad: 2. 31. mai 1997.
- ↑ Oppslag på Stjørdalshalsen i Sentralt stadnamnregister (SSR). Kartverket. Besøkt 7. januar 2025.
Litteratur
- Berg, Kaare (1995). Stjørdal. Fra strandsted til storsamfunn. Historielagene i Stjørdalsbygdene. ISBN 82-993759-0-8.
Autoritetsdata