Walter Schilling: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 14. jul. 2025 kl. 17:24

Walter Schilling

Walter Schilling (1930–2013) var en tysk evangelisk-luthersk prest og representant for Kirche von Unten (tysk for Kirken nedenfra), en evangelisk kirkegruppe i DDR (Øst-Tyskland).

Hans foreldre tilhørte Den bekjennende kirke. Etter andre verdenskrig bestemte han seg for å bli prest, og arbeidet som det i Braunsdorf-Dittrichshütte ved Saalfeld, helt til han nådde pensjonsalder. Den gamle stallbygningen ved prestegården i Braundsdorf ble et pilgrimsmål for vanskeligstilt ungdom. Etter 1968 fant hippiebevegelsen åpne porter her. Han ble som følge av dette arbeidet overvåket av Stasi helt fra 1960-årene.[1][2]

Stasi tvang ham i 1974 til å stenge ungdomshjemmet. Han arbeidet deretter likevel etter de metoder i sosialt arbeid (tysk: Offene Arbeit) som var utviklet i Braunsdorf. Hans engasjement de siste årene av livet, ble rettet mot Kirche von Unten i Øst-Berlin, et sted som opposisjonelle grupper også langt utenfor de religiøse kretser benyttet som samlingssted og plattform. Her ble i det mai 1989 opprettet en sentral for overvåkning av valget, med tanke på borgerrettighetene og et rettmessig valg. Etter Tysklands gjenforening overtok Schilling igjen ledelsen for ungdomshjemmet i Braunsdorf. Herfra arbeidet han for et oppgjør med den evangeliske kirkes rolle under SED-diktaturet.[2][3]

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Porträt». Revolution und Mauerfall (på Deutsch). Besøkt 26. april 2023. 
  2. 2,0 2,1 «Walter Schilling». demokratie-geschichte.de (på English). Besøkt 26. april 2023. 
  3. «Walter Schilling | Jugendopposition in der DDR». www.jugendopposition.de. Besøkt 27. april 2023. 
  4. «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 
Autoritetsdata