Allo Allo: Forskjell mellom sideversjoner
→Rolleliste: Monsieur Roger Leclerc Jack Haig. det ble lenket til feil person |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 21. jan. 2026 kl. 11:55
| Allo Allo | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sendeår | 1982–1992 | ||
| Sending | |||
’Allo ’allo! er en britisk situasjonskomedie som gikk på BBC fra 1982 til 1992. Idéen bak serien var å parodiere andre TV-serier som omhandlet annen verdenskrig, spesielt den britiske Secret Army, om hjemmefrontsmenn på en kafé i Nouvion. En pilotepisode ble sendt allerede i 1982.
Den ble sendt på NRK fra januar 1989[1] og gikk flere ganger i reprise i 1990- og 2000-årene. Serien ble på NRK tekstet til nynorsk av Anne Margrethe Standal. Hun mottok i 2006 Teksterprisen for blant annet dette kreative arbeidet.[trenger referanse]
Teater
[rediger | rediger kilde]I tillegg til TV-serie gjennom mange år ble ’Allo ’allo! også en suksessfull rullende teaterforestilling med de fleste av den opprinnelige rollebesetningen fra TV-serien. Teaterutgaven turnerte i årene 1986 til 1992, inkludert tre oppsetninger i London forutenom internasjonale oppsetninger.[trenger referanse]
I januar 1990 ble hovedrolleinnehaver Gorden Kaye livstruende skadd av en stolpe i hodet ved en bilulykke. Oppsetningen i London Palladium ble da spilt av avløseren John Larson, og da forestillingen var i Australia med den australske komikeren Max Gillies.[trenger referanse]
Faste fraser
[rediger | rediger kilde]TV-serien er blitt beskrevet som enkel og éndimensjonal, men det var også karakteristisk for humoren.[trenger referanse] De fleste av rollefigurene hadde faste fraser og vendinger som ble gjentagende holdepunkter i hver eneste episode. Disse var:
- René: «You stupid woman!» («Din tåpelige kvinne»); hver eneste gang René ble knepet av sin kone Edith i armene på en annen kvinne unnslo han seg med overstående frase. Øyeblikkelig etter fulgte en særdeles lite troverdig forklaring på hvorfor han var i den kompromiterende posisjonen, hvorpå Edith beskjemmet ba om unnskyldning.
- Edith: tonedøv synging i tide og utide, særlig det siste.
- Maria: en markert tendens til å spytte med stor kraft når hun snakket.
- Michelle: «Listen very carefully, I shall say this only once!» («Hør godt etter, jeg sier dette bare én gang») – hennes omstendelige instruksjon kom hver eneste gang hun skulle til å kunngjøre vital informasjon.
- Leclerc: «It is I, Leclerc» («Det er meg, Leclerc»), etterfulgt av å løfte på brillene, øyensynlig for å avsløre sin identitet. Han hadde den vrangforestillingen at han var meget dyktig til å forkle seg, selv om han var gjenkjennelig uansett hvor fantastisk eller usannsynlig forkledning var.
- Alphonse: eieren av en «dicky ticker»; en referanse til et svakt hjerte, gjerne utsatt for stor belastning ved tanken på Renés kone Edith.
- Hubert Gruber: den lett homoseksuelle tyske løytnanten som hadde en ikke gjengjeldt forelskelse i René, kom stadig tilbake til sin «little tank», hans lille panserkjøretøy. Dette i tillegg til at Gruber hver gang han møtte René la om til en flørtende oppførsel.
- Hans Geering: «’Tler!»; hans noe forkortete salutt til Der Führer. Geering var rett og slett for lat til å gi fullstendig hilsen.
- Helga Geerhart: den tyske lotten hadde en tendens til å ta av seg klærne av ulike grunner og dermed avsløre erotisk, nazistisk undertøy, en kuriøs sammensetning som oftest oppfattes som motsetninger.
- Herr Otto Flick: gjenkjennes med svært synlig haltende gange, ifølge ham selv også grunnen til at han fikk jobben i Gestapo.
Rolleliste
[rediger | rediger kilde]De fleste skuespillerne var gjengangere og ble bare eldre og eldre. Hvilket også hadde sine komiske trekk, som at den svært så middelaldrende Rene i det hele tatt kunne ha amorøse hensikter med sine kvinnelige ansatte, skjønt også de ble eldre etterhvert. Noen av de meste kjente rollefigurene er:
| Rolle | Skuespiller |
|---|---|
| René Francois Artois | Gorden Kaye |
| Edith Melba Artois | Carmen Silvera |
| Madame Fanny La Fan, Ediths mor | Rose Hill |
| Yvette Carte-Blanche | Vicki Michelle |
| Maria Recamier | Francesca Gonshaw |
| Mimi Labonq | Sue Hodge |
| Michelle «of the Resistance» Dubois | Kirsten Cooke |
| Monsieur Roger Leclerc | Jack Haig |
| Monsieur Ernest Leclerc | Derek Royle |
| Monsieur Alphonse | Kenneth Connor |
| Oberst Von Strohm | Richard Marner |
| Løytnant Hubert Gruber | Guy Siner |
| Kaptein Hans Geering | Sam Kelly |
| Kaptein Alberto Bertorelli | Gavin Richards |
| Menig Helga Geerhart | Kim Hartman |
| Herr Otto Flick | Richard Gibson |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ VG - TV-program fredag (06.01.1989)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- BBC Comedy Guide
- Cafe Rene – fannettside