Arbeidsstuer for barn i Bergen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (Én sideversjon ble importert) |
(Fjernet det meste av teksten, som var kopiert inn fra https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2006/06/16/arbeidsstuer-for-barn-2/. Satte inn spiremalen. MELLOMLAGRER.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Besties!_(9515878024).jpg|thumb|[[Forkle|Forklær]] var blant de plaggene jenter ble satt til å sy på arbeidsstuene.]] |
[[Fil:Besties!_(9515878024).jpg|thumb|[[Forkle|Forklær]] var blant de plaggene jenter ble satt til å sy på arbeidsstuene.]] |
||
'''Arbeidsstuer for barn i Bergen''' |
'''Arbeidsstuer for barn i Bergen''' var en gruppe [[arbeidsstue]]<nowiki/>r for barn i [[Bergen]]. Den første ble etablert i [[1905]] og fikk navnet Stølens arbeidsstue. Den neste var Nygaards arbeidsstue, som startet opp i [[1908]] i kjelleretasjen til [[Johanneskirken]]s menighetshus i Fosswinckelsgt. 40, og senere flyttet til [[Nygårdsgaten (Bergen)|Nygårdsgaten]] 29.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2006/06/16/arbeidsstuer-for-barn-2/|tittel=Arbeidsstuer for barn|besøksdato=2025-01-05|fornavn=Birger|etternavn=Haugdal|fornavn2=Grete|etternavn2=Fjeldtvedt|språk=nb-NO|verk=oVe|forlag=Bergen byarkiv}}</ref> |
||
== Referanser == |
|||
Den første '''arbeidsstuen for barn''' ble etablert i [[1886]] i [[Oslo]]. Som mange andre sosiale tiltak på den tiden, ble også arbeidet med etablering og drift av arbeidsstuer for barn til en landsomfattende bevegelse med et større overbyggende samfunnsmål. |
|||
<references /> |
|||
Formålet med arbeidsstuene var ''«at lære den oppvoksende slegt fra barn af at bli nævedyktig og bruge sine fristunder til nyttig arbeide, samt ophjelpe arbeidslyst og arbeidsglæde. Hermed haabet man ogsaa tildels at beskytte barnene mod gadelivets fristelser»''. |
|||
⚫ | |||
Arbeidsstuene ble betraktet som særlig viktig for barn i [[arbeiderklasse]]familier, der mange mødre måtte arbeide på ettermiddags- og kveldstid. Barna fikk bl.a. sy klær til eget bruk, eller de ble betalt arbeidspenger. |
|||
== Historie == |
|||
I [[1923]] hadde antall arbeidsstuer i Bergen vokst til fire: [[Stølen (Bergen)|Stølen]], Nygaard, [[Solheim (Årstad)|Solheim]] og Domkirken. For å utnytte ressursene bedre, ble det enighet om å etablere ett felles styre for alle byens arbeidsstuer. Før [[andre verdenskrig]] var ytterligere tre stuer kommet til: [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] og [[Fridalen]], samt [[Nøstet (Bergen)|Nøstet]] som etter kort tid ble innlemmet i Domkirken. I takt med boligutbyggingen i [[forstad|forstedene]] etter andre verdenskrig, ble det etablert arbeidsstuer også på [[Strimmelen]] på [[Landås]], og på Varden og Smibjerget i [[Fyllingsdalen]]. |
|||
Arbeidsstuesaken ble i starten anført av kvinner fra det øvre sosiale sjikt. Kvinnene skaffet finansiering, ordnet lokaler, hyret lærere og arrangerte sosiale tilstelninger med utstillinger og salg av barnas arbeider. Senere fikk arbeidsstuene tilskudd fra Bergens [[brennevinssamlag|samlag for brændevinshandel]], og deretter fra [[Bergen kommune]]. |
|||
== Arkiv == |
|||
Ved [[Bergen byarkiv]] finnes det hovedsakelig [[arkiv]]er etter Nygaard arbeidsstue for barn, og etter Foreningen Bergens Arbeidsstuer for barn. Sistnevnte informerer om alle arbeidsstuene. Byarkivet har dokumentasjon som viser at arbeidsstuene i Bergen var i drift frem til [[1970]], men hvordan historien om arbeidsstuene i Bergen var etter det, vites ikke. Fyllingen og Varden lokallag av [[Norges Kvinne- og familieforbund]] driver fremdeles arbeidsstue. |
|||
Arkivet etter Nygaards arbeidsstue er lite, men gir likevel god informasjon om administrasjon, drift og økonomi. I dette arkivet finnes bl.a. møtebok, kopibok, kassabok, personalsaker, årsberetninger og en del fotomateriale. Det kan spesielt nevnes at arbeidsstuens lærerinne gjennom mange år, frøken Gurine Wilhelmsen, gjorde seg fortjent til [[Kongens fortjenstmedalje]] i [[sølv]]. |
|||
Arkivet etter Foreningen Bergens Arbeidsstuer for barn inneholder styrets første [[protokoll]], samt årsberetninger frem til [[1939]]. Her er også en opplisting av arbeider laget ved de ulike arbeidsstuene, med barnas navn og alder (u.d.). |
|||
I årsberetningene fremkommer en tydelig forskjell mellom aktiviteter som gutter og jenter ble tilbudt: ''«Paa smaapikepartiene er væsentlig drevet med søm som forklær, barnekjoler, lekedragter, undertøi, arbeidsposer og kurver, skoposer, strikkede og [[Hekling|heklede]] saker etc. Gutterne er undervist i [[husflid]]sarbeider som enkel [[sløyd|sløid]], løvsag, spaan, matter, skofletning, børstebinding, gryteskrubber etc.»'' |
|||
⚫ | |||
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2006/06/16/arbeidsstuer-for-barn-2/ Arbeidsstuer for barn - oppslagsverket oVe], artikkel av Birger Haugdal og Grete Fjeldtvedt, Bergen Byarkiv. |
* [http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2006/06/16/arbeidsstuer-for-barn-2/ Arbeidsstuer for barn - oppslagsverket oVe], artikkel av Birger Haugdal og Grete Fjeldtvedt, Bergen Byarkiv. |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}}{{Spire}} |
||
[[Kategori:Helse- og sosialtjenester i Bergen]] |
[[Kategori:Helse- og sosialtjenester i Bergen]] |
||
[[Kategori:Bergens historie]] |
[[Kategori:Bergens historie]] |
Sideversjonen fra 5. jan. 2025 kl. 15:42

Arbeidsstuer for barn i Bergen var en gruppe arbeidsstuer for barn i Bergen. Den første ble etablert i 1905 og fikk navnet Stølens arbeidsstue. Den neste var Nygaards arbeidsstue, som startet opp i 1908 i kjelleretasjen til Johanneskirkens menighetshus i Fosswinckelsgt. 40, og senere flyttet til Nygårdsgaten 29.[1]
Referanser
- ↑ Haugdal, Birger; Fjeldtvedt, Grete. «Arbeidsstuer for barn». oVe. Bergen byarkiv. Besøkt 5. januar 2025.
Eksterne lenker
- Arbeidsstuer for barn - oppslagsverket oVe, artikkel av Birger Haugdal og Grete Fjeldtvedt, Bergen Byarkiv.
Autoritetsdata
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.