Hval kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
VisuellWikitekst
m (Én sideversjon ble importert)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks_katedral
{{Infoboks_katedral
| bilde=Hval kirke II.JPG
| bilde=Hval kirke II.JPG
| område = [[Ringerike kommune|Ringerike]] i [[Buskerud]]
| plassering= [[Hallingby]]
| plassering= [[Hallingby]] i [[Ytre Ådal]]
| prosti = [[Ringerike prosti]]
| bispedømme = [[Tunsberg bispedømme|Tunsberg]]
⚫
| fellesråd = [[Ringerike kirkelige fellesråd]]
| sogn = [[Hval, Viker og Nes menighet]]
| prosti = [[Ringerike prosti|Ringerike]]
⚫
| fellesråd = [[Ringerike kirkelige fellesråd|Ringerike]]
| sogn = [[Hval, Viker og Nes menighet|Hval, Viker og Nes]]
| byggeår=[[1862]]<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/>
| byggeår=[[1862]]<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/>
| endringer=[[1902]], [[1924]], [[1962]]
| endringer=[[1902]], [[1924]], [[1962]]
Linje 10: Linje 12:
| periode=Empire<ref>Rasmussen s. 525.</ref>
| periode=Empire<ref>Rasmussen s. 525.</ref>
| arkitekt=[[Christian Heinrich Grosch]]
| arkitekt=[[Christian Heinrich Grosch]]
| teknikk=[[Laft]]
| teknikk=[[Lafteverk]]
| materiale=[[Furu]]tømmer
| materiale=[[Furu]]tømmer
| mål=
| tårn=
| støpul=
| takrytter=Ja, kvadratisk med hjelm
| takrytter=Ja, kvadratisk med hjelm
| portal=
| portal=Vestportal
| kor=
| kor=Ja, smalere enn skipet
| skip=Enskipet [[oktogon]]al [[sentralkirke]]
| skip=Enskipet [[oktogon]]al [[sentralkirke]]
| prekestol=
| prekestol=Med 6 fag med enkel fylling i hvert fag
| døpefont=Formet som dreiet søyle med 8-kantet fot og rund, profilert skål
| døpefont=
| alter=Altertavlen er en kopi av [[Adolph Tidemand]]s «Oppstandelsen»
| alter=Altertavlen er en kopi av [[Adolph Tidemand]]s «Oppstandelsen»
| diverse=Kirken ble innviet [[1. oktober]] 1862 og har ca. 250 sitteplasser
| diverse=Kirken ble innviet [[1. oktober]] 1862 og har ca. 250 sitteplasser
Linje 26: Linje 25:
| kategori=Hval kirke
| kategori=Hval kirke
}}
}}
'''Hval kirke''' er en enskipet [[Oktogonale kirker i Norge|oktogonal]] [[sentralkirke]] i [[laft]]et [[tømmer]] fra [[1862]] og ligger på [[Hallingby]] i [[Ytre Ådal]],<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/> i [[Ringerike]] kommune, [[Buskerud]]. Kirken var [[sognekirke]] i [[Ådal prestegjeld]], men da prestegjeldene ble nedlagt i Norge på begynnelsen av [[2000-tallet]] ble Hval kirke en del av [[Hval, Viker og Nes menighet]] i [[Ringerike prosti]].
'''Hval kirke''' er en enskipet [[Oktogonale kirker i Norge|oktogonal]] [[sentralkirke]] fra [[1862]], reist av [[laft]]et [[tømmer]]. Kirken ligger på Hasalhaugen, ved tettstedet [[Hallingby]] i [[Ytre Ådal]],<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)"/> som nå inngår i [[Ringerike|Ringerike kommune]] i [[Buskerud]]. Hval kirke tok i 1864 over som [[sognekirke]] i tidligere [[Ådal prestegjeld]], men prestegjeldene ble faset ut i [[Norge]] fra [[2004]]. Kirken inngår nå i [[Hval, Viker og Nes menighet|Hval, Viker og Nes sogn]] i [[Ringerike prosti]].


Byggverket er i tømmer og har 250 plasser. Kirken ble innviet av biskop Bugge 1. oktober 1862.<ref name=":0"/>
Hval kirke har 250 plasser og ble innviet av prost [[Søren Bruun Bugge|Bugge]] [[1. oktober]] 1862.<ref name="Røste (1955)"/> Prestene P. F. Broch og Nikolai Friis medvirket under innvielsen.<ref name="Gjerdi (1973)"/>


== Kirkehistorie ==
== Kirkestedet ==
På Hvalshaugen ved Hval gård i Ytre Ådal, et lite stykke nord for dagens kirke, har det trolig stått ei (kanskje to) [[stavkirker]] i [[middelalderen]]. Om denne eller disse kirkene vet man nærmest ingen ting i dag, men en omtales som «gamle Hval kirke» i [[sorenskriver]] (i Ringerike og [[Hallingdal]]) [[Christian M. Palludan]]s beretning av [[1744]]. På denne tiden må stavkirken åpenbart ha vært borte, for i [[1740]] skriver [[fogd]]en i [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Ringerike og Hallingdal]], [[Ivar Madsen Wiel]], følgende:
Hval kirke bærer navn etter [[matrikkelgård]]en Hval ([[gårdsnummer|gnr]]. 275 i Ringerike, tidl. [[matrikkel|matr.nr.]] 4), omkring 1,5 km nord for den nåværende kirken. På Hval skal det ha stått ei gammel kirke,<ref name="Borgen (2000)"/> trolig ei lita [[stavkirke]] fra [[middelalderen]], men det er få spor etter den. En gammel dørring av smijern, prydet med dragehoder, skal fortsatt finnes på Hval og kan tenkes en gang i tiden å ha prydet stavkirkedøra.<ref name="Borgen (2000)"/> «Gamle Hval kirke» omtales såvidt i [[sorenskriver]] (i [[Ringerike og Hallingdal tingrett|Ringerike og Hallingdal]]) [[Christian Michelsen Palludan|Christian Palludan]]s beretning av [[1744]],<ref name="Hegna (1957)"/> men stavkirken må åpenbart alt ha vært borte da, for i [[1740]] skriver [[fogd]]en i [[Ringerike og Hallingdal fogderi|Ringerike og Hallingdal]] følgende:<ref name="Hegna (1957)"/>


<blockquote>«''Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade.''»
{{sitat|''Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade.''|– fogd [[Ivar Madsen Wiel]], 1740}}
</blockquote>


Stavkirken på Hval må har vært et anneks under [[Viker kirke]], som tradisjonelt var den viktigste kirken i [[Ådal]]. I tiden uten egen kirke må folk i Ytre Ådal derfor ha reist den lange veien til enten Viker (ca. 22&nbsp;km) eller [[Norderhov kirke]] for å gå i kirken. Av prestens manntall for [[1664]] kan man imidlertid se at det kun var 47 eller 48 gårdsbruk i Ådal, hvorav 72 menn nevnes. Selv om manntallet ikke var nøyaktig, var befolkningen altså svært sparsom i dalen på denne tiden. Man må derfor gå ut ifra at det ikke var befolkningsgrunnlag stort nok til å ha ei egen kirke i Ytre Ådal, siden de fleste gårdene på den tiden nok lå langs vestsiden av [[Ådalselva]]. Avfolkningen skyldes trolig [[svartedauden]] i [[1349]]–[[1350]]. Det er imidlertid usikkert om stavkirken ble stående tom etter dette eller om det kanskje var [[reformasjonen]] i [[1536]] som førte til at den endelig ble forlatt. Utover på siste halvdel av [[1700-tallet]] og første halvdel av [[1800-tallet]] voks imidlertid befolkningen i Ytre Ådal. Dette førte etter hvert til planer om å føre opp ei ny kirke i bygda.
Det gamle kirkestedet kalles i dag Hvalshaugen og omfatter også en flere gravhauger fra [[jernalder]]en.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Stavkirken på Hval må ha vært anneks under [[Norderhov kirke]], som på den tiden var sognekirke for befolkningen Ytre Ådal. I tiden uten egen kirke må folk i der derfor ha reist den lange veien sør til Norderhov for å gå i kirken. Av prestens manntall for [[1664]] kan man se at det kun var 47 eller 48 gårdsbruk i hele Ådal, hvorav 72 voksne menn nevnes. Selv om manntallet ikke var nøyaktig, var befolkningen altså svært sparsom i dalen på denne tiden. Man må derfor gå ut ifra at det ikke var befolkningsgrunnlag stort nok til å ha ei egen kirke i Ytre Ådal, siden de fleste gårdene på den tiden nok lå på motsatt side av [[Ådalselva]]. Fra [[Bergsund]] og nordover var dessuten [[Viker kirke]] sognekirke i dalen. Avfolkningen skyldes trolig [[svartedauden]] i [[1349]]–[[1350]]. Det er imidlertid usikkert om stavkirken på Hval ble stående tom etter denne hendelsen eller om det var omveltningene under [[reformasjonen]] i [[1536]] som førte til at den endelig ble forlatt. Utover på siste halvdel av [[1700-tallet]] og første halvdel av [[1800-tallet]] voks imidlertid befolkningen i Ytre Ådal. Dette førte etter hvert til planer om å føre opp ei ny kirke i bygda.


Da Ådal ble eget prestegjeld ved [[kongelig resolusjon]] av [[2. februar]] [[1857]] ble Viker kirke sognekirke,<ref name="Gjerdi (1973)"/> siden Ytre Ådal ikke opprinnelig inngikk i prestegjeldet. Ved kongelig resolusjon av [[25. juli]] [[1860]] ble imidlertid Ytre Ådal anneks lagt til Ådal prestegjeld,<ref name="Gjerdi (1973)"/> der altså Viker kirke var sognekirke. Nye Hval kirke ble reist på Hasalhaugen,<ref name="Gjerdi (1973)"/> mellom gårdene Hval og Hallingby, og innviet 1. oktober 1862.<ref name="Gjerdi (1973)"/> Det hevdes at Hasalhaugen skal ha vært et gammelt kirkested, men man vet ikke mer om dette enn hva sagnet hentyder. Sagnet åpner imidlertid for at det kan ha stått enda ei stavkirke i denne delen av bygda. Nye Hval kirke overtok i 1864 som sognekirke i Ådal prestegjeld, og det var den fram til prestegjeldene ble faset ut fra 2004.
Da Ådal ble eget prestegjeld ved [[kongelig resolusjon]] i [[1857]] ble naturlig nok Viker sognekirke, men etter at nye Hval kirke sto klar på Hasalhaugen ved Hallingby [[1. oktober]] 1862 tok etter hvert denne over som sete for sognepresten i gjeldet. Det har den vært siden.


Under 100-årsjubileet den 23. september i 1962 uttalte biskopen følgende om kirken: {{sitat|''Måtte vi stelle slik med vårt eget liv som ådølingene med Hval kirke.''|– biskop [[Dagfinn Hauge]], 1962<ref name="Gjerdi (1973)"/>}}
== Bygningshistorie ==
⚫
Hval kirke er bygget etter de samme tegninger som [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] på [[Nes i Ådal]], opprinnelig tegnet av [[arkitekt]] [[Christian Heinrich Grosch]]. Kirken er oppført som en enskipet oktogonal sentralkirke i laftet tømmer og har oktogonalt telttak som bærer en [[takrytter]] som understøttes av fire stolper fra gulvet i [[Kirkeskip|skipet]]. [[Klokkestue|Klokkestua]] er betydelig lavere enn ved Nes kirke. I øst har skipet et smalere [[Kor (arkitektur)|kortilbygg]] med samme vegghøyde, og i vest et [[våpenhus]] som også har samme vegghøyde. Både koret og våpenhuset har [[sadeltak]]. Inntil korets østside står et lavt [[sakristi]] med brutte østhjørner og telttak.


== Kirkebygget ==
Byggkostnadene var 3000 daler.<ref name=":0" />
=== Eksteriør ===
Hval kirke er reist etter de samme tegningene som [[Begnadalen kirke]] (brant ned i 1957) i [[Sør-Aurdal]] og [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] i [[Nes i Ådal]] De opprinnelige tegningene ble gjort av [[arkitekt]] [[Christian Heinrich Grosch]] i 1854 for Begnadalen kirke, som sto ferdig i 1859. Tegningene ble siden tilpasset kirkene på Nes i Ådal og Hallingby.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>


⚫
Hval kirke er oppført som en enskipet oktogonal sentralkirke, hvor skipet forlenges av et [[våpenhus]], [[kor (arkitektur)|kor]] og [[sakristi]]. Konstruksjonen er reist av laftet tømmer. [[Kirkeskip|Skipet]] har oktogonalt telttak og bærer en [[takrytter]], som understøttes av fire stolper fra gulvet i skipet. [[Klokkestue|Klokkestua]] er betydelig lavere enn ved Nes kirke og har doble lydglugger i fire himmelretninger. Over klokkestua har takrytteren en middels høy åttekantet [[hjelm (arkitektur)|hjelm]] med et kort [[spir]] over. Hjelmen er kledd med sink og spiret har kule og [[vindfløy]] med årstallet 1862. I øst har skipet et smalere kortilbygg med samme vegghøyde, og i vest et våpenhus som også har samme vegghøyde. Både koret og våpenhuset har [[sadeltak]]. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brutte østhjørner og telttak. Takene er tekket med røde [[tegl]].
⚫
Opprinnelig hadde kirken synlige tømmervegger utvendig. I [[1902]] ble imidlertid veggene avstivet med strekkfisker og utvendig kledt med hvilmalt stående panel. Kirken ble restaurert i [[1924]], samtidig som et nytt gravkapell i [[bindingsverk]] ble oppført og innviet i [[1925]]. Under restaureringen ble det innvendige malte tømmerveggene kledt med rupanel over et brystpanel med slanke, stående fyllinger. Rupanelen ble deretter tapetsert og malt. I [[1962]] ble kirka dessuten utvidet mot øst.


Byggkostnadene var opprinnelig {{formatnum:3000 [[spesiedaler|daler]]}}.<ref name="Røste (1955)"/><ref name="Gjerdi (1973)"/>
⚫
== Interiør og inventar ==

⚫
[[Fil:Hval kirke - 2.jpg|thumb|Døpefont, alter og altertavle.]]
⚫
Opprinnelig hadde kirken synlige tømmervegger utvendig. I [[1902]] ble imidlertid veggene avstivet med strekkfisker og utvendig kledt med hvilmalt stående panel. Kirken ble restaurert i [[1924]].<ref name="Gjerdi (1973)"/> Under restaureringen ble de innvendige malte tømmerveggene kledt med rupanel over et brystpanel med slanke, stående fyllinger. Rupanelen ble deretter tapetsert og malt. Under restaureringen i forbindelse med 100-årsjubileet i [[1962]] ble kirka pusset opp innvendig og tilført et nytt [[sakristi]].<ref name="Gjerdi (1973)"/>
Altertavlen er en kopi av «Oppstandelsen» malt av [[Adolph Tidemand]] [[1871]] (originalen befinner seg i [[Bragernes kirke]] i [[Drammen]]), gitt i gave av [[stortingsrepresentant|stortingsmann]] [[David Swensen]] fra [[Skollerud]]. Kirken er utstyrt med to [[kirkeklokke]]r, begge støpt av [[J. Warner & Sons]] i [[London]], henholdsvis i [[1857]] og [[1861]]. Orgelet ble bygget av [[Filthvett orgelbyggeri]] i [[Oslo]] i [[1882]] og hadde 9 stemmer.

⚫
=== Interiør og inventar ===
Altertavlen er en kopi av «Oppstandelsen», malt av [[Christen Brun (maler)|Christen Brun]] i [[1879]] etter [[Adolph Tidemand]]s original,<ref name="Christie & Christie (2012)"/> som befinner seg i [[Bragernes kirke]] i [[Drammen]]. Altertavlen ble donert som gave av [[stortingsrepresentant|stortingsmann]] [[David Swensen]] (1826–1904),<ref name="Christie & Christie (2012)"/> som drev [[landbruksskole]] på gården [[Skollerud]] i Ådal i perioden 1857–1874. Kirken er utstyrt med to [[kirkeklokke]]r, begge støpt av [[J. Warner & Sons]] i [[London]], henholdsvis i [[1857]] og [[1861]]. Orgelet ble bygget av orgelbygger [[Jørgen Filtvedt]] i [[Kristiania]] og installert i [[1890]].<ref name="Hegna (1957)"/><ref name="Christie (1993)"/><ref name="Christie & Christie (2012)"/> Det kostet {{formatnum:2000 kroner}}<ref name="Hegna (1957)"/> og hadde 9 stemmer.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Orgelet har siden får elektrisk belg.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Elektrisk lys ble installert i 1934/1935 og elektrisk oppvarming i 1956.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Korets vinduer fikk gult glass med malte, innfelte kristne symboler tidlig i 1980-årene.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Glassmaleriene ble utført av [[Veslemøy Stoltenberg]] og innviet i 1984.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

<gallery>
Hval kirke, Ådal.jpg|Hval kirke 1925
⚫
Hval kirke - 2.jpg|Døpefont, alter og altertavle
Hval kirkestue, Hallingby, 2018.jpg|Hval kirkestue
</gallery>

== Kirkegården ==
Kirken har [[kirkegård]] med egen [[leggplass]]. Et nytt [[gravkapell]] i [[bindingsverk]] ble oppført der og innviet den [[29. november]] [[1925]].<ref name="Gjerdi (1973)"/><ref name="Christie & Christie (2012)"/> Til 70-årsjubileet i 1932 fikk kirkegården eget vanningsanlegg.<ref name="Gjerdi (1973)"/> Leggplassen ble utvidet mot vest og sør i 1939 og mot øst og nordøst i 1950.<ref name="Christie & Christie (2012)"/>

== Hval kirkestue ==
Direkte på utsiden av kirkegården ligger Hval kirkestue, et relativt nytt og moderne anlegg omgitt av en romslig parkeringsplass. Kirkestua leies ut til møter, barnedåper, barnebursdager, konfirmasjoner og annet minnesamvær. Den er utrustet med moderne kjøkken og HC-toalett, og har plass for inntil 60 personer ved selskap og cirka 80 ved møter.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references>
<references>
<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Røste, Oddvar | utgivelsesår = 1995 | tittel = En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år | utgivelsessted = Hønefoss | forlag = Ringerikes blad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061300012 | side = }}</ref>
<ref name="Borgen (2000)">{{ Kilde bok | forfatter = Borgen, Per Otto | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ringerike | isbn = 8291649065 | utgivelsessted = Drammen | forlag = Forlaget for by- og bygdehistorie | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708132 | side = 82 }}</ref>


<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)">Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664</ref>
<ref name="Brendalsmo & Eriksson (2015)">Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664</ref>


<ref name="Christie (1993)">{{ Kilde bok | forfatter = Christie, Sigrid | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norges kirker III | isbn = 8205131244 | isbn = 8205206678 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062006094 | side = 155 }}</ref>

<ref name="Christie & Christie (2012)">{{Kilde www|forfatter=Sigrid Marie Christie, Håkon Christie|tittel=Hval kirke|url=https://norgeskirker.no/wiki/Hval_kirke|verk=Norges Kirker|utgiver=Norsk institutt for kulturminneforskning|dato=2012|besøksdato=2024-12-03}}</ref>

<ref name="Gjerdi (1973)">{{ Kilde bok | forfatter = Gjerdi, Andreas | utgivelsesår = 1973 | tittel = Ringerikes kirker: «Hval kirke» | utgivelsessted = Oslo | forlag = For Kristus og kirken | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111008063 | side = 23–24 }}</ref>

<ref name="Hegna (1957)">{{ Kilde bok | forfatter = Hegna, Hans| utgivelsesår = 1957 | tittel = Ådal 1814–1914 | utgivelsessted = Drammen | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112524007 | side = 145–146 og 191–192}}</ref>

<ref name="Røste (1955)">{{Kilde bok | forfatter = Røste, Oddvar | utgivelsesår = 1995 | tittel = En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år | utgivelsessted = Hønefoss | forlag = Ringerikes blad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061300012 | side = }}</ref>
</references>
</references>


Linje 65: Linje 88:
* {{Kirkesøk}}
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|84678}}
* {{Kulturminne|84678}}
* {{Kulturminne|13567|Hvalshaugen}}


{{Kirker i Ringerike prosti}}
{{Kirker i Ringerike prosti}}

Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 19:45

Hval kirke
OmrådeRingerike i Buskerud
PlasseringHallingby i Ytre Ådal
BispedømmeTunsberg
ProstiRingerike
FellesrådRingerike
SognHval, Viker og Nes
Byggeår1862[1]
Endringer1902, 1924, 1962
KirkegårdJa, med leggplass
Arkitektur
PeriodeEmpire[2]
ArkitektChristian Heinrich Grosch
TeknikkLafteverk
ByggematerialeFurutømmer
TakrytterJa, kvadratisk med hjelm
PortalVestportal
KorJa, smalere enn skipet
SkipEnskipet oktogonal sentralkirke
Kirkerommet
PrekestolMed 6 fag med enkel fylling i hvert fag
DøpefontFormet som dreiet søyle med 8-kantet fot og rund, profilert skål
AlterAltertavlen er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen»
DiverseKirken ble innviet 1. oktober 1862 og har ca. 250 sitteplasser
Beliggenhet
Hval kirke på Commons

Hval kirke er en enskipet oktogonal sentralkirke fra 1862, reist av laftet tømmer. Kirken ligger på Hasalhaugen, ved tettstedet Hallingby i Ytre Ådal,[1] som nå inngår i Ringerike kommune i Buskerud. Hval kirke tok i 1864 over som sognekirke i tidligere Ådal prestegjeld, men prestegjeldene ble faset ut i Norge fra 2004. Kirken inngår nå i Hval, Viker og Nes sogn i Ringerike prosti.

Hval kirke har 250 plasser og ble innviet av prost Bugge 1. oktober 1862.[3] Prestene P. F. Broch og Nikolai Friis medvirket under innvielsen.[4]

Kirkestedet

Hval kirke bærer navn etter matrikkelgården Hval (gnr. 275 i Ringerike, tidl. matr.nr. 4), omkring 1,5 km nord for den nåværende kirken. På Hval skal det ha stått ei gammel kirke,[5] trolig ei lita stavkirke fra middelalderen, men det er få spor etter den. En gammel dørring av smijern, prydet med dragehoder, skal fortsatt finnes på Hval og kan tenkes en gang i tiden å ha prydet stavkirkedøra.[5] «Gamle Hval kirke» omtales såvidt i sorenskriver (i Ringerike og Hallingdal) Christian Palludans beretning av 1744,[6] men stavkirken må åpenbart alt ha vært borte da, for i 1740 skriver fogden i Ringerike og Hallingdal følgende:[6]

«Oppe paa det flade av Haugen siges en Kirke at have staaet hvor han endu ser Tomtestedet og paa gaarden sees endu den Ring som have siddet i Kirkedøren og er en skjøn klingende Malm ligesom de Ringe, der endu findes paa gamle Kirkedøre. I de smaa Houger er det troligt har været Begravelses steder, og er der rimligt, at i førstningen, de begynde at begraves i Kirkegaarder, have de gjort deres Graver runde efter den forrige Maade.»

– fogd Ivar Madsen Wiel, 1740

Det gamle kirkestedet kalles i dag Hvalshaugen og omfatter også en flere gravhauger fra jernalderen.[7] Stavkirken på Hval må ha vært anneks under Norderhov kirke, som på den tiden var sognekirke for befolkningen Ytre Ådal. I tiden uten egen kirke må folk i der derfor ha reist den lange veien sør til Norderhov for å gå i kirken. Av prestens manntall for 1664 kan man se at det kun var 47 eller 48 gårdsbruk i hele Ådal, hvorav 72 voksne menn nevnes. Selv om manntallet ikke var nøyaktig, var befolkningen altså svært sparsom i dalen på denne tiden. Man må derfor gå ut ifra at det ikke var befolkningsgrunnlag stort nok til å ha ei egen kirke i Ytre Ådal, siden de fleste gårdene på den tiden nok lå på motsatt side av Ådalselva. Fra Bergsund og nordover var dessuten Viker kirke sognekirke i dalen. Avfolkningen skyldes trolig svartedauden i 1349–1350. Det er imidlertid usikkert om stavkirken på Hval ble stående tom etter denne hendelsen eller om det var omveltningene under reformasjonen i 1536 som førte til at den endelig ble forlatt. Utover på siste halvdel av 1700-tallet og første halvdel av 1800-tallet voks imidlertid befolkningen i Ytre Ådal. Dette førte etter hvert til planer om å føre opp ei ny kirke i bygda.

Da Ådal ble eget prestegjeld ved kongelig resolusjon av 2. februar 1857 ble Viker kirke sognekirke,[4] siden Ytre Ådal ikke opprinnelig inngikk i prestegjeldet. Ved kongelig resolusjon av 25. juli 1860 ble imidlertid Ytre Ådal anneks lagt til Ådal prestegjeld,[4] der altså Viker kirke var sognekirke. Nye Hval kirke ble reist på Hasalhaugen,[4] mellom gårdene Hval og Hallingby, og innviet 1. oktober 1862.[4] Det hevdes at Hasalhaugen skal ha vært et gammelt kirkested, men man vet ikke mer om dette enn hva sagnet hentyder. Sagnet åpner imidlertid for at det kan ha stått enda ei stavkirke i denne delen av bygda. Nye Hval kirke overtok i 1864 som sognekirke i Ådal prestegjeld, og det var den fram til prestegjeldene ble faset ut fra 2004.

Under 100-årsjubileet den 23. september i 1962 uttalte biskopen følgende om kirken:

«Måtte vi stelle slik med vårt eget liv som ådølingene med Hval kirke.»

– biskop Dagfinn Hauge, 1962[4]

Kirkebygget

Eksteriør

Hval kirke er reist etter de samme tegningene som Begnadalen kirke (brant ned i 1957) i Sør-Aurdal og Nes kirke i Nes i Ådal De opprinnelige tegningene ble gjort av arkitekt Christian Heinrich Grosch i 1854 for Begnadalen kirke, som sto ferdig i 1859. Tegningene ble siden tilpasset kirkene på Nes i Ådal og Hallingby.[7]

Hval kirke er oppført som en enskipet oktogonal sentralkirke, hvor skipet forlenges av et våpenhus, kor og sakristi. Konstruksjonen er reist av laftet tømmer. Skipet har oktogonalt telttak og bærer en takrytter, som understøttes av fire stolper fra gulvet i skipet. Klokkestua er betydelig lavere enn ved Nes kirke og har doble lydglugger i fire himmelretninger. Over klokkestua har takrytteren en middels høy åttekantet hjelm med et kort spir over. Hjelmen er kledd med sink og spiret har kule og vindfløy med årstallet 1862. I øst har skipet et smalere kortilbygg med samme vegghøyde, og i vest et våpenhus som også har samme vegghøyde. Både koret og våpenhuset har sadeltak. Inntil korets østside står et lavt sakristi med brutte østhjørner og telttak. Takene er tekket med røde tegl.

Byggkostnadene var opprinnelig 3 000 daler.[3][4]

Opprinnelig hadde kirken synlige tømmervegger utvendig. I 1902 ble imidlertid veggene avstivet med strekkfisker og utvendig kledt med hvilmalt stående panel. Kirken ble restaurert i 1924.[4] Under restaureringen ble de innvendige malte tømmerveggene kledt med rupanel over et brystpanel med slanke, stående fyllinger. Rupanelen ble deretter tapetsert og malt. Under restaureringen i forbindelse med 100-årsjubileet i 1962 ble kirka pusset opp innvendig og tilført et nytt sakristi.[4]

Interiør og inventar

Altertavlen er en kopi av «Oppstandelsen», malt av Christen Brun i 1879 etter Adolph Tidemands original,[7] som befinner seg i Bragernes kirke i Drammen. Altertavlen ble donert som gave av stortingsmann David Swensen (1826–1904),[7] som drev landbruksskole på gården Skollerud i Ådal i perioden 1857–1874. Kirken er utstyrt med to kirkeklokker, begge støpt av J. Warner & Sons i London, henholdsvis i 1857 og 1861. Orgelet ble bygget av orgelbygger Jørgen Filtvedt i Kristiania og installert i 1890.[6][8][7] Det kostet 2 000 kroner[6] og hadde 9 stemmer.[7] Orgelet har siden får elektrisk belg.[7] Elektrisk lys ble installert i 1934/1935 og elektrisk oppvarming i 1956.[7] Korets vinduer fikk gult glass med malte, innfelte kristne symboler tidlig i 1980-årene.[7] Glassmaleriene ble utført av Veslemøy Stoltenberg og innviet i 1984.[7]

  • Hval kirke 1925

    Hval kirke 1925

  • Døpefont, alter og altertavle

    Døpefont, alter og altertavle

  • Hval kirkestue

    Hval kirkestue

Kirkegården

Kirken har kirkegård med egen leggplass. Et nytt gravkapell i bindingsverk ble oppført der og innviet den 29. november 1925.[4][7] Til 70-årsjubileet i 1932 fikk kirkegården eget vanningsanlegg.[4] Leggplassen ble utvidet mot vest og sør i 1939 og mot øst og nordøst i 1950.[7]

Hval kirkestue

Direkte på utsiden av kirkegården ligger Hval kirkestue, et relativt nytt og moderne anlegg omgitt av en romslig parkeringsplass. Kirkestua leies ut til møter, barnedåper, barnebursdager, konfirmasjoner og annet minnesamvær. Den er utrustet med moderne kjøkken og HC-toalett, og har plass for inntil 60 personer ved selskap og cirka 80 ved møter.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664
  2. ↑ Rasmussen s. 525.
  3. ↑ 3,0 3,1 Røste, Oddvar (1995). En varde i distriktet: Ringerikes blad 150 år. Hønefoss: Ringerikes blad. 
  4. ↑ 4,00 4,01 4,02 4,03 4,04 4,05 4,06 4,07 4,08 4,09 4,10 Gjerdi, Andreas (1973). Ringerikes kirker: «Hval kirke». Oslo: For Kristus og kirken. s. 23–24. 
  5. ↑ 5,0 5,1 Borgen, Per Otto (2000). Ringerike. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie. s. 82. ISBN 8291649065. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 Hegna, Hans (1957). Ådal 1814–1914. Drammen: [s.n.] s. 145–146 og 191–192. 
  7. ↑ 7,00 7,01 7,02 7,03 7,04 7,05 7,06 7,07 7,08 7,09 7,10 7,11 Sigrid Marie Christie, Håkon Christie (2012). «Hval kirke». Norges Kirker. Norsk institutt for kulturminneforskning. Besøkt 3. desember 2024. 
  8. ↑ Christie, Sigrid (1993). Norges kirker III. Oslo: Land og kirke. s. 155. ISBN 8205206678. 

Kilder

  • Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 553. ISBN 82-7527-022-7. 

Eksterne lenker

  • (no) «Hval kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  • (no) «Hval kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  • (no) «Hvalshaugen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hval_kirke&oldid=408405»