Torleiv Bjørgum: Forskjell mellom sideversjoner
(Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Sideversjonen fra 15. sep. 2024 kl. 17:54
| Torleiv H. Bjørgum |
|---|
Torleiv «Taddeiv» Hallvardsson Bjørgum[1] (født 25. mai 1921, død 9. februar 1990) var en norsk sølvsmed, felespiller og kveder fra Rysstad i Setesdal.[2][3]
Bjørgum spilte primært hardingfele, men og dusinfele (det vil si vanlig fiolin) som var det vanlige i dalen fram til hardingfela overtok, trolig sist på 1800-tallet.[trenger referanse] Bjørgum opprettholdt den gamle setesdalsmusikken etter Faremo-spelemennene Olav Faremo og Tarjei Faremo født på 1790-tallet.[3][4] Hans fremste læremester var Andres K. Rysstad[5] (de to var naboer)[3] samt etter Knut Jonson Heddi og Anders Hovet.[6] Bjørgum holdt, slik som de gamle, fela et stykke nede på brystet[7] og brukte korte, krappe bogetak.[6] Den særegne bogeteknikken gav spillet hans et fengende og alderdommelig preg.[trenger referanse] Han utfoldet seg og som kveder, hadde en råkende replikk, og det hendte at han diktet stev. Han var og god utøver på munnharpe.[5][2]
De senere årene var han plaget med hjerteproblemer, men han rakk å spille inn plata Skjoldmøyslaget. Faremoslåttar frå Setesdal sammen med sønnen, Hallvard T. Bjørgum. Med denne fikk de Spellemannprisen 1990 i klassen folkemusikk/gammaldans.[5] Hallvard var fjorten år gammel da han sammen med faren spilte inn sitt første opptak.[3] Hallvard lærte felespill først og fremst av faren.[8] Torleiv Bjørgum vant landskappleiken flere ganger blant annet 1972, 1973 og 1976.[7][6] Han ble i 1971 tildelt Aust-Agder fylkes kulturpris.[9]
At Bjørgum skulle komme til å dø på scenen mens han spilte til dans, sto i stil med hans spelemannstemperament. Musikken var hans liv, og han døde som han for en stor del hadde hadde levd, med fele og boge i hendene.
Bjørgum var også sølvsmed,[5] og startet virksomheten Sylvartun i Rysstad, et senter for bygdekultur, i 1962. Den føres videre av sønnen[4] og datteren.
Sønnen Hallvard T. Bjørgum, som selv er en ledende spellemann, setter farens spillestil høyt, og har gitt uttrykk for at han neppe kommer til å mestre til fulle det helt spesielle som faren fikk til på fela.[trenger referanse]
Torleiv og Hallvard Bjørgum har bidratt til interesse for hardingfelemusikk sammen med blant andre Alfred Maurstad, Sigbjørn Bernhoft Osa, Hauke Buen og Annbjørg Lien.[10]
Diskografi
- Dolkaren[11]
Referanser
- ↑ https://www.folkemusikk.no/alt-om-min-papa/[død lenke]
- ↑ 2,0 2,1 Trollstilt: lærebok i tradisjonsmusikk. Oslo: Gyldendal undervisning. 1998. ISBN 8205236496.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Myklebust, Rolf (1982). Femti år med folkemusikk. Oslo: Samlaget. ISBN 8252122116.
- ↑ 4,0 4,1 «Torleiv Bjørgum - Allkunne». www.allkunne.no (på norsk). Besøkt 18. august 2021.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Myhren, Magne (25. februar 2020). «Torleiv Bjørgum». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 18. august 2021.
- ↑ 6,0 6,1 6,2 Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg. Oslo: Notabene. 1996. ISBN 8290723199.
- ↑ 7,0 7,1 «Torleiv Bjørgum». Store norske leksikon. 10. september 2020. Besøkt 18. august 2021.
- ↑ Fanitullen: innføring i norsk og samisk folkemusikk. Oslo: Universitetsforlaget. 1993. ISBN 8200216926.
- ↑ «Torleiv Bjørgum - Allkunne». www.allkunne.no (på norsk). Besøkt 18. august 2021.
- ↑ Nagelhus, Lorents Aage (1994). Norsk musikk. [Trondheim].
- ↑ Kaasa, Halvard (1997). Hardingfela: det norske nasjonalinstrumentet. Oslo: Grøndahl Dreyer. ISBN 8250424182.
Eksterne lenker
- Torleiv Bjørgum på Setesdalswiki