Keiserkrone: Forskjell mellom sideversjoner
Referanse for arten i Artsdatabankens hovedoppslag |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 13. mai 2026 kl. 04:49
| Keiserkrone | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Fritillaria imperialis L. | |||
| Populærnavn | |||
| keiserkrone[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Rekke | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Enfrøbladete planter | ||
| Orden | Liljeordenen | ||
| Familie | Liljefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | steinete skråninger og buskmark | ||
| Utbredelse: | Sørvest-Asia | ||
Keiserkrone (Fritillaria imperialis) er en plante i liljefamilien. Den plantes i hager, men en må være klar over at planten som kalles «keiserkrone» mange steder i Norge er en annen art, brannlilje (Lilium bulbiferum).
Den er en flerårig urt med løk. Stilken kan bli opptil 1 m lang. Det er mange lysegrønne, lansettformede blader som sitter spredt langs stilken. De store, klokkeformede blomstene henger i en krans på toppen av stilken. Over blomstene er det rosett av blader. Ville planter har rød-oransje blomster, men hos hageplanter kan fargen variere fra skarlagenrød til gul. Blomstene har en reveaktig lukt.
Keiserkrone vokser vilt i Sørøst-Tyrkia, Nord-Irak, Vest- og Sør-Iran, Afghanistan, Pakistan og Kashmir. Her vokser den på steinete skråninger og buskmark i en høyde på 1250–3000 moh.
Referanser
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 27. september 2023. Besøkt 27. september 2023.
- ↑ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for keiserkrone Fritillaria imperialis som LO (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder»
. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 27. september 2023.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

