Grunnstoff: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av Sigurd Bluxo (bidrag) til siste versjon av VolkovBot |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{kjemistubb}} | {{kjemistubb}} | ||
Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff er et | Et '''grunnstoff''' er et stoff som ved konvensjonelle [[kjemi]]ske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff er et unaturlig stoff med bare én type [[atom]]er. Det består av atomer med samme [[atomnummer]], det vil si samme antall [[proton]]er i [[atomkjerne]]n. Atomene kan være av like [[isotop]]er, altså med forskjellig antall [[nøytron]]er og forskjellig [[atommasse]], men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet. | ||
Grunnstoffene er svært | Grunnstoffene er svært like i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører ikke stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel [[oksygen]], [[oksygen]], [[nitrogen]] og [[karbon]]. Til grunnstoffene hører også materialer som [[jern]], [[kobber]], [[sølv]], [[gull]] og [[platina]]. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne. | ||
==Oppbygning== | ==Oppbygning== | ||
Sideversjonen fra 27. apr. 2009 kl. 11:18
Mal:Kjemistubb Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff er et unaturlig stoff med bare én type atomer. Det består av atomer med samme atomnummer, det vil si samme antall protoner i atomkjernen. Atomene kan være av like isotoper, altså med forskjellig antall nøytroner og forskjellig atommasse, men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.
Grunnstoffene er svært like i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører ikke stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel oksygen, oksygen, nitrogen og karbon. Til grunnstoffene hører også materialer som jern, kobber, sølv, gull og platina. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.
Oppbygning
Et grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i det periodiske system.
Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. Edelgassene finnes i gassform som består av enkeltatomer. Metall består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoff, blant annet oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.
Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte allotrope former, fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoff er oksygen, i formene O2 og O3, og karbon, som finnes som grafitt, diamant, og fulleren.
De fleste grunnstoffer før uran i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være radioaktive. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoff, det vil si alle grunnstoff med atomnummer over 92. Plutonium er et eksempel på et slikt grunnstoff.
Historie
Begrepet grunnstoff ble etablert av franskmannen Antoine Lavoisier i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoff han mente måtte være grunnstoff, en liste som blant annet inkluderer jern, gull, og svovel, men også varme og lys.
I 1869 satte russeren Dmitrij Mendelejev de 63 grunnstoffene som da var kjent i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ble ordnet i en lang rekke etter økende atommasse, viste det seg at grunnstoffer med omtrent de samme egenskapene dukket opp periodevis. For å vise denne periodisiteten ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble funnet senere.
Se også
Referanser
- Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes (2001). Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-19320-6.
- Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes (2007). Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok. Cappelens Forlag. ISBN 978-82-02-26631-8.