Oksygen: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 59: | Linje 59: | ||
OKSYGENUNDERSKUDD kan oppstå i svært mange arbeidssituasjoner. Arbeid i dårlig ventilerte rom, arbeid i siloer eller gjødselkjellere er typiske steder, og ikke minst der hvor det brukes gasser som ikke inneholder oksygen. Nitrogen er den gassen som ved ulykker i Europa tar livet av flest mennesker hvert år. Den er ikke giftig, men den fortrenger luften og dermed oksygenet og forårsaker kvelning. Gassen er er luktfri og er i vanlig bruk i svært mange sammenhenger. Det som gjør oksygenunderskudd så farlig er at kroppen ikke gir noen pålitelige signaler om at det er for lite oksygen. Det er '''CO'''<sub>2</sub>-nivået i blodet som styrer åndedrettet og ikke behovet for oksygen. Dette gjør at du besvimer uten forvarsel og du er avhengig av hjelp for å overleve. | OKSYGENUNDERSKUDD kan oppstå i svært mange arbeidssituasjoner. Arbeid i dårlig ventilerte rom, arbeid i siloer eller gjødselkjellere er typiske steder, og ikke minst der hvor det brukes gasser som ikke inneholder oksygen. Nitrogen er den gassen som ved ulykker i Europa tar livet av flest mennesker hvert år. Den er ikke giftig, men den fortrenger luften og dermed oksygenet og forårsaker kvelning. Gassen er er luktfri og er i vanlig bruk i svært mange sammenhenger. Det som gjør oksygenunderskudd så farlig er at kroppen ikke gir noen pålitelige signaler om at det er for lite oksygen. Det er '''CO'''<sub>2</sub>-nivået i blodet som styrer åndedrettet og ikke behovet for oksygen. Dette gjør at du besvimer uten forvarsel og du er avhengig av hjelp for å overleve. | ||
Hvis du er den som oppdager en slik ulykke, må du aldri finne på å gå inn for å redde noen uten en eller annen form for frisklufttilførsel. Du klarer ikke å gjøre noe effektivt redningsarbeid hvis du satser på at "jeg holder pusten og dette er fort gjort". Det foreligger mange rapporter på at det ikke bare er en person som har omkommet, men to, fordi redningsmannen også omkom. | Hvis du er den som oppdager en slik ulykke, må du aldri finne på å gå inn for å redde noen uten en eller annen form for frisklufttilførsel. Du klarer ikke å gjøre noe effektivt redningsarbeid hvis du satser på at "jeg holder pusten og dette er fort gjort". Det foreligger mange rapporter på at det ikke bare er en person som har omkommet, men to, fordi redningsmannen også omkom. | ||
En enkel test på om oksygeninnholdet i luften er nede på et kritisk nivå er å tenne et stearinlys. Hvis det brenner vil du antagelig overleve, hvis det slukker er oksygeninnholdet i luften under 1o-12% og det er stor fare for at du ikke tenker klart, at du ikke klarer å utføre et besvimelse. | En enkel test på om oksygeninnholdet i luften er nede på et kritisk nivå er å tenne et stearinlys. Hvis det brenner vil du antagelig overleve, hvis det slukker er oksygeninnholdet i luften under 1o-12% og det er stor fare for at du ikke tenker klart, at du ikke klarer å utføre et besvimelse. | ||
Sideversjonen fra 26. feb. 2009 kl. 12:53
| Oksygen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Oksygen | ||
| Symbol | O | ||
| Atomnummer | 8 | ||
| Utseende | fargeløs | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 16 | ||
| Periode | 2 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | ikke-metall | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 15,9994 u | ||
| Empirisk atomradius | 60 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 48 pm | ||
| Kovalent atomradius | 73 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [He] 2s2 2p4 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 6 | ||
| Oksidasjonstilstander | −2, −1, 0, +1, +2 | ||
| Krystallstruktur | kubisk | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | gass | ||
| Smeltepunkt | −218,79 °C | ||
| Kokepunkt | −182,97 °C | ||
| Molart volum | 22,42 · 10-3 m3/mol | ||
| Tetthet | 1,429 kg/m3 ved 273,15 K | ||
| Hardhet | ingen (gass) | ||
| Kritisk temperatur | 154,59 K | ||
| Kritisk trykk | 5,043 MPa | ||
| Fordampningsvarme | 3,4099 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 0,22259 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 10 · 103 Pa ved 61 K | ||
| Lydfart | 317,5 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 3,44 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 920 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 0 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 0,02674 W/(m · K) | ||
Oksygen eller surstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Historie
Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av Michał Sędziwój, en polsk alkymist og filosof. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet kaliumnitrat (salpeter), og kalte den «livseliksiren».
Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den svenske farmasøyten Carl Wilhelm Scheele noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen av Joseph Priestley den 1. august 1774. Priestley utgav sine oppdagelser i 1775 og Scheele i 1777; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme opp kvikksølvoksid.
Scheele kalte gassen «brannluft», på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt «vitalluft», ettersom den var og er livsviktig for eksistens.
Gassen er navngitt av Antoine Laurent Lavoisier, etter Priestleys utgivelse i 1775, fra greske ὀξύς (oxys «skarp»), og betyr «syredanner». Navnet gjenspeiler datidens vanlige overbevisning om at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen av det eldre norske navnet på oksygen, surstoff. I Danmark laget Hans Christian Ørsted et eget navn ilt, avledet av ordet ild.
Egenskaper
Oksygen ligger i gruppe 16 i det periodiske system. Rent oksygen (O2) opptrer som gass i naturen, og er en forutsetning for levende organismer her på Jorden. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye elektronegativitet danner det lett forbindelser med metaller.
Faremomenter
Så godt som alt liv er avhengig av oksygen, og gassen er ikke brannfarlig, men er oksiderende og underholder enhver forbrenning. Ved OKSYGENOVERSKUDD fra en oksygenlekkasje som øker luftens 21% oksygen til 25%, vil alt brenne dobbelt så fort, tenne lettere og være mye vanskeligere å slukke. Ved 40% oksygen brenner alt 10 ganger så fort, med de dramatiske konsekvenser det kan få.
OKSYGENUNDERSKUDD kan oppstå i svært mange arbeidssituasjoner. Arbeid i dårlig ventilerte rom, arbeid i siloer eller gjødselkjellere er typiske steder, og ikke minst der hvor det brukes gasser som ikke inneholder oksygen. Nitrogen er den gassen som ved ulykker i Europa tar livet av flest mennesker hvert år. Den er ikke giftig, men den fortrenger luften og dermed oksygenet og forårsaker kvelning. Gassen er er luktfri og er i vanlig bruk i svært mange sammenhenger. Det som gjør oksygenunderskudd så farlig er at kroppen ikke gir noen pålitelige signaler om at det er for lite oksygen. Det er CO2-nivået i blodet som styrer åndedrettet og ikke behovet for oksygen. Dette gjør at du besvimer uten forvarsel og du er avhengig av hjelp for å overleve.
Hvis du er den som oppdager en slik ulykke, må du aldri finne på å gå inn for å redde noen uten en eller annen form for frisklufttilførsel. Du klarer ikke å gjøre noe effektivt redningsarbeid hvis du satser på at "jeg holder pusten og dette er fort gjort". Det foreligger mange rapporter på at det ikke bare er en person som har omkommet, men to, fordi redningsmannen også omkom.
En enkel test på om oksygeninnholdet i luften er nede på et kritisk nivå er å tenne et stearinlys. Hvis det brenner vil du antagelig overleve, hvis det slukker er oksygeninnholdet i luften under 1o-12% og det er stor fare for at du ikke tenker klart, at du ikke klarer å utføre et besvimelse.
Isotoper
Naturlig forekommende oksygen består av 3 stabile isotoper: 16O (99,757%), 17O (0,038%), 18O (0,205%). I tillegg er 14 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 15O med halveringstid 122,24 sekunder, 14O med halveringstid 70,606 sekunder, 19O med halveringstid 26,91 sekunder, og 20O med halveringstid 13,51 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 sekunder.[1] Atommassen varierer fra 12,034404895 u for 12O, til 28,05781 u for 28O.
Fakta om oksygen
- I det periodiske system har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 protoner.
- Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7%) har 8 nøytroner.
- Oksygen poduseres ved å kjøle ned luft til den blir flytende. Luften destilleres og man skiller ut nitrogen og argon i tillegg til oksygen som ved atmosfæretrykk har et kokepunkt på minus 183 grader. Oksygen lagres under 200 bars trykk[trenger referanse] som gass på flasker eller dypkjølt som flytende oksygen på vakuumisolerte tanker hos større brukere som industri og sykehus.
- Flytende oksygen er paramagnetisk.
- Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som O2, i dagligtale kalt surstoff.
- 3 atomer satt sammen er Ozon; O3.
CAS-nummer: 7782-44-7
Forekomst
Oksygen er det vanligste grunnstoffet på jorda; nesten halvparten av jordskorpa består av oksygen. I luften finnes det rent i de to allotrope formene oksygengass (O2) og ozon (O3). Det er om lag 21 % oksygengass i atmosfæren. I tillegg finnes det store mengder bundet i vann (H2O) og i jordskorpa (særlig som SiO2). Oksygen har vanligvis oksidasjonstall -II i kjemiske forbindelser. Oksid kan bli sure, basiske eller amfotære.
Viktige forbindelser
- Oksid (karbondioksid (CO2))
- Hydrogenperoksid (H2O2)
- Vann (H2O)
Mange grupper av organiske forbindelser, som alkoholer, karboksylsyrer og aldehyd, inneholder oksygen.
Anvendelse
Isotopen 15O blir brukt i positronemisjonstomografi. Oksygen brukes i medisinsk behandling, til gassveising og -skjæring av stål, i prosessindustrien, i metallurgisk industri, i smelteverk, av fiskeoppdrettere etc.