Oksygen: Forskjell mellom sideversjoner
m tilbakestilt |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
<tr><td><sup>18</sup>O <td>0,2% <td colspan=4>''(stabil)'' </tr> | | <tr><td><sup>18</sup>O <td>0,2% <td colspan=4>''(stabil)'' </tr> | | ||
}} | }} | ||
'''Oksygen''' er et [[grunnstoff]] i gruppe 6 i [[det periodiske system]] og kalles i norsk dagligtale surstoff. Rent oksygen opptrer som gass i naturen med formel | '''Oksygen''' er et [[grunnstoff]] i gruppe 6 i [[det periodiske system]] og kalles i norsk dagligtale surstoff. Rent oksygen opptrer som gass i naturen med formel (O<sub>2</sub>) og er en forutsetning for levende organismer. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye [[elektronegativitet]] dannes lettest forbindelser med metaller. | ||
Oksygen er det vanligste grunnstoffet på [[jorda]]; nesten halvparten av jordskorpa består av oksygen. I luften finnes det rent i de to [[Allotrope former|allotrope]] formene [[oksygen]]gass (O<sub>2</sub>) og [[ozon]] (O<sub>3</sub>). Det er om lag 21% oksygengass i [[atmosfære]]n. I tillegg finnes det store mengder bundet i [[vann]] (H<sub>2</sub>O) og i jordskorpa (særleg som SiO<sub>2</sub>). | Oksygen er det vanligste grunnstoffet på [[jorda]]; nesten halvparten av jordskorpa består av oksygen. I luften finnes det rent i de to [[Allotrope former|allotrope]] formene [[oksygen]]gass (O<sub>2</sub>) og [[ozon]] (O<sub>3</sub>). Det er om lag 21% oksygengass i [[atmosfære]]n. I tillegg finnes det store mengder bundet i [[vann]] (H<sub>2</sub>O) og i jordskorpa (særleg som SiO<sub>2</sub>). | ||
Sideversjonen fra 20. des. 2006 kl. 10:39
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
Mal:Grunnstoff Oksygen er et grunnstoff i gruppe 6 i det periodiske system og kalles i norsk dagligtale surstoff. Rent oksygen opptrer som gass i naturen med formel (O2) og er en forutsetning for levende organismer. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye elektronegativitet dannes lettest forbindelser med metaller.
Oksygen er det vanligste grunnstoffet på jorda; nesten halvparten av jordskorpa består av oksygen. I luften finnes det rent i de to allotrope formene oksygengass (O2) og ozon (O3). Det er om lag 21% oksygengass i atmosfæren. I tillegg finnes det store mengder bundet i vann (H2O) og i jordskorpa (særleg som SiO2).
Oksygen har:
- Kjemisk symbol: O
- Atomnummer: 8
- Atommasse: 16,00 u
- vanligvis oksidasjonstal: -II i sambindinger.
Historie
Oksygen ble oppdaget på 1700-talet. Joseph Priestly, Carl Wilhelm Scheele og Antoine Lavoisier var med på dette.
Viktige sammenbindinger
- Oksid (karbondioksid (CO2)
- Hydrogenperoksid (H2O2)
- Vann (H2O)
Mange grupper av organiske sambindinger, som alkoholer, karboksylsyrer og aldehyd, inneholder oksygen.
Oksid kan bli sure, basiske eller amfotære.
Fakta om oksygen
- I det periodiske system har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 protoner.
- Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7%) har 8 nøytroner.
- Oksygen lages ved å avkjøle luft ned til minus 183 grader hvor den går over til å bli en væske. Oksygenvæsken samles opp og lagres som rent oksygen
- Flytende oksygen er magnetisk
- Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som O2, i dagligtale kalt surstoff
- 3 atomer satt sammen er Ozon; O3