Oksygen: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 14. aug. 2006 kl. 14:50

Mal:Grunnstoff Oksygen er et elektronegativt grunnstoff i gruppe 16 i det periodiske system. Oksygen er det vanligste grunnstoffet på jorda. Nesten halvparten av jordskorpa består av oksygenatomer.

I naturen finnes det rent i de to allotrope formene oksygengass (O₂) og ozon (O₃). Det er om lag 21% oksygengass i atmosfæren. I tillegg finnes det store mengder bundet i vann (H₂O) og i jordskorpa (særleg som SiO₂), og mange syrer og baser inneholder oksygen.

Oksygengass blir dannet under fotosyntesen, og er viktig for dyr og mennesker.

Oksygen har:

Kjemisk symbol: O
Atomnummer: 8
Atommasse: 16,00 u
vanligvis oksidasjonstal: -II i sambindinger.

Historie

Oksygen ble oppdaget på 1700-talet. Joseph Priestly, Carl Wilhelm Scheele og Antoine Lavoisier var med på dette.

Viktige sammenbindinger

Oksid (karbondioksid (CO₂)
Hydrogenperoksid (H₂O₂)
Vann (H₂O)

Mange grupper av organiske sambindinger, som alkoholer, karboksylsyrer og aldehyd, inneholder oksygen.

Oksid kan bli sure, basiske eller amfotære.

Fakta om oksygen

I det periodiske system har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 protoner.
Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7%) har 8 nøytroner.
Oksygen lages ved å avkjøle luft ned til minus 183 grader hvor den går over til å bli en væske. Oksygenvæsken samles opp og lagres som rent oksygen
Flytende oksygen er magnetisk
Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som O₂, i dagligtale kalt surstoff
3 atomer satt sammen er Ozon; O₃

Se også

Eksterne lenker

Webelements - informasjon om oksygen på engelsk

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Grunnstoff|
-Grunnstoffnavn          = Oksygen |
+Grunnstoffnavn = Oksygen |
-Opp                     = |
+Opp = |
-Ned                     = [[Svovel|S]] |
+Ned = [[Svovel|S]] |
-Venstre                 = [[Nitrogen]] |
+Venstre = [[Nitrogen]] |
-Høyre                   = [[Fluor]] |
+Høyre = [[Fluor]] |
-Kjemisk_symbol          = O |
+Kjemisk_symbol = O |
-Atomnummer              = 8 |
+Atomnummer = 8 |
-Kjemisk_serie           = Ikke-metall |
+Kjemisk_serie = Ikke-metall |
-Gruppe                  = 16 |
+Gruppe = 16 |
-Periode                 = 2 |
+Periode = 2 |
-Blokk                   = p |
+Blokk = p |
-Tetthet                = 1,429 |
+Tetthet = 1,429 |
-Hardhet                 = n.a. |
+Hardhet = n.a. |
-Farge                   = Fargeløs |
+Farge = Fargeløs |
-Atommasse               = 15,9994 |
+Atommasse = 15,9994 |
-Atomradius              = 60 (48) |
+Atomradius = 60 (48) |
-Ioneradius              = 140  |
+Ioneradius = 140 |
-Ioneladning             = &minus;2 |
+Ioneladning = −2 |
-Kovalent_radius         = 73 |
+Kovalent_radius = 73 |
-vanderWaals_radius      = 152 |
+vanderWaals_radius = 152 |
-Elektronkonfigurasjon   =  <nowiki>[</nowiki>[[Helium|He]]<nowiki>]</nowiki>2s<sup>2</sup>2p<sup>4</sup> |
+Elektronkonfigurasjon = <nowiki>[</nowiki>[[Helium|He]]<nowiki>]</nowiki>2s<sup>2</sup>2p<sup>4</sup> |
-Elektron                = 2, 6 |
+Elektron = 2, 6 |
-Oksidasjonstrinn        = '''&minus;2''', &minus;1 |
+Oksidasjonstrinn = '''−2''', −1 |
-Oksid                   = nøytralt |
+Oksid = nøytralt |
-Krystallstruktur        = Kubisk |
+Krystallstruktur = Kubisk |
-Tilstandsform           = Gass |
+Tilstandsform = Gass |
-Smeltepunkt_K           = 50,35 |
+Smeltepunkt_K = 50,35 |
-Smeltepunkt_C           = &minus;222,8 |
+Smeltepunkt_C = −222,8 |
-Kokepunkt_K             = 90,18 |
+Kokepunkt_K = 90,18 |
-Kokepunkt_C             = &minus;182,97 |
+Kokepunkt_C = −182,97 |
-Molart_volum            = 11200 |
+Molart_volum = 11200 |
-Smeltevarme             = 0,22259 |
+Smeltevarme = 0,22259 |
-Fordampningsvarme       = 3,4099 |
+Fordampningsvarme = 3,4099 |
-Damptrykk               = ''(?)'' |
+Damptrykk = ''(?)'' |
-Damptrykk_temperatur    = &nbsp;K |
+Damptrykk_temperatur = &nbsp;K |
-Lydhastighet            = 317,5 |
+Lydhastighet = 317,5 |
-Lydhastighet_temperatur = 25&deg;C |
+Lydhastighet_temperatur = 25°C |
-Elektronegativitet      = 3,44 |
+Elektronegativitet = 3,44 |
-Varmekapasitet          = 920 |
+Varmekapasitet = 920 |
 Elektrisk_konduktivitet = ''(?)'' |
-Termisk_konduktivitet   = 0,02674 |
+Termisk_konduktivitet = 0,02674 |
-Ioniseringspotensial    = 1320 kJ/mol <br> 3395 kJ/mol <br> 5307 kJ/mol <br> 7476 kJ/mol <br> 10996 kJ/mol <br> 13333 kJ/mol <br> 71343 kJ/mol <br> 84086 |
+Ioniseringspotensial = 1320 kJ/mol <br /> 3395 kJ/mol <br /> 5307 kJ/mol <br /> 7476 kJ/mol <br /> 10996 kJ/mol <br /> 13333 kJ/mol <br /> 71343 kJ/mol <br /> 84086 |
-Isotoptabell            =
+Isotoptabell =
-<tr><td><sup>15</sup>O <td>''(kunstig)'' <td>122 [[sekund|s]] <td>[[positron|&beta;]]<sup>+</sup> <td>2,754 <td><sup>15</sup>[[Nitrogen|N]] </tr>
+<tr><td><sup>15</sup>O <td>''(kunstig)'' <td>122 [[sekund|s]] <td>[[positron|β]]<sup>+</sup> <td>2,754 <td><sup>15</sup>[[Nitrogen|N]] </tr>
 <tr><td><sup>16</sup>O <td>'''99,762%''' <td colspan=4>''(stabil)'' </tr>
 <tr><td><sup>17</sup>O <td>0,038% <td colspan=4>''(stabil)'' </tr>
 <tr><td><sup>18</sup>O <td>0,2% <td colspan=4>''(stabil)'' </tr> |
 }}
-Oksygen er et [[Elektronegativitet|elektronegativt]] [[grunnstoff]] i gruppe 16 i [[det periodiske system]]. Oksygen er det vanligste grunnstoffet på [[jorda]].  Nesten halvparten av jordskorpa består av oksygenatomer.
+Oksygen er et [[Elektronegativitet|elektronegativt]] [[grunnstoff]] i gruppe 16 i [[det periodiske system]]. Oksygen er det vanligste grunnstoffet på [[jorda]]. Nesten halvparten av jordskorpa består av oksygenatomer.
-I naturen finnes det rent i de to [[Allotrope former|allotrop]]e formene [[oksygen]]gass (O<sub>2</sub>) og [[ozon]] (O<sub>3</sub>). Det er om lag 21% oksygengass i [[atmosfære]]n. I tillegg finnes det store mengder bundet i [[vann]] (H<sub>2</sub>O) og i jordskorpa (særleg som SiO<sub>2</sub>), og mange [[syre]]r og [[base|baser]] inneholder oksygen.
+I naturen finnes det rent i de to [[Allotrope former|allotrope]] formene [[oksygen]]gass (O<sub>2</sub>) og [[ozon]] (O<sub>3</sub>). Det er om lag 21% oksygengass i [[atmosfære]]n. I tillegg finnes det store mengder bundet i [[vann]] (H<sub>2</sub>O) og i jordskorpa (særleg som SiO<sub>2</sub>), og mange [[syre]]r og [[base]]r inneholder oksygen.
 Oksygengass blir dannet under [[fotosyntese]]n, og er viktig for [[dyr]] og [[menneske]]r.
@@ Linje 61: / Linje 61: @@
-==Historie==
+== Historie ==
 Oksygen ble oppdaget på [[1700-talet]]. [[Joseph Priestly]], [[Carl Wilhelm Scheele]] og [[Antoine Lavoisier]] var med på dette.
-==Viktige sammenbindinger==
+== Viktige sammenbindinger ==
 * [[Oksid]] ([[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>)
 * [[Hydrogenperoksid]] (H<sub>2</sub>O<sub>2</sub>)
@@ Linje 74: / Linje 74: @@
 Oksid kan bli [[syre|sure]], [[base|basiske]] eller [[amfotære]].
-==Fakta om oksygen==
+== Fakta om oksygen ==
 *I [[det periodiske system]] har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 [[proton]]er.
 *Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7%) har 8 nøytroner.
@@ Linje 82: / Linje 82: @@
 *3 atomer satt sammen er [[Ozon]]; O<sub>3</sub>
-==Se også==
+== Se også ==
 *[[Chalkogen 16|Chalkogen]]
 *[[Ozonlaget]]
-==Eksterne lenker==
+== Eksterne lenker ==
 *[http://www.webelements.com/webelements/elements/text/O/key.html Webelements - informasjon om oksygen på engelsk]
+{{språkvask}}
 [[Kategori:Gasser]]
 [[Kategori:Grunnstoff]]
 [[Kategori:Ikke-metall]]
-{{språkvask}}
 [[Kategori:Grunnstoffer]]
 [[Kategori:Gasser]]
@@ Linje 118: / Linje 117: @@
 [[fr:Oxygène]]
 [[ga:Ocsaigin]]
-[[gd:Àile-Beatha]]
+[[gd:Àile-beatha]]
 [[gl:Osíxeno (elemento)]]
 [[gu:ઑક્સીજન]]

Oksygen: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 14. aug. 2006 kl. 14:50

Innhold

Historie

Viktige sammenbindinger

Fakta om oksygen

Se også

Eksterne lenker

Navigasjonsmeny

Oksygen: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 14. aug. 2006 kl. 14:50

Historie

Viktige sammenbindinger

Fakta om oksygen

Se også

Eksterne lenker

Navigasjonsmeny

Søk