C: Forskjell mellom sideversjoner
m r2.7.2) (robot Legger til: map-bms:C |
m r2.7.3) (robot Legger til: vep:C |
||
| Linje 137: | Linje 137: | ||
[[tr:C]] | [[tr:C]] | ||
[[uk:C (латиниця)]] | [[uk:C (латиниця)]] | ||
[[vep:C]] | |||
[[vi:C]] | [[vi:C]] | ||
[[vo:C]] | [[vo:C]] | ||
Sideversjonen fra 6. jan. 2013 kl. 15:42
- Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se C (andre betydninger). På grunn av tekniske grunner blir C# sendt hit, for programmeringsspråket C# se C Sharp

C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter. For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:
- Cello: tsj
- Campus: k
- Cæsar: s
På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i circa, Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales [s] foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales [s] når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales [s] – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.
I tyrkiske språk representerer c alltid lyden [ʒ], mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.
Koder for datamaskinen
| Tegnsett | stor C | liten c |
|---|---|---|
| Unicode | U+0043 | U+0063 |
| ASCII | 67 | 99 |
| Binært | 01000011 | 01100011 |
Alternative representasjoner av C
-
C i fransk tegnspråk
Se også
- С, en bokstav i det kyrilliske alfabetet
(en) C – kategori av bilder, video eller lyd på Commons