C: Forskjell mellom sideversjoner
m r2.7.1) (robot Legger til: sc:C |
m r2.7.3) (Robot: Endrer uz:C (harf) til uz:C (lotin) |
||
| Linje 112: | Linje 112: | ||
[[nrm:C]] | [[nrm:C]] | ||
[[mhr:C (латин тиште)]] | [[mhr:C (латин тиште)]] | ||
[[uz:C ( | [[uz:C (lotin)]] | ||
[[pl:C]] | [[pl:C]] | ||
[[pt:C]] | [[pt:C]] | ||
Sideversjonen fra 29. des. 2012 kl. 20:02
- Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se C (andre betydninger). På grunn av tekniske grunner blir C# sendt hit, for programmeringsspråket C# se C Sharp

C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter. For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:
- Cello: tsj
- Campus: k
- Cæsar: s
På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i circa, Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales [s] foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales [s] når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales [s] – en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.
I tyrkiske språk representerer c alltid lyden [ʒ], mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.
Koder for datamaskinen
| Tegnsett | stor C | liten c |
|---|---|---|
| Unicode | U+0043 | U+0063 |
| ASCII | 67 | 99 |
| Binært | 01000011 | 01100011 |
Alternative representasjoner av C
-
C i fransk tegnspråk
Se også
- С, en bokstav i det kyrilliske alfabetet
(en) C – kategori av bilder, video eller lyd på Commons