C

Denne artikkelen omhandler bokstaven C. For annet bruk se C (andre betydninger).

C

C er den tredje bokstaven i det latinske alfabetet. Den tilhører den gruppen bokstaver vi kaller konsonanter. For seg selv uttales den som «se», brukt i ord varierer uttalen:

• Cello: tsj
• Campus: k
• Cæsar: s

På norsk finner vi C kun i lånord og navn, og selv i lånord blir den ofte erstattet med s eller k. Bokstaven stammer fra latin, og opprinnelig ble C alltid uttalt som «k», som i circa, Cicero og Cæsar (/kaisar/, opprinnelsen til ordet keiser). Den moderne bokstaven c uttales [s] foran e, i, æ og ø, og k foran a, o og u. Fransk og portugisisk bruker cedille for å markere at c uttales [s] når den står foran enten a, o og u: Dette er ofte i forbindelse med grammatiske endelser der disse vokalene inngår, mens roten slutter på en c som vanligvis uttales [s] - en uttale som skal beholdes i den videre bøyningen.

I tyrkiske språk representerer c alltid lyden [ʒ], mens den på indonesisk og malay allitd uttales tsj.

Koder for datamaskinen

Tegnsett	stor C	liten c
Unicode	U+0043	U+0063
ASCII	67	99
Binært	01000011	01100011

Alternative representasjoner av C

• 
  Semaforflaggrepresentasjon av C
• 
  C i amerikansk tegnspråk
• 
  C i fransk tegnspråk

(en) C – kategori av bilder, video eller lyd på Commons