Antidiuretisk hormon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}) |
m (Én sideversjon ble importert) |
Siste sideversjon per 27. mai 2024 kl. 07:26
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Antidiuretisk hormon (ADH) er et hormon som blir dannet i hypothalamus og som lagres i hypofysens baklapp. Reguleringen av urinutskillingen virker ved hjelp av ADH.
Hormonet får nyrene til å spare vann, og slippes hovedsakelig ut når kroppen mangler vann. Dette gjøres ved å konsentrere urinen og redusere urinens volum. ADH blir ført med blodet til nyrene. Hormonet har også diverse funksjoner i hjernen og i blodårene. Når det gjelder hjernen fører ADH til:
- I hukommelsedelen av hjernen til forsinkede reflekser, dårligere kort- og langtidsminne.
- I den sentrale hypothalamic til høyere blodtrykk, aggresjon og temperatur.
Ved inntak av alkohol, reduseres produksjonen av ADH, og en må fortere på toalettet.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata