Håbrann: Forskjell mellom sideversjoner
m Fjernet Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1788; La til Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1788 via HotCat |
|||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
{{Iktyologistubb}} | {{Iktyologistubb}} | ||
[[Kategori:Norske haier]] | [[Kategori:Norske haier]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1788]] | ||
[[Kategori:Fisker på norsk rødliste]] | [[Kategori:Fisker på norsk rødliste]] | ||
[[Kategori:Fisk i Middelhavet]] | [[Kategori:Fisk i Middelhavet]] | ||
Sideversjonen fra 17. sep. 2017 kl. 17:24
| Håbrann | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Lamna nasus Bonnaterre, 1788 | |||
| Populærnavn | |||
| håbrann | |||
| Hører til | |||
| håbranner, haier og skater, bruskfisker | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[1] | |||
VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | Nord-Atlanteren, sørkystene av Sør-Amerika, Afrika og Australia | ||
| | |||
Håbrann (Lamna nasus) er en hai i håbrannfamilien. Den er utbredt i tempererte og kalde hav over hele verden. I Norge kan den oppnå en lengde på ca. 3 m og en vekt på ca. 200 kg.
Håbrannens kjøtt er velsmakende, og kan minne om kalvekjøtt. I tillegg til kjøttet har også leveren og huden økonomisk betydning.
Håbrann lever også i Middelhavet hvor den er både observert og fanget på stranden i Tarragona nær Barcelona. Den skal ikke være farlig for mennesker, men kan i enkelte tilfeller bite dykkere med harpunert fisk.
Håbrannen er rødlistet som direkte utrydningstruet og er totalfredet.
Utbredelse
Håbrannens levesteder strekker seg fra de nordøstlige delene av Nord-Amerika til Grønland og fra nordvestkysten av Afrika til Island, Norge og Russlands nordvestkyst. På den sørlige halvkule forekommer den fra 30° til 60° sør.
Føde
Håbrann regnes som en opportunistisk jeger som jakter hovedsakelig på makrell og sild.
Forplantning
Håbrannen er kjønnsmoden i 12–13-årsalderen og føder levende unger.
Referanser
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Litteratur
- Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8
