Håbrann: Forskjell mellom sideversjoner
m auktorinfo, lenker |
m robot: automatisk teksterstatning: (-auktor= +autor= & -auktorår= +autorår=) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
| norsknavn=håbrann | | norsknavn=håbrann | ||
| vitenskapsnavn=''Lamna nasus'' | | vitenskapsnavn=''Lamna nasus'' | ||
| | | autor=[[Pierre Joseph Bonnaterre|Bonnaterre]] | ||
| | | autorår=[[1788]] | ||
| overgrupper=[[håbranner]], <br />[[haier og skater]], <br />[[bruskfisker]]}} | | overgrupper=[[håbranner]], <br />[[haier og skater]], <br />[[bruskfisker]]}} | ||
{{Taksoboks-art | {{Taksoboks-art | ||
Sideversjonen fra 22. jan. 2009 kl. 22:02
| Håbrann | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Lamna nasus Bonnaterre, 1788 | |||
| Populærnavn | |||
| håbrann | |||
| Hører til | |||
| håbranner, haier og skater, bruskfisker | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | hav | ||
| Utbredelse: | Nordatlanteren, sørkystene av Sør-Amerika, Afrika og Australia | ||
Håbrann (Lamna nasus) er en hai i håbrannfamilien. Den er utbredt i tempererte og kalde hav over hele verden. I Norge kan den oppnå en lengde på ca. 3 m og en vekt på ca. 200 kg.
Håbrannens kjøtt er velsmakende, og kan minne om kalvekjøtt. I tillegg til kjøttet har også leveren og huden økonomisk betydning.
Håbrann lever også i Middelhavet hvor den er både observert og fanget på stranden i Tarragona nær Barcelona. Den skal ikke være farlig for mennesker, men kan i enkelte tilfeller bite dykkere med harpunert fisk.
Håbrannen er rødlistet som direkte utrydningstruet og er totalfredet.
Utbredelse
Håbrannens levesteder strekker seg fra de nordøstlige delene av Nord-Amerika til Grønland og fra nordvestkysten av Afrika til Island, Norge og Russlands nordvestkyst. På den sørlige halvkule forekommer den fra 30° til 60° sør.
Føde
Håbrann regnes som en opportunistisk jeger som jakter hovedsakelig på makrell og sild.
Forplantning
Håbrannen er kjønnsmoden i 12–13-årsalderen og føder levende unger.
Eksterne lenker
(en) Lamna nasus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Lamna nasus – detaljert informasjon på Wikispecies
Litteratur
- Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8