Laila Bokhari: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 415 redigeringer
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 17. apr. 2026 kl. 02:46

Laila Bokhari

Laila Bokhari (1974–2025)[1] var en norsk statsviter og politiker (H). Hun forsket særlig på terrorisme og politisk motivert vold i Sør- og Sentral-Asia, Midtøsten og Europa.

Hun var statssekretær ved Statsministerens kontor[2] med ansvar som sikkerhetskoordinator (sikkerhet og beredskap) 2013–2016 og statssekretær i Utenriksdepartementet 2016–2017.[3]

Bakgrunn

Laila Bokhari ble født 19. august 1974 i London og vokste opp på Lillehammer og i Islamabad.[4][5][6][7] Hun mor fra Norge og far fra Pakistan. Faren Yawar Bokhari var utdannet økonom fra London og kom til Norge på 1970-tallet. Yawar Bokhari etablert en teppefabrikk i hjembyen i Pakistan og brukte noen av overskuddet til skole for fabrikkarbeidernes barn. Skolen har navn etter Laila og broren Amar, «Laila og Amar Model school» (LAMS). Laila Bokhari og broren Amar arvet dette da faren døde i 2012. Laila Bokhari ga ut bok på Gyldendal om arven etter faren.[8][9][10]

Hun studerte statsvitenskap, internasjonal rett og internasjonal politikk ved Universitetet i Kent i Storbritannia og Universiteit van Amsterdam i Nederland. og tok Sjefskurset ved Forsvarets høgskole. Hun var også «Kistefos Fellow» ved Harvard Kennedy School of Government. Hun studerte arabisk og Midtøsten-politikk i Jerusalem og på Vestbredden.[11]

Bokhari døde 12. desember 2025 etter lengere tids kreftsykdom.[12][13]

Virke

Hun arbeidet ved Forsvarets forskningsinstitutt, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI),[14] FNs sikkerhetsråds al-Qaida-Taliban monitoreringsteam («1267-komitéen»), Temporary International Presence in Hebron, PRIO, NATO og OSSE. Hun var også ansatt ved den norske ambassaden i Islamabad i Pakistan.

Bokhari var kommentator i Forsvarsforum, Ny Tid og Gudbrandsdølen Dagningen og satt blant annet i Regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg 2006–2009, flere NATO-arbeidsgrupper og i rådet til Pakistan Institute of Peace Studies 2011.

I 2010 utga hun boken Hellig Vrede. Min reise gjennom Pakistan.[15]

Hun vakte medias interesse da hun i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris til Barack Obama uttalte at «ekstreme dyrevernere, klimaforkjempere, gjengmiljøer og høyreekstreme miljøer» utgjør en større fare enn islamistisk terror.[16]

I 2011 ble hun utnevnt til medlem av 22. juli-kommisjonen.[17]

Bokhari ble utnevnt til statssekretær for statsminister Erna Solberg den 16. oktober 2013.[18] Hun tiltrådte en nyopprettet stilling som statssekretær og sikkerhetskoordinator ved Statsministerens kontor.[18][19] I 2018–2019 var hun tilknyttet Harvard Kennedy School of Government som Kistefos Fellow og tok en Mid-Career Master in Public Administration, med fokus på sikkerhetsledelse i krisesituasjoner.

Hun var styreleder for Stiftelsen Lillehammer Museum, og styremedlem av Oslo Metropolitan University, Norsk Utenrikspolitiskinstitutt, RAFTO Foundation, Human Rights House Foundation og Nansen Fredssenter. Hun satt også som Director of Board ved Global Center on Cooperative Security og The Hedayah Center. Bokhari var medlem av Direksjonen i Polyteknisk Forening og var medlem av Høyres Internasjonale Utvalg.

Bibliografi

  • Hellig Vrede. Min reise gjennom Pakistan, Gyldendal 2010
  • Arven etter far, i samarbeid med Åshild Eidem, sakprosa, Gyldendal 2015

Referanser

  1. ↑ «Laila Bokhari er død». www.dagsavisen.no. 13. desember 2025. Besøkt 13. desember 2025. 
  2. ↑ Statsministerens kontor (16. oktober 2013). «Nye statssekretærar». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 13. desember 2025. 
  3. ↑ Solberg, Erna (7. januar 2026). «Nekrolog: Laila Bokhari var uredd, full av pågangsmot og hadde alltid mange jern i ilden». www.aftenposten.no. Besøkt 17. januar 2026. 
  4. ↑ Hansen, Nina; Rognmo, Gro (19. juni 2015). «Hun arvet en teppefabrikk og en pikeskole etter sin pakistanske far. Til høsten blir familiehistorien bok». Dagbladet. Besøkt 13. desember 2025. 
  5. ↑ Bjånesøy, Håvard Bjelland, Kjartan Brügger (18. september 2015). «- Faren min begynte med en fillerye». fvn.no. Besøkt 13. desember 2025. 
  6. ↑ «Laila Bokhari | Minneside». Minnesider. 29. desember 2025. Besøkt 17. januar 2026. 
  7. ↑ forskningsråd, Norges; frilansjournalist, Bård Amundsen (8. oktober 2011). «Nærmere terroristen». www.forskning.no. Besøkt 17. januar 2026. 
  8. ↑ Ringlund, Ole Martin (12. september 2015). «Laila Bokhari: – Pappa tenkte stort». NRK. Besøkt 17. januar 2026. 
  9. ↑ Nekrolog (7. januar 2026). «Laila Bokhari var uredd, full av pågangsmot og hadde alltid mange jern i ilden». www.aftenposten.no. Besøkt 17. januar 2026. 
  10. ↑ Fossum, Elin (16. desember 2014). «– Vi kan ikke la oss knekke». NRK. Besøkt 17. januar 2026. 
  11. ↑ Rønne, Jahn (24. mars 2009). «Forsvarets forum  » Seksjoner » Portrett » Reisedamen». Arkivert fra originalen 27. desember 2009. Besøkt 13. januar 2026. 
  12. ↑ Dorholt, Ingunn; Hatlo, Madeleine; Marthinussen, Linn-Christin; Walnum-Eriksen, Nicolai (13. desember 2025). «Laila Bokhari (51) er død». Dagbladet. Besøkt 13. desember 2025. 
  13. ↑ Haugtrø, Kjersti (13. desember 2025). «Laila Bokhari er død: – Hun burde hatt et langt liv foran seg». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. «Laila Bokhari gikk bort fredag 12. desember.» 
  14. ↑ Osland, Kari M. (28. desember 2025). «Minneord for Laila Bokhari (1974–2025)». NUPI (på norsk). Besøkt 17. januar 2026. 
  15. ↑ «Hellig vrede». Gyldendal Norsk Forlag. 2010. Arkivert fra originalen 23. november 2010. Besøkt 13. januar 2026. 
  16. ↑ Poppe, Foto:; Cornelius (10. desember 2009). «Krekar beveger seg fritt under Obama-besøket». www.aftenposten.no. Besøkt 13. januar 2026. 
  17. ↑ Statsministerens kontor (12. august 2011). «Offisielt fra statsråd 12. august 2011». Regjeringen.no. Besøkt 13. desember 2025. 
  18. ↑ 18,0 18,1 Melgård, Marie; Glomnes, Lars; Tjernshaugen, Karen; Gjerde, Robert; Dommerud, Tine; Langberg, Øystein Kløvstad (16. oktober 2013). «Per-Willy Amundsen blir statssekretær». Aftenposten. Besøkt 13. januar 2026. 
  19. ↑ Andersen, Mads A.; Peters, Tim (18. oktober 2013). «Byttet parti i siste liten - gjorde lynkarriere». VG (på norsk). Besøkt 13. desember 2025. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Laila_Bokhari&oldid=152765»