Eid (landform): Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
utvidet med referanser og bilder
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 10. apr. 2026 kl. 09:42

Det sandfylte eide (eller tombolo) som knytter sammen nordlige og sørlige øya Bruny Island i Tasmania, Australia.[1]
Panamaeidet som forbinder Nord- og Sør-Amerika.

Eid (av norrønt eiði),[2][3] også kalt «landbro» eller «landbru», er en landstripe med vann på begge sider, som knytter sammen to landområder av mer betydelig fysisk størrelse enn landstripen. Motstykket til et eid er et sund, som er et innsnevret vannområde mellom to eller flere landområder.

En landbro er et eide som forbinder jordens største landmasser. Begrepet landbro brukes vanligvis i biogeologi for å beskrive landforbindelser som pleide å eksistere mellom kontinenter til forskjellige tider og var viktige for migrasjonen av mennesker og ulike dyre- og plantearter, som Beringia og Doggerland.[4]

Det engelske ordet for eid er isthmus, lånt fra gresk isthmos av ellers ukjent opprinnelse. Det henviste særlig til Korint som er en gresk by på den smale landbroen eller eidet som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.[5]

Beskrivelse

Et eid danner en naturlig landfast forbindelse mellom to fysisk større landområder. Mange øyer har også små eid som forbinder større hoveddeler på øya. Også mange langstrakte nes og halvøyer har eid som forbinder nesene og halvøyene med fastlandet eller hoveddelen av øyene de stikker ut fra.

Eid oppstår i relativt flate områder omgitt av vann, typisk på steder det kan være mulig å etablere en kanal over. Et interessant eksempel i så måte er Spangereidkanalen i Vest-Agder, som gjør det mulig for båter å krysse over eidet (Spangereid) mellom Njervesfjorden og Lenefjorden, uten å å måtte krysse utaskjærs rundt Lindesnes.

Mange eid består av morenemateriale på tvers av en fjordarm. Morenen demmer da opp en innsjø på innsiden og danner en landveis transportåre fra den ene til den andre siden av fjorden. FarriseidetRaet danner et slikt eid på tvers av Larviksfjorden, med innsjøen Farris på innsiden. Mye tyder på at eidet har gitt innsjøen navn.

I større målestokk krysser Panamakanalen over eidet som forbinder Sør- og Nord-Amerika, og Suezkanalen krysser over eidet som forbinder de to kontinentene Afrika og Eurasia.

Historisk betydning

I eldre tid ble ordet eid mye brukt om steder der en måtte dra båten over land mellom to vannveier. Det kunne dreie seg om en dal mellom to fjorder, eller om en vei forbi en foss.[2] Ved å dra båten over land, over et eid, kunne en spare seg for en lang seilas, ofte også seilas utaskjærs i farlig farvann. Slike båtdrag kunne forbedres ved at en la kavler, korte trestokker, side ved side fra den ene stranda til den andre. Kavlene var et jevnt og godt underlag for å dra båter på. Fra Eidsvåg i Nesset innerst i Romsdal til Eidsøra ved TingvollfjordenNordmøre var det et slikt båtdrag.

Landformbetegnelsen eid er opphavet til mange stedsnavn. Eid kommune i Sogn og Fjordane og Farriseidet i Vestfold er to eksempler. Askim i Østfold het i middelalderen Eid,[6] for der dro folk båtene sine forbi de store fossene i Glomma sør for Øyeren. Eidskog i Hedmark har navnet sitt fordi det var der de kom over med båt fra Glomma til Vänern.

Referanser

  1. «The Neck and Truganini Lookout», Bruny Island
  2. 2,0 2,1 «eid», NAOB. Sitat: «smalt, langstrakt stykke land med vann på begge langsidene, som forbinder to landstykker»
  3. «Eid», Ordbog over det danske Sprog
  4. Winter, Barbara (2005): «A Journey to a New Land», Sfu.museum. virtualmuseum.ca. Arkivert fra originalen 28. april 2015.
  5. isthmus(n.), Online Etymology Dictionary
  6. Rygh, Oluf (1897): Norske Gaardnavne, 1 Smaalenenes Amt, Kristiania, s. 50f.

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata