Stefan Kutzsche: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 6. feb. 2026 kl. 14:38

Stefan Kutzsche

Stefan Kutzsche (født 1954)[1] er en norsk barnelege, anestesilege, nyfødtmedisiner, hjerneforsker og medisinhistoriker.[1][2][3] Hans biomedisinske forskning har særlig handlet om fysiologiske mekanismer ved nyfødt hjerneskade og intensivmedisin, og han har også arbeidet med medisinsk etikk,[4] medisinsk pedagogikk og barnemedisinens historie.

Han er utdannet lege ved Universitetet i Hamburg (1983) og ble dr.med. innen fagområdet nyfødtmedisin ved Universitetet i Oslo (2002).[1][2][3][5][6] Han er spesialist i barnesykdommer[7] og anestesiologi.[8]

Han har særlig arbeidet med behandling av barn med akutt alvorlig sykdom eller skade. Han var overlege innen barneanestesi, barneintensivmedisin og nyfødtintensivmedisin ved Oslo universitetssykehus (Ullevål) mellom 1994 og 2014, en periode som leder for Barneintensiv avdeling på Ullevål.[9][10] Han har også vært ansatt ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo. Han tjenestegjorde i tolv år som lege i Luftforsvarets 330 skvadronBanak, dvs. redningstjenesten i Troms og Finnmark samt Nordishavet med Svalbard,[11] og var sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.[1] Han bodde fire år i Kuala Lumpur, der han var professor (profesor madya) ved International Medical University (IMU)[3] og direktør for IMUs senter for medisinsk pedagogikk.[12] Han har deltatt i humanitært medisinsk arbeid i Laos og Kambodsja, blant annet ved Angkor Hospital for Children.[13] I 2019 ble han spesialrådgiver for utdanning ved Oslo universitetssykehus.[14]

Han har vært medlem og leder for Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere (1998–2007),[15][16] styremedlem i Norsk barnelegeforening og redaktør for barnelegetidsskriftet Paidos,[17] medlem av spesialitetskomiteen i barnesykdommer,[18] og medlem av klinisk etikk-komité ved Oslo universitetssykehus.[19] Han er styremedlem i to allmennyttige stiftelser tilknyttet Oslo Sanitetsforening og medlem i fagrådet ved IMU Centre for Bioethics and Humanities.[20] Han er medlem av redaksjonsrådet i Acta Paediatrica.[21]

Forskning

[rediger | rediger kilde]

Hans biomedisinske forskning har særlig handlet om fysiologiske mekanismer ved nyfødt hjerneskade og intensivmedisin, og han har også publisert artikler om medisinsk etikk, medisinsk pedagogikk og barnemedisinens historie.[20][4][1][22][23] Innen nyfødtmedisin og nevrovitenskap har han forsket på hvordan oksygenrelaterte prosesser påvirker sekundær hjerneskade hos nyfødte etter perinatal asfyksi. I samarbeid med Ola Didrik Saugstad har han undersøkt hvordan oksygenkonsentrasjonen som brukes ved akutt gjenoppliving (100 % oksygen versus vanlig luft) kan påvirke nevrologisk skade og restitusjon, et spørsmål med stor klinisk betydning og et av de mest teknisk og etisk krevende områdene i moderne nyfødtmedisin, ettersom behandlingen må gis i løpet av minutter og kan påvirke både overlevelse og den nevrologiske utviklingen på lang sikt. Han og resten av Saugstads forskningsgruppe i Oslo var blant dem som utfordret den langvarige praksisen med å bruke 100 % oksygen ved gjenoppliving av nyfødte, og bidro i 1990-årene til den tidlige eksperimentelle og fysiologiske forskningen som la grunnlaget for endringen av de internasjonale retningslinjene for gjenoppliving av nyfødte i 2010.[24][6][25] Han har også publisert eksperimentelle studier om systemisk inflammasjon og intensivmedisinsk fysiologi, blant annet forskning på endotoksemi og organrespons i stordyrsmodeller. Han har publisert over 35 artikler i Pediatrics, Pediatric Research, Biology of the Neonate, Critical Care Medicine, Pediatric Critical Care Medicine, Thrombosis Research, Acta Paediatrica, Acta Anaesthesiologica Scandinavica og andre tidsskrifter.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Annet
  • «Leger utdannet ved Det medisinske fakultet – og andre leger», innlegg på Det medisinske fakultet i Oslo siden 1970-årene – et aktørseminar, 2012[15]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Stefan Kutzsche». Store norske leksikon. 
  2. 2,0 2,1 Larsen, Øivind, red. (1996). «Kutzsche, Stefan Paus». Norges leger. 3. Oslo: Den norske lægeforening. s. 452. ISBN 978-82-90921-43-4. 
  3. 3,0 3,1 3,2 «60 år: Dr.med. Stefan Kutzsche». Dagsavisen. 15. april 2014. s. 33. «I slutten av april d.å. tiltrer han som professor ved det Internasjonale Medisinske Universitet i Kuala Lumpur.» 
  4. 4,0 4,1 Gupta, Sanjay (9. oktober 2013). «Sad Times, Tough Calls on the Pediatric Service». The Gupta Guide. Arkivert fra originalen 2. desember 2014. Besøkt 1. desember 2014. 
  5. Doktorskole og medisinstudium: Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo gjennom 200 år (1814–2014). Oslo: Det norske medicinske Selskab. 2014. s. 640. ISBN 978-82-92871-92-8. 
  6. 6,0 6,1 Kutzsche, S (2003). «Oksygen ved fødselsasfyksi». Tidsskrift for Den norske lægeforening. 123 (11): 1545. 
  7. «Godkjente spesialister i barnesykdommer». Den norske legeforening. Arkivert fra originalen 17. november 2013. Besøkt 17. august 2015. 
  8. «Godkjente spesialister i anestesiologi». Den norske legeforening. Arkivert fra originalen 21. juni 2017. Besøkt 17. august 2015. 
  9. Pedersen, Natasha, red. (2016). Barnepalliasjon: mer enn omsorg ved livets slutt. Foreningen for barnepalliasjon. s. 59. «Dr. med. Stefan Kutzsche (f. 1954) er barnelege og anestesilege med mangeårig erfaring i omsorg og behandling av pasienter med akutt alvorlig sykdom eller skade. Han er ansatt på Nyfødtintensivavdelingen ved Oslo universitetssykehus.» 
  10. Kutzsche, S; Fugelseth, D (2013). «Trygg barseltid for nyfødte barn» (PDF). Tidsskrift for Den norske legeforening. 133 (3): 270–1. PMID 23381161. doi:10.4045/tidsskr.12.1222. 
  11. «Årsrapport 2005 Banak» (PDF). Finnmarkssykehuset. Arkivert fra originalen (PDF) 18. august 2015. 
  12. «Team to steer uni to greater heights». The Star. 7. februar 2016. 
  13. «Et håndslag til barnehelse i Kambodsja». Paidos. 15. juli 2019. 
  14. «Stefan Kutzsche». Arkivert fra originalen 30. juni 2021. Besøkt 13. januar 2024. 
  15. 15,0 15,1 Larsen, Øivind, red. (2013). «Det medisinske fakultet i Oslo siden 1970-årene – et aktørseminar» (PDF). Michael. 10: 219–344. «Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo feirer sitt 200-årsjubileum i 2014. I forbindelse med jubileumsforberedelsene ble det arrangert et såkalt aktørseminar i Det Norske Videnskaps-Akademis lokaler den 3. desember 2012. I alt 33 personer som alle hadde vært engasjert i fakultetets utvikling gjennom lang tid, var samlet til et heldagsseminar for å drøfte viktige hendelser og utviklingslinjer fra rundt 1970 og framover til nå.» 
  16. Larsen, Øivind (2007). «Godkjenning av leger fra utlandet». Michael. 4: 601–603. 
  17. Bjørkhaug, Anders (2014). «Redaktøren». Paidos. 32 (2): 34. 
  18. «Medlemmer i spesialitetskomiteen for barnesykdommer». Den norske legeforening. Arkivert fra originalen 27. oktober 2013. 
  19. «Klinisk etikk-komité Oslo universitetssykehus, Ullevål og Aker sykehus». Universitetet i Oslo. Arkivert fra originalen 27. juni 2014. 
  20. 20,0 20,1 «Centre for Bioethics and Humanities». Besøkt 30. juni 2021. 
  21. «Editorial Board». Acta Paediatrica. 
  22. Kutzsche, S (2012). «Pedagogisk utdanning for helsepersonell». Tidsskrift for Den norske legeforening. 132 (6): 628. PMID 22456137. doi:10.4045/tidsskr.12.0112. 
  23. «Utdanning i etikk for barneleger». Dagens Medisin. 9. september 2013. 
  24. Hofstad, Eivor (1998). «Gassforskning på Rikshospitalet». Legemidler og samfunn (7): 62–63. «I Norge er det mellom 1200 og 1800 barn årlig som trenger gjenoppliving på grunn av oksygenmangel i forbindelse med fødselen (fødselsasfyksi). På Rikshospitalet pågår nå et prosjekt som vil evaluere dagens behandlingsformer [...] I prosjektet undersøker Kutzsche forskjellen på hvordan behandlingen fungerer med rent oksygen (dagens standardbehandling) i forhold til luft.» 
  25. Fugelsnes, Elin (19. oktober 2010). «Kan redde 200 000 nyfødte». Forskning.no. Besøkt 14. august 2015. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata