Arnfinn Moland: Forskjell mellom sideversjoner
m (Én sideversjon ble importert) |
m (Én sideversjon ble importert) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Arnfinn Moland''' (født |
'''Arnfinn Moland''' (født 1951) er [[førsteamanuensis]] i [[historie]] og tidligere leder for [[Norges Hjemmefrontmuseum]] (NHM). Han har skrevet flere fagbøker om [[Hjemmefronten]] i Norge under den [[andre verdenskrig]]. |
||
== Bakgrunn og virke == |
== Bakgrunn og virke == |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Hans første større bokutgivelse var ''Hjemmefront'', sjette bind i åttebindsverket [[Norge i krig (bokserie)|''Norge i krig'']], skrevet sammen med [[Ivar Kraglund]] og utgitt i 1987. Ti år senere utga han boken ''Strengt hemmelig. Norsk etterretningsteneste 1945–1970'', skrevet sammen med [[Olav Riste]]. I 1994 var han manusforfatter og medprodusent for en dokumentarserie på NRK om [[Gunnar Sønsteby]], «Rapport fra nr. 24.» |
Hans første større bokutgivelse var ''Hjemmefront'', sjette bind i åttebindsverket [[Norge i krig (bokserie)|''Norge i krig'']], skrevet sammen med [[Ivar Kraglund]] og utgitt i 1987. Ti år senere utga han boken ''Strengt hemmelig. Norsk etterretningsteneste 1945–1970'', skrevet sammen med [[Olav Riste]]. I 1994 var han manusforfatter og medprodusent for en dokumentarserie på NRK om [[Gunnar Sønsteby]], «Rapport fra nr. 24.» |
||
Etter at [[Egil Ulateig]]s bok fra 1996, ''Med rett til å drepe'', vakte kontroverser som følge av forfatterens påstander om Hjemmefrontens likvidasjoner, skrev Moland boken ''Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945'' som ble utgitt i 1999. Moland konkluderte med at antallet likvidasjoner måtte settes til 82. Dette var høyere enn det offisielle tallet på 65. Etter utgivelsen i 2008 av [[Olav Njølstad]]s biografi om [[Jens Chr. Hauge]], som Moland var faglig konsulent for, ble antallet drepte oppjustert til 83, men gikk siden tilbake til 82 igjen, ettersom forskning viste at |
Etter at [[Egil Ulateig]]s bok fra 1996, ''Med rett til å drepe'', vakte kontroverser som følge av forfatterens påstander om Hjemmefrontens likvidasjoner, skrev Moland boken ''Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945'' som ble utgitt i 1999. Moland konkluderte med at antallet likvidasjoner måtte settes til 82. Dette var høyere enn det offisielle tallet på 65. Etter utgivelsen i 2008 av [[Olav Njølstad]]s biografi om [[Jens Chr. Hauge]], som Moland var faglig konsulent for, ble antallet drepte oppjustert til 83, men gikk siden tilbake til 82 igjen, ettersom forskning viste at én av likvidasjonene dreide seg om et indre kriminelt oppgjør.<ref>Per Helge Martinsen: ''Rød skygge over D13; kommunistene og Milorg i stor-Oslo 1940-45'' (Oslo, 2010)</ref> Boken er fortsatt den eneste historiefaglige behandlingen av motstandsbevegelsens likvidasjoner i Norge. |
||
Moland fikk medieoppmerksomhet da han i 2000 ifølge fagbladet ''Journalisten'' hadde hevdet under et foredrag at slektninger av gamle NS-folk arbeider i norske avisredaksjoner, og at dette gjorde det lett å få trykt usanne påstander om Hjemmefronten og [[Milorg]].<ref name="Dagbladet">[http://www.dagbladet.no/kultur/2000/11/25/229756.html NS-avkom i norske aviser], Dagbladet, 25. november 2000</ref> Selv svarte Moland at hans foredrag var uriktig gjengitt av |
Moland fikk medieoppmerksomhet da han i 2000 ifølge fagbladet ''Journalisten'' hadde hevdet under et foredrag at slektninger av gamle NS-folk arbeider i norske avisredaksjoner, og at dette gjorde det lett å få trykt usanne påstander om Hjemmefronten og [[Milorg]].<ref name="Dagbladet">[http://www.dagbladet.no/kultur/2000/11/25/229756.html NS-avkom i norske aviser], Dagbladet, 25. november 2000</ref> Selv svarte Moland at hans foredrag var uriktig gjengitt, og det viste seg at han bare hadde lansert NS-forbindelsen som en av fem hypoteser som kunne gi en mulig forklaring på den senere tids tendenser ved ''Dagbladets'' oppslag om motstandsbevegelsen og krigshistorien, tendenser som [[Odd-Bjørn Fure]] omtalte som «Dagbladets eiendommelige tap av historisk bevissthet».<ref>http://m.journalisten.no/story/21257{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>Odd-Bjørn Fure: ''Kampen mot glemselen. Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet'' (Oslo, 1997) s. 42</ref> |
||
Moland har utgitt flere bøker og har ofte deltatt som kommentator og som deltaker i offentlige debatter. |
Moland har utgitt flere bøker og har ofte deltatt som kommentator og som deltaker i offentlige debatter. |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
I 2013 ble Moland tildelt [[Forsvarsmedaljen]] med laubærgren.<ref>70 års omtale i Aftenposten 25. august 2021</ref> |
I 2013 ble Moland tildelt [[Forsvarsmedaljen]] med laubærgren.<ref>70 års omtale i Aftenposten 25. august 2021</ref> |
||
Moland har også bakgrunn fra idretten som aktiv friidrettsutøver med lengde og tresteg som spesiale. Moland var formann i [[idrettslaget Vestar]] i en periode |
Moland har også bakgrunn fra idretten som aktiv friidrettsutøver med lengde og tresteg som spesiale. Moland var formann i [[idrettslaget Vestar]] i en periode i 1980-årene. |
||
==Utmerkelser== |
==Utmerkelser== |
||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
{{STANDARDSORTERING:Moland, Arnfinn}} |
{{STANDARDSORTERING:Moland, Arnfinn}} |
||
[[Kategori:Norske krigshistorikere]] |
[[Kategori:Norske krigshistorikere]] |
||
| ⚫ | |||
[[Kategori:Fødsler i 1951]] |
|||
[[Kategori:Førsteamanuenser]] |
[[Kategori:Førsteamanuenser]] |
||
| ⚫ | |||
Siste sideversjon per 4. jul. 2025 kl. 05:23
| Arnfinn Moland |
|---|
Arnfinn Moland (født 1951) er førsteamanuensis i historie og tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum (NHM). Han har skrevet flere fagbøker om Hjemmefronten i Norge under den andre verdenskrig.
Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]
Moland er cand. philol. (1977) fra Universitetet i Oslo med fagkretsen engelsk, tysk og historie (hovedfag).[1] I 1978 ble han ansatt ved Norges Hjemmefrontmuseum som forsker. I 1991 ble han amanuensis der og førsteamanuensis fra 1997. Han var leder for Hjemmefrontsmuseet 1995-2017. Fra 2016 til juli 2019 var han ansatt som fagdirektør historie i Etterretningstjenesten.
Hans første større bokutgivelse var Hjemmefront, sjette bind i åttebindsverket Norge i krig, skrevet sammen med Ivar Kraglund og utgitt i 1987. Ti år senere utga han boken Strengt hemmelig. Norsk etterretningsteneste 1945–1970, skrevet sammen med Olav Riste. I 1994 var han manusforfatter og medprodusent for en dokumentarserie på NRK om Gunnar Sønsteby, «Rapport fra nr. 24.»
Etter at Egil Ulateigs bok fra 1996, Med rett til å drepe, vakte kontroverser som følge av forfatterens påstander om Hjemmefrontens likvidasjoner, skrev Moland boken Over grensen? Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945 som ble utgitt i 1999. Moland konkluderte med at antallet likvidasjoner måtte settes til 82. Dette var høyere enn det offisielle tallet på 65. Etter utgivelsen i 2008 av Olav Njølstads biografi om Jens Chr. Hauge, som Moland var faglig konsulent for, ble antallet drepte oppjustert til 83, men gikk siden tilbake til 82 igjen, ettersom forskning viste at én av likvidasjonene dreide seg om et indre kriminelt oppgjør.[2] Boken er fortsatt den eneste historiefaglige behandlingen av motstandsbevegelsens likvidasjoner i Norge.
Moland fikk medieoppmerksomhet da han i 2000 ifølge fagbladet Journalisten hadde hevdet under et foredrag at slektninger av gamle NS-folk arbeider i norske avisredaksjoner, og at dette gjorde det lett å få trykt usanne påstander om Hjemmefronten og Milorg.[3] Selv svarte Moland at hans foredrag var uriktig gjengitt, og det viste seg at han bare hadde lansert NS-forbindelsen som en av fem hypoteser som kunne gi en mulig forklaring på den senere tids tendenser ved Dagbladets oppslag om motstandsbevegelsen og krigshistorien, tendenser som Odd-Bjørn Fure omtalte som «Dagbladets eiendommelige tap av historisk bevissthet».[4][5]
Moland har utgitt flere bøker og har ofte deltatt som kommentator og som deltaker i offentlige debatter.
I 2013 ble Moland tildelt Forsvarsmedaljen med laubærgren.[6]
Moland har også bakgrunn fra idretten som aktiv friidrettsutøver med lengde og tresteg som spesiale. Moland var formann i idrettslaget Vestar i en periode i 1980-årene.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Forsvarsmedaljen med laurbærgren
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 2008: Max Manus – Film og virkelighet – sammen med Thomas Nordseth-Tiller
- 2004: Gunnar Sønsteby – 24 kapitler i Kjakans liv
- 2001: I hemmelig tjeneste – Kompani Linge sett med britiske øyne
- 1999: Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–1945
- 1997: "Strengt hemmelig"- Norsk etterretningsteneste 1945–1970 – sammen med Olav Riste
- 1991: MILORG 1941–43. Fremvekst, ledelse og organisasjon
- 1987: Kampen mot mobiliseringstrusselen i Norge 1943–1944.
- 1987: Sabotasje i Norge under 2. verdenskrig
- 1987: Norge i Krig, bind 6: Hjemmefront – sammen med Ivar Kraglund
- Rapport fra Nr. 24 (TV-dokumentar)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Arnfinn Moland Prissubsider eller støtte? Striden om melkeparagrafen 1972 Hovedoppgave i historie - Universitetet i Oslo, 1977
- ↑ Per Helge Martinsen: Rød skygge over D13; kommunistene og Milorg i stor-Oslo 1940-45 (Oslo, 2010)
- ↑ NS-avkom i norske aviser, Dagbladet, 25. november 2000
- ↑ http://m.journalisten.no/story/21257[død lenke]
- ↑ Odd-Bjørn Fure: Kampen mot glemselen. Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet (Oslo, 1997) s. 42
- ↑ 70 års omtale i Aftenposten 25. august 2021
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) Publikasjoner av Arnfinn Moland i BIBSYS
- Gåten Kjakan forblir uløst, Dagbladet, 15. oktober 2004
- Likviderer myter, Dagbladet 23. november 1999
- – Hjemmefronten likviderte 82, Dagbladet 22. november 1999