Tredje boligsektor: Forskjell mellom sideversjoner
m →Boligkjøpsmodeller og prisreggulerte borettslag: ikke dekning for dette utsagnet i etterfølgende referanse |
m Én sideversjon ble importert |
(Ingen forskjell)
| |
Siste sideversjon per 4. feb. 2026 kl. 15:10
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
En tredje sektor [1] omfatter frivillige organisasjoner og andre private virksomheter som ikke drives for fortjeneste. En tredje boligsektor er derfor ikke-kommersielle boligaktører, som leier ut boliger med tidsubestemte kontrakter og kostnadsbasert leie [2].
Hva som er en ikke-kommersiell boligaktør defineres både av selskapsform og av vedtekter. Både selskapsformene stiftelse og samvirke kan være egnet. I Sverige finnes kooperativ hyresrätt[3], hvor leieboerne er medeier i et leieboersamvirke, og leier av seg selv. Kommunal- og distriktsdepartementet har bedt Leieboerforeningen utrede denne modellen for Norge. Rapporten og veilederen for etablering av Leieboersamvirker lanseres høsten 2024.
Tredje boligsektor i Europa
[rediger | rediger kilde]Flere europeiske land har en tredje boligsektor som både er lovregulert og subsidiert. I mange byer handler det om å skaffe bolig til nøkkelarbeidere i byen, men i Wien er boligutgiftene en del av lønnsoppgjøret for å sikre bedrifters konkurransedyktighet. Lave boutgifter gjør det også mulig for folk både å starte bedrifter, enten det handler om et oppstartsselskap innen teknologi eller å forsøke å lykkes som kunstner eller musiker, men også bidra i frivilligheten.
En allmenbolig er i Danmark en leiebolig som er administrert av en av allmenn boligorganisasjon. Allmenne boligorganisasjoner tilbyr boliger av varierte størrelser som tildeles i henhold til ventelister. De tilbyr kostnadsbasert leie, tidsubestemt kontrakt med en leierett som kan arves og godt beboerdemokrati. Det er likevel et beboerinnskudd på rundt kr 70.000. Almenboligloven [4] regulerer en rekke forhold for å sikre lav husleie, blant annet hvor store byggekostnader et almens boligselskap kan ha. Kommuner har også rett til å kreve 25% allmenboliger i regulering av nye områder. Det er et fokus på å skape sosial blanding med ulike boligstørrelser i samme område, men også et stort utvalg ulike boligtyper (leiligheter, rekkehus) som man kan bytte mellom. I 2019 kostet en 1 roms almenbolig på 35 kvm i København bare 3300 kr/mnd. [5]
I Wien er det strenge prisreguleringer både på tomt og byggekostnader, med gunstige tomtepriser når det bygges på kommunal grunn. Ikke-kommersielle boligselskaper kan både kjøpe og feste tomter. Det er krav om andel subsidierte boliger i reguleringsplaner, men også i private reguleringsplaner. De ikke-kommersielle boligselskapene mottar kommunale lån med lav rente og lang nedbetalingstid. Også i Wien er leien kostnadsbasert, derav prisreguleringen på tomt og byggekostnader. En ny 4 roms har et egenfinansieringsbidrag på 500.000, men en husleie på bare kr 8000kr i måneden. I likhet med i Danmark sine allmenne boliger tilbys tidsubestemte kontrakter som kan arves.
I Zürich finnes det 250 boligbyggelag i byen - kun 10 av dem disponerer flere enn 1000 leiligheter som alle er underlagt forskrift som forhindrer dem å ta husleie som overstiger kostnadene. Typisk er andelskapital på 75.000 kr, mens husleien for en leilighet på 35 kvm i et bofellesskap koster kr 7000 i måneden, mens en 4 roms leilighet på 100 kvm koster kr 17.000 i måneden. Kommunen tilbyr tomtefeste av kommunal grunn til langt under markedsleie, men krever til gjengjeld høye miljøambisjoner i boligprosjektene og 20-30 prosent reservert til boligsosiale formål. Boligbyggelagene får rentefrie langtidsslån fra kommunen.
London living rent [6] definerer rimelig husleie til ⅓ av den gjennomsnittlige bruttolønnen i området. En 2 roms leilighet koster gjennomsnittlig £1000 pr md. For å sikre folks tilgang til familieleiligheter kan husleien for en 3 roms leilighet bare være 10% mer enn for en 2 roms.
En tredje boligsektor i Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge har Boligstiftelsen i Trondheim prøvd ut nye modeller for en tredje boligsektor, med vekt på økt beboerdemokrati og langsiktig leie, i to pilotprosjekter som til sammen utgjør 150 boliger [7].
Svartamon boligstiftelse forvalter rundt 130 boenheter i 35 bygninger på Svartlamon i Trondheim. De fleste bygningene er eid av Trondheim kommune, men boligstiftelsen har selv fått oppført en femetasjers bygård i massivtre i 2005 og 5 rekkehus, bygget av leieboerne selv og ferdigstilt i 2017 til en oppsiktsvekkende lav byggekost på 3 mill sammenlagt. Boligene eies og administreres uten kommersielt profittmotiv. Dette gjør det mulig for Svartlamon å tilby stabile og rimelige leieforhold. Trondheim kommune støtter stiftelsen ved å stille garantier og tilrettelegge reguleringsplaner som fremmer økonomisk bærekraft, samtidig som de har en tildelingsrett på 20 % av boligene for sosialt vanskeligstilte[8] [9].
Også Thorn Dønhaug boligstiftelse i Oslo tilbyr kostnadsbasert leie til ungdom i Søndre Nordstrand [10]
Boligkjøpsmodeller og prisreggulerte borettslag
[rediger | rediger kilde]Boligkjøpsmodeller som gjør det mulig for folk å kjøpe bolig med mindre egenkapital, som deleie og leie-til eie kan ikke regnes som en del av en tredje boligsektor, ettersom de ikke lenger er rimelige boliger, når boligen senere selges på det åpne markedet.[trenger referanse] Det finnes imidlertid borettslag med kontrollerte priser og kontrollert omsetning, hvor økning i pris skal følge konsumprisindeks og ikke markedsprisen.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Sektor». Store Norske Leksikon. 10. august 2021. Besøkt 27. oktober 2024.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 13. juni 2024. Besøkt 27. oktober 2024.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. mars 2023. Besøkt 27. oktober 2024.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juni 2024. Besøkt 27. oktober 2024.
- ↑ Gyberg, Kjetil (2019). Boligdrømmen - hvordan sikre alle et godt sted å bo. Oslo: Manifest. ISBN 9788283420845.
- ↑ «London Living rent». Greater London Authority. 2024. Besøkt 27. oktober 2024.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. juli 2024. Besøkt 27. oktober 2024.
- ↑ Støa, Eli; Høyland, Karin; Narvestad, Randi; Denizou, Karine; Larsen, Tina; Vollan, Vidar; Gjessen, Trine; Molden, Maria; Blanc, Celine (2022). Kommunen som pådriver for alternative boligløsninger. Rapport fra forskningsprosjektet Bopilot. SINTEF Academic Press. ISBN 978-82-536-1767-1.
- ↑ «Svartlamon». Leieboerforeningen (på norsk). Besøkt 28. oktober 2024.
- ↑ Stugu, Stein (2017). Bolig for alle. Oslo: De Facto-rapport 2017:3.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. januar 2025. Besøkt 27. oktober 2024.