Herman Nilsson-Ehle: Forskjell mellom sideversjoner
m https |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 10. mar. 2026 kl. 11:15
| Herman Nilsson-Ehle |
|---|
Herman Nilsson-Ehle (født 12. februar 1879 i Skurup, Skåne, Sverige, død 29. desember 1949 i Lund), var en professor i genetikk ved Lunds universitet.
Herman Nilsson-Ehle var professor i fysiologisk botanikk ved Lunds universitet 1915-1917. Han var Sveriges første professor i genetikk 1917-1938 og sjef for Sveriges utsädesförening i Svalöv 1925-1939. Nilsson-Ehle skapte med hjelp av sin forskning i genetikk flere viktige kornsorter. Hans studier av arvemønsteret hos havre- og hvetesorter ble lagt merke til internasjonalt.
Nilsson-Ehle bidro opprettelse av blant annet Statens institut för rasbiologi i Uppsala, som var det første i sitt slag i verden.[1] Tanken at menneske skulle kunne påvirkes genetisk gjennom utvelgelse av arvematerialet ble formulert av Francis Galton som lanserte begrepet eugenikk i 1883. Assosiasjonen til nazismen kom først på 1930-tallet. Nilsson-Ehle var også med på å starte et institutt for husdyrsforedling, en forening for vekstforedling av skogtrær og en institusjon for foredling av frukttrær.
Herman Nilsson-Ehle ble så sent som i 1939 ordfører i den pronazistiske[2] Riksföreningen Sverige-Tyskland og var redaktør for dets tidsskrift Sverige-Tyskland, som hadde blitt opprettet året før. Tidsskriftet hadde en klar protysk holdning, også en visse pronazistisk trekk.
I 1945 fikk han Kungliga Tekniska högskolans store pris med motiveringen «Ärftlighetsforskare med banbrytande resultat inom sädesodling, fruktodling och träd».
Hans grav ligger på Svalövs kyrkogård øst for Landskrona.
Referanser
- ↑ Rasbiologiska institutet i Nordisk familjebok (2. oppl., supplement, 1925)
- ↑ Thulstrup, Åke: Med lock och pock: Tyska försök att påverka svensk opinion 1933-45, ss. 138.