Jon Lauritz Qvisling: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
m (Én sideversjon ble importert)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
}}
}}
[[File:Familien Quisling ca. 1915..jpg|thumb|J. L. Qvisling, kona Anna og sønnene Vidkun, Arne og Jørgen omkring 1915.]]
[[File:Familien Quisling ca. 1915..jpg|thumb|J. L. Qvisling, kona Anna og sønnene Vidkun, Arne og Jørgen omkring 1915.]]
'''Jon Lauritz Qvisling''' (1844–1930) var en norsk [[teolog]] og sakprosaforfatter fra [[Telemark]].
'''Jon Lauritz Qvisling''' (født [[16. september]] [[1844]] i [[Fyresdal]], død [[5. februar]] [[1930]]) var en norsk [[prost]] i Øvre Telemark. Han var også kjent for et rikt [[genealogi]]sk og [[historie|historisk]] forfatterskap, og utga et stort antall verker om Telemarks historie, lokalhistorie, prestehistorie, gårdshistorie og gamle Telemarksslekter, i tillegg til bøker om generelle historiske temaer, skjønnlitterære verker, dikt og forskjellig annen sakprosa.

Han var prest og senere [[prost]] i ulike kirkesogn i Telemark. Han var også kjent for et rikt [[genealogi]]sk og [[historie|historisk]] forfatterskap, og utga et stort antall verker om Telemarks historie, lokalhistorie, prestehistorie, gårdshistorie og gamle Telemarksslekter, i tillegg til bøker om generelle historiske temaer, skjønnlitterære verker, dikt og forskjellig annen sakprosa.


Han var far til [[Vidkun Quisling]].
Han var far til [[Vidkun Quisling]].
==Liv og virke==
==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
=== Bakgrunn===
Han ble født som sønn av lensmann Lars Abraham Qvisling (1816–1876) og Gro Jonsdatter Spokkeli (1821–1900) i [[Fyresdal]] i en gammel Telemarksfamilie. Qvisling-navnet stammet fra den danskfødte presten Laurits Ibsøn Quislinus. Navnet er en latinisert utgave av [[Kvislemark]] på [[Sjælland]], som Lauritz Quislinus antok da han kom til Christiania som slottsprest i slutten av 1600-årene.
Han ble født som sønn av lensmann Lars Abraham Qvisling (1816–1876) og Gro Jonsdatter Spokkeli (1821–1900) i [[Fyresdal]] i en gammel Telemarksfamilie. Qvisling-navnet stammet fra den danskfødte presten Laurits Ibsøn Quislinus. Navnet er en latinisert utgave av [[Kvislemark]] på [[Sjælland]], som Lauritz Quislinus antok da han kom til Christiania som slottsprest i slutten av 1600-årene.
===Prest===
===Prest===
Jon Lauritz Qvisling ble [[cand.theol.]] i 1869. I 1876 inntrådte han i geistlig embedsstilling som residerende kapellan til Sandsvær. Han var i perioden 1879-1893 prest i hjembygden, Han ble derefter 1893 forflyttet til Drammen, og var fra 1901 prost i Skien.
Jon Lauritz Qvisling ble [[cand.theol.]] i 1869. I 1876 inntrådte han i geistlig embedsstilling som residerende kapellan til Sandsvær. Han var i perioden 1879–1893 prest i hjembygden, og ble deretter forflyttet til Drammen i 1983, og var fra 1901 prost i Skien.

===Forfatter===
===Forfatter===
En særegen del av Qvislings forfatterskap gjenspeiler hans dype interesse for åndeverdenen, med verker som ''Om aanderne eller englene''<ref>http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081600002#</ref> (1890) og ''Djævelen og hans engle'' (1897). Derfor har det noen ganger blitt sagt at Vidkun Quisling vokste opp med en virkelighetsfjern far, men i forhold til sin samtid var ikke Qvisling senior noen eksentriker. Quisling-biograf [[Hans Fredrik Dahl]] kommenterer at ''«bøkene [hans] fikk da også gjennomgående god mottakelse i den teologiske fagpresse, selv om teologiens utvikling etter århundreskiftet tok helt andre veier og gjorde denne type granskninger mindre aktuelle også i den vitenskapelige diskusjon. Jon Qvislings teologi hadde imidlertid den begrensning av den var hjemmegjort: skrevet i prestegårdens ensomhet, uten systematisk tilgang til den nyeste internasjonale faglitteratur og debatt annet enn den mest opplagte.»'' (Hans Fredrik Dahl: ''Vidkun Quisling: En fører blir til'', 1991, s. 41.)
En særegen del av Qvislings forfatterskap gjenspeiler hans dype interesse for åndeverdenen, med verker som ''Om aanderne eller englene''<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041548001|tittel=Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære|forfatter=Qvisling, J.L.|forlag=Cammermeyer|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1890}}</ref> (1890) og ''Djævelen og hans engle'' (1897). Derfor har det noen ganger blitt sagt at Vidkun Quisling vokste opp med en virkelighetsfjern far, men i forhold til sin samtid var ikke Qvisling senior noen eksentriker. Quisling-biograf [[Hans Fredrik Dahl]] kommenterer at ''«bøkene [hans] fikk da også gjennomgående god mottakelse i den teologiske fagpresse, selv om teologiens utvikling etter århundreskiftet tok helt andre veier og gjorde denne type granskninger mindre aktuelle også i den vitenskapelige diskusjon. Jon Qvislings teologi hadde imidlertid den begrensning av den var hjemmegjort: skrevet i prestegårdens ensomhet, uten systematisk tilgang til den nyeste internasjonale faglitteratur og debatt annet enn den mest opplagte.»'' (Hans Fredrik Dahl: ''Vidkun Quisling: En fører blir til'', 1991, s. 41.)


I sitt kjente lokalhistoriske verk ''Gjerpen. En Bygdebok'' (1919/1921) har J.L. Qvisling flere nøkterne og jordnære kommentarer, bl.a. om det høystemte verset på en minnestøtte fra kronprins Fredriks besøk 1788 i Skien: "Det synes underlig, især naar man tænker paa den tullete far i Danmark og den meget uanselige kronprins, at slikt kunde bydes og mottages, uten at føles som den groveste harcellas. Men saa var tiden." (''Gaardshistorie I'', «Klosteret på Gimsø»).
I sitt kjente lokalhistoriske verk ''Gjerpen. En Bygdebok'' (1919/1921) har J.L. Qvisling flere nøkterne og jordnære kommentarer, bl.a. om det høystemte verset på en minnestøtte fra kronprins Fredriks besøk 1788 i Skien: "Det synes underlig, især naar man tænker paa den tullete far i Danmark og den meget uanselige kronprins, at slikt kunde bydes og mottages, uten at føles som den groveste harcellas. Men saa var tiden." (''Gaardshistorie I'', «Klosteret på Gimsø»).
Linje 24: Linje 27:
* 1924: ''Lokalhistoriske avhandlinger : væsentlig vedkommende Telemarken''
* 1924: ''Lokalhistoriske avhandlinger : væsentlig vedkommende Telemarken''
* 1920: ''Historiske avhandlinger''
* 1920: ''Historiske avhandlinger''
* ''Gjerpen. En bygdebok.'' «DEN HISTORISKE DEL II» (1919) og «GAARDSHISTORIE I» (1921) <ref>[http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/quisling-gjerpen.html ''Gjerpen : en bygdebok'']</ref>
* 1919 og 1921: ''Gjerpen. En bygdebok.'' «DEN HISTORISKE DEL II» (1919) og «GAARDSHISTORIE I» (1921) <ref>{{Kilde www|url=https://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/quisling-gjerpen.html|tittel=Gjerpen - En bygdebok - Storgårder i Gjerpen|besøksdato=2024-03-25|verk=www.slekt.org}}</ref>
* Av den jødiske kongesaga : i dens begyndelse, midte og slutning, 1915
* 1915: ''Av den jødiske kongesaga : i dens begyndelse, midte og slutning''
* Fyresdals historie, 1912 (nyutgitt i [[2001]] av Fyresdal sogelag)
* 1912: ''Fyresdals historie'' nyutgitt i [[2001]] av Fyresdal sogelag
* Fra mine unge aar : erindringer og optegnelser, 1912 (nyutgitt (faksimile) i [[2004]] av Norgesforlaget)
* 1912: ''Fra mine unge aar : erindringer og optegnelser'' nyutgitt (faksimile) i [[2004]] av Norgesforlaget
* Danmarks krig med Tyskland : efter øienvidners skildringer, 1911
* 1911: ''Danmarks krig med Tyskland : efter øienvidners skildringer''
* Troværdige Spøkelseshistorier, 1911
* 1911: ''Troværdige Spøkelseshistorier''
* Betragtninger over høimessetekster til alle søndage og festdage i kirkeaaret, 1909
* 1909: ''Betragtninger over høimessetekster til alle søndage og festdage i kirkeaaret''
* Mystiske fænomener i menneskelivet, 1909
* 1909: ''Mystiske fænomener i menneskelivet''
* Til øvre Telemarkens historie : spredte bidrag fra det 18. og 19. aarhundrede, 1908
* 1908: ''Til øvre Telemarkens historie : spredte bidrag fra det 18. og 19. aarhundrede''
* Konfirmationen : en kort oversigt over dens historiske udvikling fra de ældste tider samt nogle bemerkninger ved de vigtigste forslag til forandring, 1906
* 1906: ''Konfirmationen : en kort oversigt over dens historiske udvikling fra de ældste tider samt nogle bemerkninger ved de vigtigste forslag til forandring''
* Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede, 1906
* 1906: ''Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede''
* (med Andreas Blom:) Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid, 1904
* 1904: ''Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid –'' medforfatter: [[Andreas Blom]]
* Gjerpens prestegjelds og presters historie, I, 1904
* 1904: ''Gjerpens prestegjelds og presters historie, I''
* Ti prækener, 1904
* 1904: ''Ti prækener''
* Prester i øvre Telemarken : fra de ældste tider til omkring 1600, 1902
* 1902: ''Prester i øvre Telemarken : fra de ældste tider til omkring 1600''
* Jesu lidelse og død : paa grundlag af beretningen hos Matthæus fremstillet i historisk sammenhæng, 1899
* 1899: ''Jesu lidelse og død : paa grundlag af beretningen hos Matthæus fremstillet i historisk sammenhæng''
* Naar kommer Guds rige? : Prædiken holdt i Strømsø kirke anden søndag i advent 1897, 1898
* 1898: ''Naar kommer Guds rige? : Prædiken holdt i Strømsø kirke anden søndag i advent 1897''
* Djævelen og hans Engle, 1897
* 1897: ''Djævelen og hans Engle''
* Billeder fra Jesu liv, 1896
* 1896: ''Billeder fra Jesu liv''
* Djævelens gjerninger i forhold til Gud, Midleren og menneskene, 1896
* 1896: ''Djævelens gjerninger i forhold til Gud, Midleren og menneskene''
* 1895: ''De besatte i Det Nye Testamente''
* 1895: ''De besatte i Det Nye Testamente''
* 1893: ''August Peter Top : sognepræst til Nissedal 1815-21''
* 1893: ''August Peter Top : sognepræst til Nissedal 1815-21''
Linje 51: Linje 54:
* 1892: ''De hellige Engle''
* 1892: ''De hellige Engle''
* 1892: ''Om behandling af placenta prævia''
* 1892: ''Om behandling af placenta prævia''
* 1890: ''Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære''
* 1890: ''Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære''<ref name=":0" />
* 1889: ''Lignelsen om Den rige Mand og den fattige Lazarus : til Oplysning om Forholdene efter Døden''
* 1889: ''Lignelsen om Den rige Mand og den fattige Lazarus : til Oplysning om Forholdene efter Døden''
* 1888: ''Fyresdals Prestegjelds og Presters Historie''
* 1888: ''Fyresdals Prestegjelds og Presters Historie''

Siste sideversjon per 14. okt. 2024 kl. 03:57

Jon Lauritz Qvisling
J. L. Qvisling, kona Anna og sønnene Vidkun, Arne og Jørgen omkring 1915.

Jon Lauritz Qvisling (1844–1930) var en norsk teolog og sakprosaforfatter fra Telemark.

Han var prest og senere prost i ulike kirkesogn i Telemark. Han var også kjent for et rikt genealogisk og historisk forfatterskap, og utga et stort antall verker om Telemarks historie, lokalhistorie, prestehistorie, gårdshistorie og gamle Telemarksslekter, i tillegg til bøker om generelle historiske temaer, skjønnlitterære verker, dikt og forskjellig annen sakprosa.

Han var far til Vidkun Quisling.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født som sønn av lensmann Lars Abraham Qvisling (1816–1876) og Gro Jonsdatter Spokkeli (1821–1900) i Fyresdal i en gammel Telemarksfamilie. Qvisling-navnet stammet fra den danskfødte presten Laurits Ibsøn Quislinus. Navnet er en latinisert utgave av KvislemarkSjælland, som Lauritz Quislinus antok da han kom til Christiania som slottsprest i slutten av 1600-årene.

Prest[rediger | rediger kilde]

Jon Lauritz Qvisling ble cand.theol. i 1869. I 1876 inntrådte han i geistlig embedsstilling som residerende kapellan til Sandsvær. Han var i perioden 1879–1893 prest i hjembygden, og ble deretter forflyttet til Drammen i 1983, og var fra 1901 prost i Skien.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

En særegen del av Qvislings forfatterskap gjenspeiler hans dype interesse for åndeverdenen, med verker som Om aanderne eller englene[1] (1890) og Djævelen og hans engle (1897). Derfor har det noen ganger blitt sagt at Vidkun Quisling vokste opp med en virkelighetsfjern far, men i forhold til sin samtid var ikke Qvisling senior noen eksentriker. Quisling-biograf Hans Fredrik Dahl kommenterer at «bøkene [hans] fikk da også gjennomgående god mottakelse i den teologiske fagpresse, selv om teologiens utvikling etter århundreskiftet tok helt andre veier og gjorde denne type granskninger mindre aktuelle også i den vitenskapelige diskusjon. Jon Qvislings teologi hadde imidlertid den begrensning av den var hjemmegjort: skrevet i prestegårdens ensomhet, uten systematisk tilgang til den nyeste internasjonale faglitteratur og debatt annet enn den mest opplagte.» (Hans Fredrik Dahl: Vidkun Quisling: En fører blir til, 1991, s. 41.)

I sitt kjente lokalhistoriske verk Gjerpen. En Bygdebok (1919/1921) har J.L. Qvisling flere nøkterne og jordnære kommentarer, bl.a. om det høystemte verset på en minnestøtte fra kronprins Fredriks besøk 1788 i Skien: "Det synes underlig, især naar man tænker paa den tullete far i Danmark og den meget uanselige kronprins, at slikt kunde bydes og mottages, uten at føles som den groveste harcellas. Men saa var tiden." (Gaardshistorie I, «Klosteret på Gimsø»).

Familie, etterkommere[rediger | rediger kilde]

Jon Lauritz Qvisling var gift med Anna Caroline Bang (1860–1941) og far til Vidkun Quisling (1887–1945), og til Jørgen Bang Quisling (1888–1954), Esther Quisling (1893–1914) og Arne Quisling (1898–1991).

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • 1925: Spredte studier over forskjellige emner
  • 1924: Lokalhistoriske avhandlinger : væsentlig vedkommende Telemarken
  • 1920: Historiske avhandlinger
  • 1919 og 1921: Gjerpen. En bygdebok. «DEN HISTORISKE DEL II» (1919) og «GAARDSHISTORIE I» (1921) [2]
  • 1915: Av den jødiske kongesaga : i dens begyndelse, midte og slutning
  • 1912: Fyresdals historie – nyutgitt i 2001 av Fyresdal sogelag
  • 1912: Fra mine unge aar : erindringer og optegnelser – nyutgitt (faksimile) i 2004 av Norgesforlaget
  • 1911: Danmarks krig med Tyskland : efter øienvidners skildringer
  • 1911: Troværdige Spøkelseshistorier
  • 1909: Betragtninger over høimessetekster til alle søndage og festdage i kirkeaaret
  • 1909: Mystiske fænomener i menneskelivet
  • 1908: Til øvre Telemarkens historie : spredte bidrag fra det 18. og 19. aarhundrede
  • 1906: Konfirmationen : en kort oversigt over dens historiske udvikling fra de ældste tider samt nogle bemerkninger ved de vigtigste forslag til forandring
  • 1906: Øvre Telemarkens historie : i det 17de aarhundrede
  • 1904: Efterladte historiske optegnelser : særlig vedkommende Skien, Laardal og Kviteseid – medforfatter: Andreas Blom
  • 1904: Gjerpens prestegjelds og presters historie, I
  • 1904: Ti prækener
  • 1902: Prester i øvre Telemarken : fra de ældste tider til omkring 1600
  • 1899: Jesu lidelse og død : paa grundlag af beretningen hos Matthæus fremstillet i historisk sammenhæng
  • 1898: Naar kommer Guds rige? : Prædiken holdt i Strømsø kirke anden søndag i advent 1897
  • 1897: Djævelen og hans Engle
  • 1896: Billeder fra Jesu liv
  • 1896: Djævelens gjerninger i forhold til Gud, Midleren og menneskene
  • 1895: De besatte i Det Nye Testamente
  • 1893: August Peter Top : sognepræst til Nissedal 1815-21
  • 1893: Optegnelser om Provsterne i øvre Telemarken de tre førsteAarhundreder efter Reformationen, 1537-1837
  • 1893: Optegnelser om Provster i øvre Telemarken under Katholicismen
  • 1893: Familierne Paus og Post i Telemarken : nogle Optegnelser
  • 1892: De hellige Engle
  • 1892: Om behandling af placenta prævia
  • 1890: Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære[1]
  • 1889: Lignelsen om Den rige Mand og den fattige Lazarus : til Oplysning om Forholdene efter Døden
  • 1888: Fyresdals Prestegjelds og Presters Historie
  • 1884: Mennesket efter Døden og Troen i Tvivl : to Prædikener
  • 1870: Ikabod : halvhundrede Digte

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Qvisling, J.L. (1890). Om Aanderne eller Englene : efter den hellige Skrifts Lære. no: Cammermeyer. 
  2. «Gjerpen - En bygdebok - Storgårder i Gjerpen». www.slekt.org. Besøkt 25. mars 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata