«U 864»

Kritisk feil: The format of the coordinate could not be determined. Parsing failed.

«U 864»
Fil:U-864 map.png Plasseringen av «U 864»
Karriere
Skipstype		Undervannsbåt
Bygget		ved
Operativ		9. desember 1943
Skjebne		Senket 9. februar 1945 av den britiske undervannsbåten HMS Venturer
Søsterskip		«U 181», «U 182», «U 196», «U-197», «U 198», «U 199», «U 200», «U 847», «U 848», «U 849», «U 850», «U 851», «U 852», «U 859», «U 860», «U 861», «U 862», «U 863», «U 871», «U 872», «U 873», «U 874», «U 875», «U 876», «U 883», «U 884», «U 885» og «U 886»
Tekniske data
Deplasement		1 616 tonn 1 804 tonn neddykket
Lengde		87,60 m
Bredde		7,50 m
Dypgående		5,40 m
Framdrift		2 × MAN dieselmotorer på 2 200 hk hver 2 × SSW elektriske motorer på 580 hk hver
Hastighet		19,2 knop (overflate) 6,9 knop (neddykket)
Rekkevidde		23 700 nm på overflaten 57 nm neddykket
Bestykning		6 × torpedorør (24 torpedoer) 1 × 3,7 cm/1 × 4x2 cm 2 × 2 cm

«U 864» var en tysk undervannsbåt av Typ IXD2-klassen. Hun ble påbegynt den 15. oktober 1942 ved Deutsche Schiff und Maschinenbau i Bremen og var operativ fra 9. desember 1943.

Ubåten ble senket 9. februar 1945 utenfor Fedje i Vestland fylke med 67 tonn kvikksølv om bord, på vei til Japan. Vraket ble funnet i 2003, og siden har det pågått en langvarig debatt om heving eller tildekking på grunn av miljøfaren fra lasten

Operasjon Caesar

I andre verdenskrigs siste måneder la «U 864» ut på et tokt («Oppdrag Caesar») for å frakte krigsmateriale, blant annet prototyper av jetmotorer, fra Tyskland til Japan for bruk i krigen mot USA. Lasten besto av deler til, og tegninger av, tyske Messerschmitt-fly og 1 875 flasker (65 tonn) med kvikksølv som skulle brukes til våpenproduksjon. Det er mulig at lasten også inneholdt hemmelige tegninger til jetmotorer, raketter og ny våpentyper. To japanske ingeniører som hadde vært på opplæring i Tyskland skulle også være med. Båten ble utrustet for langfart og 18 av 22 torpedoer ble tatt ut for å gi plass til godset. «U 864» forlot Kiel i Tyskland 5. desember 1944 og ankom Horten i Norge fire dager senere, grunnet tekniske problemer med en snorkelmast. På vei videre mot Bergen traff hun et skjær og måtte innom Farsund for reparasjoner. Radiosignaler fra ubåten ble fanget opp av britene og «U 864»s oppdrag og rute ble avslørt. Hun ankom Bergen 5. januar 1945, hvor hun fikk mindre skader 12. januar etter britisk bombeangrep på ubåtanlegget på Laksevåg.

Den 9. februar 1945 ventet den britiske ubåten HMS «Venturer» på «U 864» utenfor Vestlandskysten og skjøt den i senk, med tap av hele mannskapet på 73 personer. Båten brakk i to deler og sank på 150 meter dyp. Dette var første kjente tilfelle hvor en neddykket ubåt har blitt senket av en annen neddykket ubåt. Da ubåten forlot Bergen ble det oppdaget ulyder fra propellakslingen (muligens som resultat av sabotasje ved verftet på Laksevåg) og ulyden gjorde det enklere å spore ubåten.

Gjenoppdagelse

Fil:U-505chicago.jpg

Tysk ubåt av samme type, i museum i Chicago, USA

Foto: Jeremy Atherton

Vraket av «U 864» ble funnet av det norske Sjøforsvarets spesialfartøy KNM «Tyr», 22. februar 2003, omtrent på 150 meters dyp. Den ligger på havbunnen utenfor Fedje i Nordhordland. Midtseksjonen med tårnet, det vil si omtrent 8 meter av skroget, ble ikke funnet før i 2013.

Ut fra arkivmateriale har man funnet ut at ubåten hadde 67 t flytende kvikksølv om bord, lagret i 1 875 stålflasker. I tillegg var båten lastet med 27 torpedoer, hver med 265 kg eksplosiver, samt flere miner og 10,5 cm granater.

Heving eller tildekking

Tilstanden til stålbeholderne med kvikksølv i «U 864» har lenge vært usikker. Prøver tatt i 2006 og 2007 viste at det 5 mm tykke stålet flere steder var korrodert ned til under 1 mm. Det er påvist forhøyede kvikksølvnivåer i fisk, og et område på 30 000 m² utenfor Fedje har fiskeforbud.

Fra midten av 2000-tallet ble ulike løsninger vurdert: enten å heve ubåten eller å dekke den til. Kystverket anbefalte i 2006 tildekking med sand og armering, men møtte protester lokalt og ble bedt om å utrede heving. I 2008 konkluderte en ny rapport med at heving var teknisk mulig, men Kystverket anbefalte fortsatt tildekking som mest langsiktig løsning, beregnet å sikre i rundt 3 400 år. NIVA påpekte senere regnefeil i beregningene.

Saken skapte debatt i Stortinget, blant miljøorganisasjoner og i media, og i januar 2009 kunngjorde fiskeri- og kystminister Helga Pedersen at ubåten skulle heves. Beslutningen ble senere bekreftet av både statsminister Jens Stoltenberg og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen, men uten fastsatt tidsplan. I 2014 leverte Kystverket en ny rapport som igjen anbefalte tildekking, og i statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget 30 millioner kroner til forberedelser for dette tiltaket.

I 2025 ble en rapport fra Forsvarsmateriell offentliggjort etter først å ha vært unntatt offentlighet. Rapporten anbefaler heving av både vrak og last, da risikoen for at ladede torpedoer kan detonere vurderes som betydelig. Kostnaden for heving er beregnet til 1,3 milliarder kroner, omtrent dobbelt så mye som tildekking.

Eksterne lenker

• «U 864» hos Fiskeri- og kystdepartementet
• Rapport om hvordan ammunisjonssikkerhet påvirker ulike alternativer for håndtering av kvikksølv i ubåtvraket U-864 og forurensede sedimenter ved vraket, Forsvarsmateriell
• «U 864» hos Uboat.net
• Forslag om strakstiltak for å fjerne 65–70 tonn kvikksølv fra «U 864» hos Stortinget
• «U 864» hos Teknisk Ukeblad
• (no) ««U 864»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Autoritetsdata