Deduksjon (filosofi)

Deduksjon (la. de «ut» og ducere «lede, føre») beskriver innenfor filosofien og logikken en slutning der bevegelsen fra premissene til konklusjonen er slik at hvis premissene er sanne, må konklusjonen nødvendigvis være sann.

Ofte er deduksjon en metode for å trekke logiske slutninger om enkeltting ut fra allmenne observasjoner – det motsatte av induksjon.

Litteratur

• Føllesdal, Dagfinn (1932-) (2000). Argumentasjonsteori, språk og vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129942. 
• Baune, Øyvind (1939-) (1993). Språk, logikk og argumentasjonsteori. Oslo: [Ø. Baune]. ISBN 8290905092. 
• Gullvåg, Ingemund (1987). Rasjonalitet, forståelse og forklaring: innføring i argumentasjonsteori, logikk og vitenskapsfilosofi. [Trondheim]: Tapir. ISBN 8251908086. 
• Bjørdal, Frode (1996). Kritisk tenkning: en analytisk innføring i språk, logikk og argumentasjon. [Oslo]: Cappelen akademisk forl. ISBN 8245600504. 
• Næss, Arne (1912-2009) (1971). En del elementære logiske emner. Oslo: Universitetsforlaget. 
• Næss, Arne (1912-2009) (1960). Innføring i logikk og metodelære. Oslo: Universitetsforlaget. 
• Johnsbråten, Håvard (1976). Matematisk logikk. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203066720. 
• Kolflaath, Eivind (1. januar 2004). Språk og argumentasjon - med eksempler fra juss. Bergen: Fagbokforl. ISBN 8245000744. 

Se også

• Argument (filosofi) / Konklusjon (filosofi)
• Induksjon (filosofi)
• Gyldighet (filosofi)

Autoritetsdata