Førergarden

Vidkun Quisling, «fører» i NS (Nasjonal Samling) og ministerpresident 1942–1945, inspiserer Førergarden. Garden var hans personlige livvakt og NS' paradeavdeling 1942–1945.

Førergarden var Vidkun Quislings personlige vaktstyrke og NS' paradetropp. Quisling var «fører» i NS (Nasjonal Samling), fascistpartiet som samarbeidet med de tyske okkupantene under andre verdenskrig i Norge, og ministerpresident i landet fra 1942 til 1945. Garden ble opprettet i 1942 og ble oppløst da krigen sluttet i mai 1945. Organisatorisk var Førergarden en enhet som tilhørte Hirden, NS’ paramilitære «elitetropper».

Historie

Etter at kulturminister Gulbrand Lunde og kona omkom ved drukning 25. oktober 1942, ble det arrangert en storslagen statsbegravelse med seremoni i Trefoldighetskirken i Oslo. Bildet viser Førergarden i galla ved kirken med Quisling som tar imot Reichskommissar Josef Terboven.
Foto: Riksarkivet

Førergarden ble ledet av sveitfører Per Carlson (20. april 1942–1. april 1944), Sverre Henschien (1944–1945) og sveitfører Sophus Kahrs (februar–mai 1945).

Styrken bestod av 2-4 kompanier, hvert på rundt 150 håndplukkede frivillige, og var etterhvert NS-statens eneste faste styrke som bar våpen, i tillegg til enkelte enheter fra Hirden. I løpet av 1943 ble flere NS-enheter bevæpnet, og i 1943 ble Førergarden innlemmet i «rikets væpnede styrker» sammen med enkelte andre hirdenheter.

Mot slutten av krigen ble dimitterte frontkjempere rulleført i garden i stedet for i Waffen SS´ reservistruller. Det er uvisst hvor mange som totalt tjenestegjorde, men sannsynligvis noe færre enn 1200 mann.

Førergarden ble dimittert uten noen kamphandlinger i 1945, i tråd med Quislings eget ønske.

• 

  Quisling inspiserer Førergarden 17. mai i forbindelse med deres toårsjubileum 1943.
  Foto: Riksarkivet

• 

  Førergarden møter Qusiling på Fornebu flyplass etter hans statsbesøk hos Hitler i Berlin etter «Statsakten» i februar 1942.
  Foto: Riksarkivet

• 

  Josef Terboven, Qusiling og Wilhelm Rediess markerer minnedagen for falne 16. oktober 1943, med Førergarden i norske gardeuniformer i bakgrunnen.
  Foto: Riksarkivet

Symboler og uniformer

«Førerens garde» paraderer under en mønstring av Den norske legions «Reservebataljon Holmestrand» foran Slottet i Oslo søndag 13. juni 1942. Fremst går Per Carlson som var løytnant i hærens flyvåpen før krigen, ivrig hirdmann og «Gardesjef» fra 20. april 1942 til 1. april 1944.
Propagandafoto: NTBs krigsarkiv/Riksarkivet

Mennene i Førergarden bar mørkblå gardeuniformer med doble beiser i buksene til galla. Til tjenestebruk brukte gardistene vanlige grønne uniformer. Til begge uniformstypene ble det benyttet båtlue. I tillegg ble den norske hærens feltuniformer fra før krigen båret under feltøvelser. De gamle uniformene var imidlertid merket annerledes: På venstre jakkeerme bar gardistene et tøymerke med Quislings monogram «V Q» i «rune-stil» plassert under NS-statens alternative statssymbol med ørn (eller ravn) og solkors, et merke som også ble brukt av NS Kamporganisasjon, var tydelig inspirert av Nazi-Tysklands riksvåpen og ble omtalt som «solørn» i NS-propagandaen.

Førergardens slagord var «Aldri vike – aldri svike».^{[trenger referanse]}

• 

  Uniformer for Førergarden. Uniformsmerket bestod av Quislings initialer under NS-statens «solørn». Illustrasjoner fra NS Årbok 1944.

• 

  Nasjonal Samlings emblemer. Illustrasjoner fra NS Årbok 1944.

• 

  Kravespeil for Førergardens rekrutt-uniform. Tegningen viser speilene uten randtråd (passepoil) slik de ble brukt under utdannelse av Førergardens befal og mannskap på Majorstua skole i Oslo.^{[trenger referanse]}

Se også

• Hirden
• Nasjonal Samling

Eksterne lenker

• Norsk krigsleksikon – Førergarden

Autoritetsdata