Sæmund Frode

Sæmund Frode

Sæmund Frode (1056–1133, norrønt: Sæmundr fróði = Sæmund den vise), egentlig Sæmund Sigfússon, var en islandsk prest og historiker.

Han studerte i Frankrike, var sentral i å bygge opp den tidlige kristne kirken på Island, men mest for at han var den første kjente islandske forfatter og historiker. Han var rik og respektert, hans skole var det ledende lærested på Island, og han hadde vennskapelige forbindelser med mektige personer i Norden.

Slekt og familie

På morssiden nedstammet Sæmund fra Gudmund Øyolvsson den mektige (norrønt: Guðmundr hinn ríki) (ca. 955-1025), og Hall Thorsteinsson (950-1020), kalt for Siðu-Hallr, som var de mektigste høvdingene på Island i sin tid, med forbindelser til den norske kongeætten. Spesielt sistnevnte var blant de lederne som ønsket den nye religionen kristendommen velkommen.

Kirken på Odde.

Farssiden var av mindre betydningsfull ætt. En av forfedrene, kalt Svartr, bosatte seg på Odde og skal ha vært den første «oddaverjar». Hans to brødre, Valgarðr og Rúnólfr, opptrer begge i Njåls saga, og synes å ha vært negativt innstilt til oddaverjar-ætten. Rúnólfr var blant dem som motsatte seg den nye religionen.^{[trenger referanse]}

Oddaverja'ene regnet sin ætt tilbake til de første bosetterne på Island; den mest kjente oddaverjar var Sæmund Sigfusson Frode som studerte ved Sorbonne tidlig på 1100-tallet.

Sæmund var gift med Ingebjørg, datter av presten Andres Brunsson og hans kone Solveig fra Konghelle i Båhuslen. Deres sønner var Pål Flip, Gunnar Fis og Loft.^{[trenger referanse]}

Sæmund hadde også sønnen Åsmund utenfor ekteskap.^{[trenger referanse]}

Sæmund skal også ha vært gift med ei Gudrun, som skal ha bidratt til mange av mytene om han etter hans død, som at han har behersket svartekunst.^{[trenger referanse]}

En lærd mann

Sæmund Frode studerte i Frankrike.^{[trenger referanse]}

Han dro tilbake til Island i 1076. Der slo han seg så ned på ættegården Odde, hvor han grunnla et lærested eller en skole som ble videreført i lang tid.^{[trenger referanse]}

Sønnen Loft Sæmundsson og sønnesønnen Jón Loftsson videreførte Sæmund Frodes arbeid, men ikke som forfattere.^{[trenger referanse]}

Historieskriveren

Sæmund skrev et verk på latin om de norske kongenes historie fra Halvdan Svarte og til Magnus den gode. Sæmund la spesiell vekt på kronologien, noe som gjorde hans verk til et viktig referanseverk for andre. Verket er gått tapt, men er likevel brukt som kilde av andre middelalderforfattere, som:

• Diktet Nóregs konunga tal fra omkring 1190 har et sammendrag av Sæmunds arbeid i et langt dikt.
• Verket Historia Norvegiæ er skrevet i Norge på slutten av 1100-tallet, bruker trolig Sæmund som kilde.
• Sagaen til Theodoricus er skrevet i Norge på slutten av 1100-tallet. Han brukte kilden: Catalogus regum Norwagiensium - katalogen over de norske kongene. Dette kan være Sæmunds bok.
• Oddr Snorrasons saga Óláfs saga Tryggvasonar fra slutten av 1100-tallet, viser til Sæmund.
• Annalen Annalis Regiis eldste del som ferdigstilt omkring 1306, viser til Sæmund som kilde til en hendelse i 1047.

Sæmunds verk var nok tilgjengelig da Nóregs konunga tal ble skrevet på slutten av 1100-tallet. De yngre forfatterne kan ha brukt Sæmunds verk indirekte, men dette er usikkert. Informasjonen i Nóregs konunga tal er kortfattet, men fra Óláfs-sagaen til Odd Snorrason, som også nevner Sæmund, ser en at han skrev mye mer om de enkelte kongene. Også Fagrskinnas forfatter har kjent Sæmunds verk: B-håndskriftet av Fagrskinna bærer tittelen Nóregs konunga tal og kan være en oversettelse av tittelen på Sæmunds skrift (Catalogus regum Norwagiensium?).

Forfatterskapet til Den eldre Edda var tidligere tilegnet Sæmund, og verket ble derfor først omtalt som Sæmundar Edda. Dette regnes ikke lenger som sannsynlig.

Han var også en av forfatterne av Are Torgilsson Frodes Íslendingabók, og Are ga boken til ham da han var ferdig med å skrive den. Are refererer her til Sæmund Frode som rådgiver og forbilde.^{[trenger referanse]}

Politiker, prest og lovskriver

Det synes som om Sæmund på slutten av livet hadde gode forbindelser med erkebiskop Asser i Lund og den norske kongen Sigurd Jorsalfare. En indikasjon på denne forbindelsen er at sønnesønnen Jón Loptsson, som ble født i 1124, var et resultat av et ekteskap mellom Sæmunds sønn Loft og kongens søster Tora Magnusdatter, en frilledatter av Magnus Berrføtt. At Jón ble oppdratt i nærheten av kongens bosted i Konghelle i Båhuslen tyder på kongens aksept. Men det fantes også en annen forbindelse til Konghelle, da Sæmund var gift med datteren til Andres Brunsson som var prest der.

Sammen med biskop Gissur Isleivsson og lovsigemannen Markus Skeggjason stod han i spissen for å innføre tiende på Island i 1096-1097. Sæmund var blant de som redigerte den islandske kristenrett i 1130.^{[trenger referanse]}

Are Frode la frem sin første versjon av Íslendingabók for både Sæmund og de to islandske biskopene for at de skulle godkjenne den.^{[trenger referanse]}

Trollmann

Blant sine samtidige ble Sæmund høyt priset, men øyensynlig hadde han også fiender. I islandsk folkeminne ble Sæmund en legendeskikkelse, og fikk ry på seg for å være en trollkyndig mann: Nemandi ókunniga frœði – «lærte ukjent eller okkult kunnskap» – som en kilde uttrykker det. Ryktene om ham rett etter hans død synes å ha blitt satt sammen av de som var misunnelige på ham. Et av disse, en fortelling om at han fløy gjennom luften fra sin lærer, ble lagt inn i Gunnlaug Leifssons Jóns saga (ca. 1200). Fortellingen er et tidlig Faust-motiv om den lærde som selger sin sjel til djevelen i bytte for kunnskap.^{[trenger referanse]}

Sæmund Frode døde på ættegården Odde den 22. mai 1133.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Megaard, John, The Man who did not write the Edda. Sæmundr fróði and the Birth of Icelandic Literature, avhandling ved The 12th International Saga Conference. Bonn/Germany, 28th July – 2nd August 2003

Autoritetsdata