Gratulasjonskort: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Én sideversjon ble importert |
||
(Ingen forskjell)
| |||
Siste sideversjon per 27. feb. 2026 kl. 04:48
Gratulasjonskort er et kort med en hilsen man sender eller gir til andre ved spesielle anledninger. Dette kan være fødselsdag, bryllup, konfirmasjon, dåp eller lignende. Kortet symboliserer at avsenderen ønsker å gi en positiv og personlig hilsen til mottakeren i den aktuelle sammenhengen. Man legger ofte kortet i en konvolutt. Gratulasjonskort kan lages for hånd, skrives digitalt eller kjøpes ferdigtrykt.
Språkbruk og dialekter
På norsk skrives gratulasjonskort vanligvis på enten Bokmål eller Nynorsk, som er de to offisielle målformene i Norge.[1] Valg av målform kan være viktig i formelle sammenhenger, særlig i regioner hvor nynorsk står sterkt, som i deler av Vestlandet. I private gratulasjonskort brukes ofte en personlig språkstil, som også kan inneholde trekk fra lokale dialekter. Det finnes ingen faste regler for målform i slike kort, men offentlige instanser og organisasjoner følger som regel sine vedtatte språkprofiler.[2]
Et eksempel på målformsvariasjon i helsingar er den vanlige bursdagsteksten: «Gratulerer med dagen» (bokmål) og «Gratulera med dagen» (nynorsk).[3] Mange nynorskbrukere benytter også uttrykk som «Hjarteleg til lukke» i forbindelse med konfirmasjon, dåp eller bryllup.[4]
I håndskrevne kort og uformelle sammenhenger forekommer det ofte innslag av dialekt, særlig i Nord-Norge og Trøndelag. Uttrykk som «Hæppi børsdag» eller «Stor klæm frå oss» er eksempler på dette.[5] Slike uttrykk gir gjerne kortet en mer personlig og lokal tone.
I grunnskolen benyttes skriving av hilsener og lignende tekster som en del av nynorskopplæringen, for å fremme aktiv bruk av målformen i hverdagslige sjangre.[6] Dette gjelder både hovedmål og sidemål, avhengig av kommunens språkpolitiske tilknytning.
Språklige og kulturelle verdier knyttet til bruk av nynorsk i personlige kort blir ofte fremhevet av organisasjoner som Noregs Mållag og Aasentunet, som ser dette som et uttrykk for identitet og tilhørighet.[7]
Se også
Eksterne lenker
Referanser
- ↑ Språkrådet (2016). «Språket i det offentlege: Nynorsk og bokmål som likestilte målformer». Hentet 1. august 2025 fra https://www.sprakradet.no/Klarsprak/Artikler/Artikler/2007/Offentlege-ord---offentleg-sprak/
- ↑ Språkrådet. «Retningslinjer for språkbruk i offentleg sektor». Hentet 1. august 2025 fra https://www.sprakradet.no/Sprakhjelp/Skriveregler-og-grammatikk/Malform-i-offentleg-forvaltning/
- ↑ Aasentunet. «Formuleringar på nynorsk». Hentet 1. august 2025 fra https://www.aasentunet.no/artikkel/formuleringar-til-gratulasjonar/
- ↑ Allkunne. «Lykkønskningar på nynorsk». Hentet 1. august 2025 fra https://www.allkunne.no/framside/innhald/sprak/lykkeonskningar/33/105
- ↑ Norsk biografisk leksikon. «Dialektbruk i kvardagen». Hentet 1. august 2025 fra https://nbl.snl.no/dialektbruk
- ↑ Utdanningsdirektoratet. «Nynorsk som sidemål i grunnskulen». Hentet 1. august 2025 fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/nynorsk-i-skolen/
- ↑ Noregs Mållag. «Personleg språkbruk i kvardagen». Hentet 1. august 2025 fra https://www.nm.no/aktuelt/nynorsk-i-kvardagen/