Cary Grant

Cary Grant

Cary Grant fotografert i 1975
Foto: Allan Warren

Cary Grant (født Archibald Alexander Leach 18. januar 1904 i Bristol i England, død 29. november 1986 i Davenport i Iowa i USA) var en britisk-amerikansk skuespiller.

Tidlig liv

Grant vokste opp under fattige forhold. Han var enebarn (før han ble født hadde hans foreldre fått en sønn som døde som spedbarn) og hadde en forvirret og ulykkelig barndom. Hans mor, Elsie, ble innlagt på et sinnssykehospital da han var ni år gammel. Hans far (som senere hadde et forhold til en annen kvinne som han fikk en sønn med^{[trenger referanse]}) fortalte ham at moren var død, og først i 1935 fant han ut av at hun var i live og innlagt. Tretten år gammel rømte Grant hjemmefra og slo seg sammen med en omreisende akrobattropp; han opptrådte som akrobat og gikk på stylter. Han kom til USA i 1920 og fikk arbeid som badevakt på Coney Island i New York.^{[trenger referanse]}

Karriere

I 1923 vendte Grant tilbake til England der han begynte å opptre i musikalkomedier. Han ble oppdaget av Arthur Hammerstein som tok ham med til New York og gav ham en rolle i musikalen Golden Dawn. Grant fortsatte sin karriere på Broadway i noen år.^{[trenger referanse]}

Grant startet filmkarrieren med krim- og dramafilmer som Den blonde Venus (1932) og She Done Him Wrong (1933). Senere ble han kjent for sine roller i romantiske komedier og screwballkomedier som Hvor har du vært i natt? (1937), Det ordner seg nok (1938), Siste sensasjon (1940), En nydelig historie (1940), Arsenikk og gamle kniplinger (1944) og Jeg var en mannlig krigsbrud (1949). Han ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolletolkningene sine i Bare to (1941) og None But the Lonely Heart (1944).^{[trenger referanse]}

I 1940- og 1950-årene spilte Grant i fire filmer regissert av Alfred Hitchcock: Mistanke (1941), Notorious (1946), Tyv fanger tyv (1955) og Med hjertet i halsen (1959). Mot slutten av karrieren ble Grant kritikerrost for sine romantiske hovedroller og ble nominert til fem Golden Globe-priser, inkludert for filmene Indiskret (1958), med Ingrid Bergman, Kyss meg på mandag (1962), med Doris Day, og Charade – Hvem svindler hvem? (1963), med Audrey Hepburn.^{[trenger referanse]}

Grant fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1960 og ble belønnet med en æres-Oscar i 1970. I 1999 ble han kåret til tidenes nest største mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet, kun slått av Humphrey Bogart.

Filmografi

• 1932 – Natten er vår
• 1932 – Sinners in the Sun
• 1932 – Singapore Sue (kortfilm)
• 1932 – Merrily We Go to Hell
• 1932 – Natt over Tunis
• 1932 – Den blonde Venus
• 1932 – Hot Saturday
• 1932 – Madame Butterfly
• 1932 – Hollywood on Parade (kortfilm)
• 1933 – She Done Him Wrong
• 1933 – Woman Accused
• 1933 – The Eagle and the Hawk
• 1933 – Gambling Ship
• 1933 – Jeg er ingen engel!
• 1933 – Alice i Eventyrland
• 1934 – Thirty Day Princess
• 1934 – Born to Be Bad
• 1934 – Kiss and Make Up
• 1934 – Ladies Should Listen
• 1935 – Hans verdensberømte hustru
• 1935 – Wings in the Dark
• 1935 – To menn møtes
• 1935 – Pirate Party on Catalina Isle (kortfilm)
• 1935 – Sylvia Scarlett
• 1936 – The Amazing Quest of Ernest Bliss
• 1936 – Big Brown Eyes
• 1936 – Suzy
• 1936 – Wedding Present
• 1937 – Forelsket
• 1937 – Det spøker i byen
• 1937 – Corner i gull
• 1937 – Hvor har du vært i natt?
• 1938 – Det ordner seg nok
• 1938 – Glimmer
• 1939 – Gunga Din
• 1939 – Bare engler har vinger
• 1939 – Bare i navnet
• 1940 – Siste sensasjon
• 1940 – Min favoritthustru
• 1940 – The Howards of Virginia
• 1940 – En nydelig historie
• 1941 – Bare to
• 1941 – Mistanke
• 1942 – Hele byen sladrer
• 1942 – Once Upon a Honeymoon
• 1943 – Mr. Lucky
• 1943 – Destination Tokyo
• 1944 – Once Upon a Time
• 1944 – Road to Victory (kortfilm)
• 1944 – None But the Lonely Heart
• 1944 – Arsenikk og gamle kniplinger
• 1946 – Without Reservations
• 1946 – Night and Day
• 1946 – Notorious
• 1947 – Jeg så ham først
• 1947 – Biskopens kone
• 1948 – Bygg og bli gær'n
• 1948 – Every Girl Should Be Married
• 1949 – Jeg var en mannlig krigsbrud
• 1950 – Crisis
• 1951 – People Will Talk
• 1952 – Der det er hjerterom
• 1952 – Apestreker
• 1953 – Å, for en brud
• 1955 – Tyv fanger tyv
• 1957 – Stevnemøtet
• 1957 – Stolthet og lidenskap
• 1957 – Flåten er i by'n
• 1958 – Indiskret
• 1958 – Houseboat
• 1959 – Med hjertet i halsen
• 1959 – Operasjon Underskjørt
• 1960 – Gresset er grønnest
• 1962 – Kyss meg på mandag
• 1963 – Charade – Hvem svindler hvem?
• 1964 – Den store ulven kaller
• 1966 – Gå, ikke løp

Eksterne lenker

• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata

Autoritetsdata